Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2016

Forskerforbundets innspill til forslag til statsbudsjett for 2016.

Finansdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Kulturdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Statsministerens kontor

Deres ref:     Vår ref: 114125/2    Vår dato: 25.11.2014

Innspill til statsbudsjett 2016

Regjeringen la i januar fram sju punkter som skulle være førende for dens arbeid innen forskning og høyere utdanning de neste fire årene. Forskerforbundet etterlyser i denne sammenheng hvordan regjeringen har tenkt å følge opp punktet «Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling.». Arbeidsvilkårene for mange vitenskapelig tilsatte preges av lite tid til forskning innenfor normal arbeidstid, for lite midler til drift og utstyr, økende avhengighet av eksterne midler og lange karrierer i midlertidige tilsettinger. Forskerforbundet bidrar gjerne i arbeidet med oppfølging av dette punktet.

Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Regjeringen har tallfestet opptrappingsmålet for forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030. Samtidig er Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Det er ingen grunn til at vi skal være dårligst i Norden. Forskerforbundet foreslår derfor at Norge må sette seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats. Det er nødvendig å starte arbeidet nå. Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030.

Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett for 2015 å innføre en reform for å avbyråkratisere og effektivisere offentlig virksomhet. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett trekkes det ut 1,4 milliarder kroner i 2015. Forskerforbundet mener imidlertid det blir feil å betrakte undervisning og forskning som byråkrati og underlegge disse aktivitetene slike effektiviseringskrav. Kvalitet koster – og dette forslaget vil medføre dårligere kvalitet på forskning og undervisning. Forskerforbundet forventer derfor at forsknings- og kunnskapssektoren unntas fra dette kravet.

Forskerforbundets hovedforslag:

  • Reduser den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år
  • RBO må styrkes med 100 mill kroner. Ordningen må på sikt endres slik at den ikke lenger er et nullsumspill innenfor en lukket ramme.
  • Hev grunnbevilgningene til forskningsinstituttene til minst 20 % for å sikre instituttene like vilkår som andre europeiske institutter innen EUs konkurransearena og for å sikre forskerne tid til faglig utvikling.

Kvalitet i høyere utdanning

Iverksett tiltak for at forskningsplikten lar seg løse i normalarbeidstiden

Arbeidsforskningsinstituttet la i januar 2012 frem en tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Undersøkelsen viser at de ansatte i gjennomsnitt arbeider nesten åtte timer mer i uken enn den øvre grensen i arbeidsmiljøloven og at forskningen i stor grad må utføres utenfor normalarbeidsdagen. Undersøkelsen stadfester tidligere funn av NIFU som har gjort tilsvarende undersøkelser.

Forskerforbundet mener det er på tide å begynne arbeidet med å finne tiltak som kan løse utfordringene. Vi vet dessuten at midlertidigheten er høy og lønnsutviklingen for vitenskapelig ansatte i offentlig sektor har vært betydelig svakere enn blant andre ansatte med lang utdanning både i statlig og privat sektor. Vi er derfor bekymret for rekrutteringen til sektoren og om regjeringens mål om høyere kvalitet og verdensledende forskningsmiljøer vil la seg realisere.

Vi foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser

Det er nødvendig å gjenopprette balansen mellom antall fullfinansierte studieplasser i grunnbevilgningen og det faktiske studentantallet på institusjonene. De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og mulighetene til å utføre god undervisning og forskning. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 % av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 % finansiering. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 2 mrd kroner. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. Vi foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år.

Vi foreslår at det bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene for å sikre de ansatte mer tid til FoU.

Avsett omstillingsmidler til SAKS-prosessen

Arbeidet med ny struktur i UH-sektoren er godt i gang og det vil etter alt å dømme bli iverksatt sammenslåinger og større strukturelle endringer i løpet av 2015-16. Vi vet at slike omstillinger er krevende og kostbare for institusjonene og de ansatte. Det er derfor nødvendig å bevilge omstillingsmidler slik at endringene blir minst mulig belastende for de ansatte, og ikke belaster institusjonenes økonomi. Bare slik vil det være mulig for de ansatte å opprettholde kvaliteten på utdanningene og forskningen.

Vi foreslår at det avsettes 100 mill kroner i omstillingsmidler til universitets- og høyskolesektoren over kap 260.

Bygg og infrastruktur

Riksrevisjonen har vist at 40 % av bygningsmassen ved selveiende institusjoner i Universitets- og Høgskolesektoren er i dårlig stand. Regjeringen bevilget 85 millioner kroner til oppgradering av bygg ved selveiende institusjoner i budsjettet for 2015 og planlegger med to bygg i langtidsplanen som ble fremlagt høsten 2015. .

