Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Stipendiater og postdoktorer – rett til forlengelse

Brev fra Forskerforbundet til Kunnskapsdepartementet om stipendiater og postdoktorers rett til forlengelse – behov for avklaring av forskrift.

Kunnskapsdepartementet

Deres ref: Vår ref: 106983/1 Vår dato: 08.05.2014

Stipendiater og postdoktorers rett til forlengelse ifølge forskriften – fem punkter til avklaring og et forslag til endring

Forskerforbundet får stadig henvendelser om gjeldende rettigheter om forlengelse for stipendiater og postdoktorer. Dette reguleres særlig av Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, § 2-3:

(1) Med unntak for vitenskapelige assistenter skal permisjoner de ansatte har krav på etter lov eller tariffavtale, ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden. Det samme gjelder for sentrale lederverv i nasjonale organisasjoner for disse stillingene

Dette er relativt klart og forståelig. Det som volder både stipendiatene og institusjonene en del usikkerhet, bry og problemer er femte ledd i samme paragraf, som tilsynelatende kommer som en begrensning i retten til forlengelse:

(5) Fravær som skal gi grunnlag for forlengelse, må utgjøre minst to sammenhengende uker.

Språklig og muligens juridisk henger disse to leddene ikke godt sammen. Tid som ikke skal medregnes i ansettelsesperioden som følge av lovhjemlet permisjon, kan i prinsippet ikke gjøres til en vurderingssak om grunnlag for forlengelse. Det kan virke som om dette femte leddet som omtaler «fravær», ikke er myntet på lovhjemlede permisjoner, men på sykefravær, som ellers ikke er nevnt i forskriften.

1. Det første vi vil be Kunnskapsdepartementet om, er derfor en avklaring av hva som her forstås med «permisjoner» og om femte ledd kommer som en begrensning av stipendiater og postdoktorers rett til forlengelse også ved lovhjemlede permisjoner.

Det er tydelig at forskriftens bestemmelser her og flere andre steder er ment å sikre stipendiatene «tre år med rein forskerutdanning» (jf 1-3 (3)). Det vil derfor være i strid med denne intensjonen om lovhjemlede permisjoner/fravær som ikke er sammenhengende i minst 14 dager, men som i sum kan utgjøre langt mer i løpet av en åremålsperiode, ikke skulle gi grunnlag for forlengelse. For enkelte tilfellers skyld er dette et spørsmål om hvordan man vil definere og praktisere unntaksbestemmelsen knyttet til sammenhengende tid., eks. når det kommer til «ammefri» og gradert sykemelding. De fleste ser ut til å praktisere det dithen at stipendiaten får tillagt den samlede tiden vedkommende er fraværende, men dette er dessverre ikke en selvfølge overalt. Enkelte arbeidsgivere har henvist til at fraværet ikke har vært sammenhengende i mer enn 14 dager og dermed ikke gir grunnlag for forlengelse. Andre gir bare forlengelse for det som går ut over to uker til sammen.

2. Vi vil derfor også be departementet klargjøre hvordan «sammenhengende» skal forstås i tilfeller der permisjonen/sykemeldingen i tid er sammenhengende i lenger enn 2 uker, men hvor man ikke er sammenhengende fraværende fra arbeidet.

Det neste momentet vi vil ta opp er knyttet til fravær som opplagt ikke er sammenhengende i mer enn to uker, men som samlet utgjør mer enn 14 dager i løpet av åremålet. Det gjelder særlig egen og barns sykdom. Mange stipendiater og postdoktorer er også småbarnsforeldre, og det resulterer ofte i en god del sykdom, både for foreldre og barn. Man har inntil 24 dager i året til egenmeldt sykefravær og 10-15 dager (avhengig av antall barn) til å ta seg av syke barn. For mange utgjør dette sykefraværet i realiteten også et månedsverk eller mer hvert år. Dette gir normalt institusjonene ingen forlengelse for. Det er i dag pliktig rapportering til arbeidsgiver om denne formen for fravær og den føres gjerne rett inn i institusjonens verktøy for arbeidstidsregistrering. Det er dermed ikke noe teknisk til hinder for også å gi stipendiater og postdoktorer rett til forlengelse for denne typen korttidsfravær.

3. Vi vil derfor be om en avklaring på om departementet mener korttidsfravær som følge av sykdom og omsorg for syke barn – som ikke er sammenhengende i 14 dager, men i sum utgjør mer enn to uker – skal gi grunnlag for forlengelse eller ikke.

Vi har også fått henvendelse fra en stipendiat som ganske ofte ble kalt inn til tjeneste som meddommer, en borgerplikt hun ikke engang har mulighet til å si fra seg, men noe universitetet ikke ville gi forlengelse for. Det virker i strid med forskriftens intensjon dersom vedkommende ikke skulle få forlengelse for den tiden hun utfører en lovpålagt plikt som meddommer, selv om hver sak ikke normalt er to sammenhengende uker. Det samme vil gjelde for kortere heimevernsøvelser og lignende som en del av verneplikten.

4. Vi vil derfor også spesielt be om en avklaring på om departementet mener korttidsfravær av denne typen, som følger av norsk borgerplikt – som ikke er sammenhengende i 14 dager, men i sum utgjør mer enn to uker – skal gi grunnlag for forlengelse eller ikke.

Ettersom forskriften er så vidt uklar på dette punktet, og dagens praksis både fører til forskjellsbehandling fra institusjon til institusjon og også har uheldige konsekvenser for enkelte typer fravær, vil vi samtidig be departementet om en tilføyelse til 2-3(5), som vi mener er i tråd med intensjonen om å gi alle stipendiater en noenlunde lik og tilmålt tid til å gjennomføre forskerutdanningen.

Forslag til endring av Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, § 2-3(5) (våre tillegg i fete typer):

(5) Fravær som skal gi grunnlag for forlengelse, må normalt utgjøre minst to sammenhengende uker. Dokumenterte korttidsfravær hjemlet i lov og avtaleverk gir grunnlag for forlengelse dersom fraværet samlet tilsvarer minst to uker.

Til sist vil vi også peke på at det er høyst ulik praksis vedrørende beregning av ferier og tillegg for dette etter fødselspermisjon. Ved de fleste institusjoner har man praktisert at feriene kommer til fratrekk for forlengelsen. Det betyr at en kvinne med ett års fødselspermisjon kun får 10 mnd og 3 uker i forlengelse. Dette oppfattes som urettferdig og diskriminerende.

5. Vi vil derfor til sist be om en avklaring på om ferier skal komme til fratrekk i forlengelsesperioden.

Med vennlig hilsen

Forskerforbundet
Sigrid Lem
generalsekretær

Jon Iddeng
fagpolitisk avdelingsleder
Telefon: 21 02 34 22

  • Del denne siden: