Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2014 - Næringskomiteen

(13.11.13) Forskerforbundets notat til Næringskomiteen om forslaget til statsbudsjett for 2014.

Til Næringskomiteen
Stortinget

Vår ref: 95791/1                                                                             Vår dato: 13.11.2013

Kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2014

Det vises til Prop. 1 S (2013-2014) med forslag til statsbudsjett for 2014, samt Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014). 

Forskerforbundet mener at tilleggsbudsjettet fra regjeringen Solberg er et skritt i riktig retning når det gjelder forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet er imidlertid kritisk til noen elementer som ikke er berørt i forslaget til statsbudsjett. 

Forskerforbundet mener det er grunn til bekymring på vegne av arbeidsvilkårene til forskerne innenfor instituttsektoren. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget, og det blir stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ansatte i sektoren ønsker vi å formidle at situasjonen er alvorlig og at det er nødvendig å gjøre noe. Vi foreslår blant annet at grunnbevilgningene til instituttene økes for å sikre forskerne tid til faglig utvikling. 

Oppsummering av forslag:

  • Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030.
  • Styrk Skattefunn-ordningen ytterligere ved å øke fradragsprosenten og å heve taket for ordningen til 10 mill kroner for egenutført FoU og til 25 mill. kr. for FoU-prosjekter utført i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner.
  • Styrk brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med ytterligere 20 mill kroner til en samlet økning på 100 mill kroner.
  • Styrk grunnbevilgningene til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene med 15 mill kroner på Kap 920 over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
  • Styrk grunnbevilgningene til primæringsinstituttene med 26 mill kroner på kap. 1137 Forskning og innovasjon over Landbruks- og matdepartementet budsjett
  • Reverser kuttet på 1 mill kroner i fagsentrene til Bioforsk på 1 mill kroner på kap 1112 over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
  • Reverser kuttet i bevilgningen til forskningsaktivitet via NFR på 13 mill kroner på post 50, kap 1137 over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
  • Gjeninnfør skatteunntaket for de private forskningsinstituttene.

Lanser et krafttak for kunnskap

Gjør Norge best i Norden på forskningsinnsats!

Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Den norske økonomien er i stor grad oljeavhengig og en solid investering i forskning og kunnskap er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt. 

Forskerforbundet foreslår derfor at Norge må sette seg som mål å bli best i Norden på forskningsinnsats. Det er nødvendig å starte arbeidet nå. Tallfest de økte investeringer i forskning og høyere utdanning i en årlig opptrappingsplan med sikte på å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030. 

Styrk den langsiktige grunnleggende forskningen

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Dette gjøres best ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstitusjonene og ved å styrke FRIPRO i Forskningsrådet. 

Styrket offentlig innsats for økt næringslivsforskning

Den viktigste forklaringen på den relativt lave forskningsinnsatsen i Norge er at næringslivet investerer mindre i forskning. Norge er et høykostland og må konkurrere på kunnskap og produktivitet dersom vi skal sikre fremtidig velferd og verdiskaping. Næringslivet og offentlig sektor forstått som helsevesenet og kommunene bør derfor stimuleres til økt investering og nysatsing i forskning og innovasjon for å mobilisere en bred innsats for å løse samfunnsordninger og forsvare konkurransekraften. 

For å styrke næringslivets forskningsinnsats foreslår Forskerforbundet at Skattefunn-ordningen styrkes og videreutvikles ved at fradragsprosenten økes til 25 prosent og ved å heve taket for ordningen til 10 mill kroner for egenutført FoU og til 25 mill. kr. for FoU-prosjekter utført i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner. 

Forskerforbundet mener det er grunnlag for å øke Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA-programmet i Forskningsrådet - med ytterligere 20 mill kroner til en samlet økning på 100 mill kroner. I dag blir svært mange gode prosjekter avvist på grunn av stramme budsjettrammer. Vi foreslår derfor ytterligere 20 mill kroner på Nærings- og fiskeridepartementets Kap. 920 NFR, Post 50. 

Rammevilkår for instituttsektoren

Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttene fyller en viktig funksjon både som forskningsbasert rådgivning til forvaltningen samt som leverandør av anvendt forskning. Det er imidlertid grunn til bekymring for arbeidsvilkårene for ansatte ved instituttene. Instituttene konkurrerer med andre institutter, med konsulentselskaper og i økende grad også med universitets- og høyskolesektoren. Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget. Samtidig blir det stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. Dersom det fortsatt er ønskelig med en levedyktig instituttsektor er det helt nødvendig å gjøre noe med situasjonen. 

Norske forskningsinstitutters basisbevilgning varierer, men utgjør i gjennomsnitt 11 % av instituttenes omsetning. Samtidig mottar de store europeiske forskningsinstituttene mellom 15 -30 % basisbevilgning. Grunnbevilgningene til de norske forskningsinstituttene må økes slik at de ansatte sikres tid til faglig utvikling. 

I tilleggsproposisjonen blir basisbevilgningen til instituttene under Landbruks- og matdepartementet redusert med 20 mill. kroner. Dette er svært uheldig og gir en realnedgang på nesten 14%. Vi foreslår at kap. 1137 Forskning og innovasjon styrkes med 26 mill kroner for å opprettholde aktiviteten ved instituttene. Dette tilsvarer en videreføring av bevilgningen på 2013-nivå. 

På Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslår dessuten tilleggsproposisjonen å redusere støtten til fagsentrene i Bioforsk med 1 mill. kroner og bevilgningen til forskingsaktivitet i Forskningsrådet med 13 mill. kroner. Dette svekker kunnskapsgrunnlaget i landbruket og Forskerforbundet mener at kuttene må reverseres. Vi foreslår derfor at fagsentrene på Bioforsk styrkes med 1 mill kroner på kap 1112, og at bevilgningen til forskningsaktivitet via NFR styrkes med 13 mill kroner på post 50 over kap 1137. 

Videre mener vi at skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres. Forskningsaktiviteten ved instituttene kan i sin hovedsak ikke anses som erverv og verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.

Med vennlig hilsen Forskerforbundet

Petter Aaslestad

Leder

 

 

 

 

Sigrid Lem

Generalsekretær

Kopi:   Finanskomiteen

Landbruks- og matdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

 

 

  • Del denne siden: