Statsbudsjettet for 2015 – notat til KUF-komiteen

Kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2015

Det vises til Prop. 1 S (2014-2015) med forslag til statsbudsjett for 2015.

Forskerforbundet er svært kritisk til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2015 innfører en reform for å avbyråkratisere og effektivisere alle offentlige virksomheter uavhengig av hvilke aktiviteter som utføres. Effektiviseringen er satt til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet og det trekkes ut 1,4 mrd. kroner i 2015. Universitets- og høyskolesektoren har vist stor produktivitetsøkning over flere år, instituttsektoren har drevet effektivisering enda lengre og ABM-sektoren har vært gjennom en konsolideringsprosess. Det synes underlig at effektivitetskutt ikke er mer forankret i virkeligheten ved institusjonene. Undervisning og forskning kan ikke uten videre underlegges en slik effektivitetsmal. Kvalitet koster – og dette forslaget vil gi dårligere kvalitet på FoU-aktiviteten og undervisning i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og ABM-sektoren. Forskerforbundet mener kuttet må reverseres slik at FoU-aktiviteter og utdanning skjermes. Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å følge opp tidstyvprosjektet.

Forskerforbundet støtter ikke regjeringens forslag om å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS. Det strider mot gratisprinsippet i høyere utdanning, og fører i verste fall til at Norge går glipp av talenter som bidrar til positivt studiemiljø og gode forskningsresultater. Når den reduserte bevilgningen på 80,5 mill. kroner i tillegg fordeles flatt på alle institusjoner fremstår dette bare som et kamuflert kuttforslag som medfører at UH-sektoren får et samlet kutt som mer enn spiser opp effekten av den resultatbaserte undervisningskomponenten (RBU). Forrige gang det skjedde ble det omtalt som et hvileskjær.

Oppsummering av forbundets kommentarer:

• Reverser kuttet på 0,5 % slik at FoU-aktivitet og utdanning skjermes.
• Reverser forslaget om å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS.
• RBO styrkes med 100 mill kroner og ordningen gjøres fra 2016 om til en åpen ramme der økt forskningsaktivitet fører til økte bevilgninger.
• Vi etterlyser en avklaring på om regjeringen står fast på at midlertidigheten i UH-sektoren skal reduseres.
• Avsett 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Gjør Norge best i Norden på forskningsinnsats!

Det er positivt at Regjeringen tallfester målet om at den offentlig finansierte forskningen skal opp på 1 % av BNP innen 2019-2020. Den offentlige forskningsinnsatsen anslås av regjeringen å være 2,35 mrd. kroner unna forskningsmålet på 1 prosent i 2015 og Forskerforbundet forventer at den videre opptrappingen frem mot 2019 legges inn i langtidsplanen.

Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt.

Forskerforbundet foreslår derfor at Norge må sette seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats. Hovedutfordringen for å nå målet er at nivået på forskningsinnsatsen i næringslivet i Norge er lavere enn i de øvrige nordiske land. For å kunne nå målsettingen om en forskningsinnsatsen på 3% av BNP innen 2030 er det derfor nødvendig at det offentlige i en periode står for 1,5%. Den videre opptrappingen av den offentlige forskningsinnsatsen legges inn i langtidsplanen for perioden 2019 til 2030. Vi er overbevist om at det ikke er mangel på gode formål ressursen kan investeres i.

Langsiktig grunnleggende forskning

Forslaget om å styrke FRIPRO er positivt og vil bidra til å øke innvilgelsesprosenten til FRIPRO som var 7 % av antall innsendte søknader på forskerprosjekt i 2013. Dette indikerer at Norge går glipp av mye god forskning.

Den resultatbaserte finansieringen (RBO) fikk en etterlengtet styrking på 100 mill. kroner i Solberg-regjeringens tilleggsproposisjon for statsbudsjett i 2014. Dette følges ikke opp i forslaget til statsbudsjett for 2015 slik flere i sektoren har etterlyst. Det er nødvendig med videre styrking for å bringe rammen for RBO mer i balanse med produktivitetsveksten i UH-sektoren. Vi foreslår derfor at RBO styrkes med ytterligere 100 mill. kroner og at ordningen fra 2016 gjøres om fra en lukket pott til en åpen ramme der økt forskningsaktivitet fører til økte bevilgninger. Styrking av RBO vil gi økt handlingsrom for institusjonene og bidra til økt kvalitet.

Styrk basisbevilgningene til instituttsektoren

Forskerforbundet er positiv til styrkingen av STIM-EU som er en viktig forbedring av instituttsektorens mulighet til å delta i Horisont 2020.

I tråd med hva vi skrev i innledningen mener Forskerforbundet at kravet om 0,5 % effektivisering av instituttsektoren må reverseres. I instituttsektoren er administrasjonene kuttet til et minimum og mange administrative oppgaver utføres allerede av vitenskapelig tilsatte.

Norske forskningsinstitutters basisbevilgning varierer, men utgjør i gjennomsnitt 11 % av instituttenes omsetning. Samtidig mottar instituttsektoren i andre land i gjennomsnitt 25-50% basisbevilgning. Videre har det over tid utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget, og det blir stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ansatte i sektoren ønsker vi å formidle at situasjonen er alvorlig. Det er derfor behov for å øke basisfinansieringen til forskningsinstituttene. Vi etterlyser en gjennomgang av basisbevilgningene til forskningsinstituttene for å sikre forskerne tid til faglig utvikling, og for å sikre instituttene likere vilkår med institutter i andre land.

Midlertidig tilsetting

Forskerforbundet er urolig over det som kan se ut til å være nye signaler om midlertidig tilsetting i UH-sektoren i statsbudsjettet. Tidligere var det i omtalen av midlertidighet i statsbudsjettet et uttalt politisk mål at bruken av midlertidighet skal ned. Det er nå borte og det er bekymringsfullt i en sektor der midlertidigheten ligger langt over norsk arbeidsliv forøvrig. I akademia sikrer fast tilsetting forskernes akademiske frihet og samfunnets tillit til at forskningen skjer på en kritisk og uavhengig måte. Vi etterlyser derfor en avklaring på om regjeringen står fast på at midlertidigheten i UH-sektoren skal reduseres.

Iverksett tiltak for at forskningsplikten lar seg løse i normalarbeidstiden

Vitenskapelig tilsatte ved universiteter og høyskoler opplever at det ikke er tid til å gjøre forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) innenfor rammen av normal arbeidstid. Dette er påvist flere ganger og senest gjennom en kartlegging som Arbeidsforskningsinstituttet leverte våren 2012 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Forskerforbundet mener det er på tide å begynne arbeidet med å finne tiltak som kan løse problemet med at de ansatte ikke får tid til å utføre forskningsplikten innenfor alminnelig arbeidstid. Vi foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder   

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

Kopi:  

Finanskomiteen
Kunnskapsdepartementet