Det er en start, men beskjedent med tanke på det dokumenterte behovet for bygg og vedlikehold og utstyr. Vi forventer at Regjeringen i statsbudsjett for 2016 har en mer konkret og planmessig tilnærming til hvordan de dokumenterte behovene skal dekkes. Når behovene er så store kan det ikke tas på et år, men må legges i en prioriteringsliste i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og følges opp i de årlige statsbudsjettene.

Lærerløftet

Regjeringen vil i satsingen «Lærerløftet» blant annet trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, på sikt innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning og gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at 10 000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år. I tillegg skal lærerutdanningen gjøres om til en femårig mastergradsutdanning.

Forskerforbundet støtter målsettingene men gjennomføring av dette krever at kapasiteten ved universitetene og høyskolene dimensjoneres opp i tråd med den økte etter- og videreutdanningen av lærere slik at institusjonene får forutsigbare rammer å planlegge aktiviteten etter. EVU til lærere må organiseres innenfor den ordinære lærerutdanningen for å sikre kvaliteten på tilbudet.

Etablering av femårig mastergradsutdanning krever at lærerutdanningene gis mulighet for kompetanseoppbygging slik at de kan få på plass. Særlig de mindre lærerutdanningene har små fagmiljøer med begrenset spisskompetanse. Antall ansatte med doktorgrad og høyere kompetanse er begrenset, og det vil ta tid og være ressurskrevende å foreta den nødvendige styrkingen av kompetansen til dagens faglige ansatte. Utvikling av mastergrader vil kreve utbygging av forskningsmiljøer for å gi studentene en tilfredsstillende forskningsforankring. Tilsetting av flere ansatte med dosent- og professorkompetanse vil også stille krav til utbygging av forskningsmiljøer samt tid og ressurser til forskning.

Vi foreslår at det avsettes 75 mill kroner på kap 260 Universiteter og høyskoler til tiltak for gjennomføring av lærerløftet innen høyere utdanning.Lanser et krafttak for kunnskap

Gjør Norge best i Norden på forskningsinnsats!

Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt.

Forskerforbundet foreslår derfor at Norge må sette seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats. Det er nødvendig å starte arbeidet nå. Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030.

Styrk den langsiktige grunnleggende forskningen

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål, må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Dette gjøres best ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstitusjonene og ved å styrke FRIPRO i Forskningsrådet.

Innvilgelsesprosenten til FRIPRO er bare 7% av antall innsendte søknader på forskerprosjekt i 2013. Dette indikerer at Norge går glipp av mye god forskning. Det er derfor gode grunner til å øke volumet til FRIPRO vesentlig og Forskerforbundet foreslår derfor at post 52 på Kap 285 innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett økes med 100 mill. kroner uten føringer.

Forskerforbundet er kritisk til at RBO er en ren omfordeling mellom institusjonene innenfor en lukket ramme fordi det medfører usikkerhet for institusjonene og svekker koblingen til oppnådde resultater. Forskerforbundet mener at RBO må styrkes med 100 mill kroner samtidig som ordningen endres slik at den ikke lenger er et nullsumspill innenfor en lukket ramme.

Regjeringens ambisjoner om betydelig økt tilslagsrate for norske virksomheter i EUs rammeprogram (Horisont 2020) vil kreve økt innsats i å knytte seg til internasjonale nettverk og samarbeid med næringsliv. Dessuten vil investeringer i administrasjon og søknads/prosjektutforming nødvendigvis være høye innledningsvis. Regjeringen må være en pådriver i å få ned byråkratiet rundt EUs rammeprogram og samtidig sørge for at institusjonene er best mulig finansiert og rustet for å kunne bruke tid og ressurser til møysommelig søknads og prosjektarbeid. Dette løses antagelig best ved en øremerket økning i rammebevilgningene.

For å stimulere til økt deltakelse i Horisont 2020 foreslår Forskerforbundet at det etableres en ordning for gode og støtteverdige prosjekter som ikke når helt opp i konkurransen. En ordning som utløser støtte fra en nasjonal pott for de beste prosjektene. Dette vil både stimulere flere til å søke, samt gi faglig gevinst ved at arbeidet med søknaden likevel vil bli nyttiggjort i et videre faglig arbeid. Vi foreslår at det i første omgang avsettes 25 mill. kroner til dette over Kap 281, post 50 på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Rammevilkår for instituttsektoren

Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttene fyller en viktig funksjon både som forskningsbasert rådgivning til forvaltningen samt som leverandør av anvendt forskning. Det er imidlertid grunn til bekymring for arbeidsvilkårene for ansatte ved instituttene. Instituttene konkurrerer med andre institutter, med konsulentselskaper og i økende grad også med universitets- og høyskolesektoren. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget. Samtidig blir det stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. For å redusere akkvisisjonsarbeidet foreslår vi at anbudsgrensen for offentlig innkjøp av FoU-oppdrag heves til 1 mill. kr.

Dersom det er ønskelig med en levedyktig instituttsektor er det helt nødvendig å styrke grunnbevilgningene. Forskerforbundet foreslår at det foretas en gjennomgang av grunnbevilgningene til forskningsinstituttene for å sikre økonomiske rammevilkår som gir en sunn instituttsektor som kan gi de ansatte tid til faglig utvikling.

Forskerforbundet foreslår det opprettes et eget program i Forskningsrådet forbeholdt instituttsektoren til å nyttiggjøre de store mengdene data som i dag ikke blir brukt til annet enn å skrive rapporten til oppdragsgiver. Her ligger en uutnyttet kilde til god og nyttig forskning som må utnyttes. Forskerforbundet foreslår at det kap 285 på Kunnskapsdepartementets budsjett styrkes med 50 mill kroner til dette formålet.

De private instituttene må sikres en rammebevilgning som gjør det mulig for dem å konkurrere om EU-midler på linje med andre europeiske institutter. Det er et stort tankekors når vårt EU-lokomotiv Sintef antyder at de ikke lenger har økonomi til å involvere seg i så mange EU-prosjekter. STIM-EU er foreslått styrket med 85 mill kroner i budsjettet for 2015 og vi foreslår at det trappes opp ytterligere 100 mill kroner i 2016.

Stimuler til økt FoU-innsats i næringslivet

Den viktigste forklaringen på den relativt lave forskningsinnsatsen i Norge er at næringslivet investerer mindre i forskning. Norge er et høykostland og må konkurrere på kunnskap og produktivitet dersom vi skal sikre fremtidig velferd og verdiskaping. Næringslivet og offentlig sektor forstått som helsevesenet og kommunene bør derfor stimuleres til økt investering og nysatsing i forskning og innovasjon for å mobilisere en bred innsats for å løse samfunnsordninger og forsvare konkurransekraften.

Forskerforbundet vil også foreslå at Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA-programmet i Forskningsrådet styrkes med 50 mill kroner. Dette er en åpen konkurransearena hvor prosjekter fra ulike bransjer konkurrerer. I dag blir svært mange gode prosjekter avvist på grunn av stramme budsjettrammer.

Nærings-ph.d. er et målrettet tiltak for å gjøre norsk næringsliv mer kunnskapsbasert, kjennetegnet ved at kandidatenes arbeid er eksplisitt knyttet til foretakenes kjerneaktivitet. For 2014 ble det etter modell av nærings-ph.d. opprettet en Offentlig sektor ph.d. Forskerforbundet foreslår at ordningene samlet styrkes med ytterligere 50 nye prosjekter.

Rammevilkår for arkiv- og museumssektoren – tid til faglig utvikling

Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. De ansatte ved museene må sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Dersom museene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle.

Forskerforbundet har kartlagt medlemmenes adgang til å drive FoU-arbeid i museumssektoren og tilbakemeldingene er entydige. Museumssektoren har store utfordringer når det gjelder å sikre de faglige ansatte adgang til å drive faglig utvikling.

Et eksternt FoU-utvalg har påpekt det samme – Kulturdepartementet har store muligheter til å utvikle sitt FoU-engasjement. Forskerforbundet støtter derfor forslaget om å opprette et senter for kultursektorforskning i samarbeid med NFR.

I tillegg til å opprette et senter, mener Forskerforbundet at det er nødvendig å opprette ett eget program i Forskningsrådet for museumssektoren. Dette for å sikre faglig ansatte i museene mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid.

Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at det settes av 50 mill kroner til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter på Kap 328 hos Kulturdepartementet.

Styrk arbeids- og forskningsvilkårene til feltarkeologene

Den lovpålagte forvaltningsarkeologien i Norge gjennomføres for en stor del av midlertidig ansatte arkeologer, ofte på korte kontrakter. Det er Klima- og Miljødepartementet og Riksantikvaren som forvalter kulturminneloven og lager retningslinjer for arbeidet. Det legges ikke inn ressurser til forskning, formidling og videre oppbevaring av kulturminnene eller opplæring av ansatte. Resultatet er dårligere kvalitet på kulturminnevernet, lite forskning på funnmaterialet og dårlige arbeidsvilkår for feltarkeologene.

Det er behov for tiltak som sikrer arbeids- og forskningsvilkårene til feltarkeologene. Forskerforbundet foreslår derfor at det på Kap 1429 over Miljøverndepartementets budsjett avsettes 20 mill. kroner til forskning og formidling på det forvaltningsarkeologiske funnmaterialet, til fordeling blant forvaltningsvirksomhetene som en fast andel av tiltakshavers bidrag (beløpet utgjør ca. 10 % av de årlige budsjettene tiltakshaver belastes for).

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder       

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

Kopi:
KUF-komiteen
Unio
Universitets- og høyskolerådet
Norges forskningsråd
Norsk studentorganisasjon

  • Del denne siden: