Endringer i arbeidsmiljøloven

Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endring av arbeidsmiljøloven – Forskerforbundets kommentarer

Arbeidsmiljøloven er den største og viktigste vernelov i arbeidslivet, og en så omfattende revisjon som departementet legger opp til, må derfor få en god og grundig behandling. Siden fagforeningene arbeider daglig med problemstillinger i tilknytning til loven, og gjennom en årrekke har opparbeidet seg en betydelig innsikt både av praktisk og juridisk karakter, er det viktig at fagforeningenes synspunkter og innspill blir betydelig vektlagt i den videre prosessen.

For Forskerforbundets vedkommende er det viktig at de forslagene som fremmes er godt forankret i forskning på bla. arbeidsmiljø og helse. Dessverre virker det som om flere av forslagene er mer preget av synsing og antakelser. Begrepet fleksibilitet er en gjenganger, men hva departementet mener med begrepet er uklart.

I det følgende kommenterer vi de fleste endringsforslagene. Siden midlertidig ansettelse er et tema som Forskerforbundet er sterkt engasjert i, vil hovedvekten bli lagt på forslagene som omhandler midlertidig ansettelse.

Tidsaspektet

Utredningsinstruksens minstekrav til høringsfrist er 3 måneder. Høringsnotatene ble sendt ut i begynnelsen av sommerferien. I praksis vil dette innebære at høringsfristen er blitt kortet ned med en måned, og kan gi inntrykk av at regjeringen mener det haster med å få igjennom forslagene. Forskerforbundet synes at Unio bør påpeke dette i sitt høringssvar.

Midlertidig ansettelse

Gjeldende rett:

Dagens hovedregel i arbeidsmiljølovens §14-9 er fast ansettelse med mindre arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. I tillegg er det lovlig å tilsette i vikariat, på arbeidsmarkedstiltak og i såkalt praksisarbeid. Det er også adgang til å tilsette midlertidig i forskningsarbeid dersom det inngås tariffavtale om dette med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. Slik tariffavtale har Forskerforbundet lenge hatt med Abelia/NHO for stipendiater og postdoktorer, og 2. september 2014 ble likelydende avtale inngått med Spekter.

Departementets forslag:

Forslag om adgang til midlertidig tilsetting i 9 evt. 12 måneder uten vilkår, men med begrensninger for å hindre misbruk gjennom ulike alternative forslag:

• Det bør ikke være adgang til å ansette arbeidstaker midlertidig flere ganger etter hverandre for å utføre samme arbeid (utover 9 ev. 12 måneder).
• Det bør heller ikke være adgang til å erstatte en midlertidig ansatt med en annen midlertidig ansatt for å utføre samme arbeid.
• Karantene for forlenget midlertidig ansettelse på dette grunnlag for bedriften (9 eller 12 måneder).
• Dagens adgang består (eksempel: ved tidsbegrensede oppgaver eller i vikariat).
• Skal retten til fast ansettelse etter fire år omfatte flere grunnlag for midlertidig ansettelse eller kortes ned?

I tillegg ønsker departementet å endre aml §14-9 fra «når arbeidets art tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten» til «når arbeidsoppgavene er av tidsbegrenset varighet».

Departementets begrunnelse er ønsket om i større grad å likestille kommunale og private ansatte med statsansatte hvor adgangen til midlertidig tilsetting etter tjenestemannsloven er videre enn etter dagens arbeidsmiljølov. Departementet begrunner også forslaget i hensynet til fleksibilitet, samt hensynet til utsatte grupper. For øvrig mener departementet at begrensningene med karantenetid og forbudet mot å erstatte en midlertidig tilsatt med en ny midlertidig tilsatt, demmer opp for misbruk. Dessuten vurderer departementet spørsmålet om en mulig nedkorting av gjeldende fireårsregel for å få fast ansettelse, samt omfanget av bestemmelsen.

Her følger Forskerforbundets kommentarer og vurderinger:

Forholdet til tjenestemannsloven

Endringen vil gjøre det enklere å tilsette midlertidig i privat og kommunal sektor. Med en middels beskyttelse mot oppsigelse og en vid adgang til midlertidige ansettelser, vil det totale stillingsvernet bli relativt lavt i kommunal og privat sektor. I statlig sektor er det et sterkere vern mot oppsigelse, som til en viss grad skal kompensere for den vide adgangen til å tilsette midlertidig.

Den høye andelen av midlertidighet er et problem i staten. Med de foreslåtte endringene vil dette problemet, etter vår oppfatning, overføres til kommunal og privat sektor.

Tall fra SSB for 2013 viser at universitetene hadde 14,3% midlertidig tilsatte blant teknisk/administrativt personell. Tilsvarende tall for vitenskapelig ansatte var 18,3%, og da var ikke kvalifiseringsstillinger som stipendiat og postdoktor inkludert. I arbeidslivet for øvrig er andelen midlertidig tilsatte 9,3% av arbeidsstyrken. Samme tall foreligger også for de private høgskolene. Med den foreslåtte lovendringen frykter vi at tallet for midlertidig ansatte i privat og kommunal sektor vil øke betydelig.

En av de medlemsgruppene i Forskerforbundet som sliter mest med en høy andel av midlertidighet, er arkeologene hvor kun en tredjedel er fast ansatt. Dette fordi de fleste arkeologene tilsettes på nye kontrakter ved hvert oppdrag. Vi er redd for at dette problemet også vil vokse for arkeologer i kommunal og privat sektor om de nye reglene blir vedtatt.

Hensynet til fleksibilitet

Departementet begrunner regelen med hensynet til virksomhetens fleksibilitet, særlig fordi det ved nyetableringer, omstruktureringer eller i andre tilfeller kan fremstå som usikkert om det er grunnlag for varige tilsettinger.

I staten er det adgang til midlertidige tilsettinger i slike situasjoner i medhold av tjenestemannsloven § 3 nr. 2 b «Arbeidet ennå ikke er fast organisert og det derfor er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs». Til gjengjeld får arbeidstakeren fortsette hvis arbeidet fortsetter. Detter er antakeligvis en bedre måte å regulere behovet for midlertidighet i disse situasjonene, i det hensyn tas til begge parter. 

Departementets lovforslag åpner ikke for en slik adgang til fast tilsetting for de kommunalt og privat ansatte.

Hensynet til utsatte grupper

Departementet hevder at midlertidige tilsettinger kan være et springbrett inn i arbeidslivet for utsatte grupper.

Forskerforbundet mener at hensynet til utsatte grupper bedre ivaretas ved aktiv bruk av prøvetiden. Arbeidsgiver har en plikt i prøvetidsreglene til å følge opp den nytilsatte, og dersom det ikke fungerer er det adgang til å avslutte ansettelsesforholdet. Forslaget fra departementet fritar, etter vårt syn, arbeidsgiver ansvaret for oppfølging og veiledning av nytilsatte.

Vi tror også at organiserte arbeidsmarkedstiltak er den beste måten å ivareta utsatte grupper. Slike tiltak sikrer at de utsatte gruppene får en kontinuerlig oppfølging og veiledning fra kompetente fagfolk.

Begrensninger som skal hindre misbruk

De foreslåtte begrensningene som skal hindre misbruk, vil være enkle å omgå og lite hensiktsmessige. Begrepene «umiddelbart» og «for å utføre samme arbeidsoppgaver» er skjønnsmessige og vil inviterer til omgåelser og diskusjoner. De foreslåtte lengdene av «karantenetid» på 9 eller 12 måneder er heller ikke særlig grundig drøftet.

Etter vårt syn er det umulig å være positiv til et lovforslag som ikke er tydeligere på disse punktene.

Aml § 14-9 a)

Aml § 14-9 a) foreslås endret fra «når arbeidets art tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten» til «når arbeidsoppgavene er av tidsbegrenset varighet».

Departementet hevder at dette ikke er en realitetsendring, men at dagens ordlyd er uklar, og at forslaget i praksis ikke representerer noen vesentlige endringer i forhold til dagens rettsoppfatning.

Etter vårt syn gir ikke den foreslåtte ordlyden noen større klarhet, samtidig som det i dag allerede foreligger en omfattende praksis som avklarer dagens ordlyd. Ved å stryke formuleringen «og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten», åpner man for å kunne tilsette midlertidig også der arbeidet inngår i virksomhetens ordinære arbeidsoppgaver.

Fireårsregelen

Fireårsregelen må omfattes av den generelle regelen til å tilsette midlertidig. Dette fordi det vil bli anledning til å ansette samme arbeidstaker utover fire år, hvis regelen ikke kommer til anvendelse som en generell norm. Alle arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver må regnes med slik at vedkommende er sikret fast ansettelse etter fire år. Dette er særlig aktuelt for de nevnte arkeologene.

Vi er i utgangspunktet positiv til at praksisarbeid skal omfattes av fireårsregelen, men vil påpeke at det per dato er uklart hva som legges i begrepet praksisarbeid. Uansett bør praksisarbeid telle med ved beregning av fireårsregelen dersom arbeidstaker går over i en ny type stilling som fireårsregelen gjelder for.

Hvis fireårsregelen går til en tre- eller toårsregel, vil det i sterkere grad forhindre lange midlertidige tilsettinger – og det er vi positiv til.

Etter Forskerforbundets vurdering er dagens regler om midlertidig tilsetting tilfredsstillende. Med unntak av forslaget om nedkorting av fireårsregelen, kan vi derfor ikke gå inn for endringsforslagene.

Kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak oppheves

Arbeidsmiljøloven §17-1 femte ledd gir fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, adgang til å reise søksmål om lovligheten av innleie.

Departementet begrunner forslaget om opphevelse med at regelen forrykker balansen mellom partene i arbeidslivet, og at fagforeningene har andre prosessuelle virkemidler som er tilstrekkelig til å ivareta egne medlemmers interesser, som partshjelp eller ved søksmål til arbeidsretten. 

Det er vanskelig å se hvordan denne adgangen forrykker balansen mellom partene. Arbeidsgiver har adgang til å leie inn fra bemanningsforetak, og arbeidstakerorganisasjonene har adgang til å prøve lovligheten av slikt innleie. Snarere tvert i mot, gjeldende regel fremstår som balansert.

Videre vil ikke andre prosessuelle virkemidler kunne brukes for å prøve lovligheten av innleie.

Forskerforbundet kan ikke støtte et slikt endringsforslag.

Ny forskrift om unntak fra likebehandlingsprinsippet ved tariffavtale.

Forslaget innebærer at likebehandling av innleide vikarer og innleiebedriftens fast tilsatte kan fravikes ved tariffavtale.

Etter Forskerforbundets syn er dette et endringsforslag som i liten grad berører våre medlemmer, men vi gir vår støtte til andre Unio-foreningers oppfatning av forslaget.

Endringer i arbeidstidsreglene

Forslaget innebærer:

• En økning av grensene for overtid
• En økning av grensene for gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden
• At Arbeidstilsynet får kompetanse til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger

Dagens arbeidstidsregler er godt forankret i forskning om arbeidsmiljø og helse. Derfor mener Forskerforbundet at det bør foreligge solid dokumentasjon på at en utvidelse av grensene ikke vil gi noen helserisiko før man tar stilling til endringsforslagene, noe vi ikke har registrert til nå. For øvrig går vi prinsipielt mot forslag som svekker de sentrale fagforeningenes innflytelse over arbeidstidsordningene. Her har andre Unio-foreninger sterkere interesser enn Forskerforbundet, og vi vil støtte deres innspill.

Arbeidsmiljølovens aldersgrenser.

Her foreligger det flere forslag om å heve dagens aldersgrense på 70 år til 72 eller 75 år.

Etter Forskerforbundets vurdering er dagens aldersgrense på 70 år tilfredsstillende, men det bør åpnes for en større grad av fleksibilitet i forhold til de arbeidstakere som ønsker å arbeide etter fylte 70 år.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

Frank O. Anthun
forhandlingssjef