Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, 2012-2013)

(04.04.13) Forskerforbundets kommentarer til Forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012-2013).

KUF-komiteen
Stortinget

Deres ref: Vår ref: 82191/1 Vår dato: 04.04.2013

Kommentar til forskningsmeldingen - Meld St nr 18 (2012-2013)

Forskerforbundet viser til Meld.St. 18 (2012-2013) «Lange linjer – kunnskap gir muligheter». Som grunnlag for Forskerforbundets deltakelse på høringen i KUF- komiteen 08.04.13 oversender forbundet sine kommentarer til meldingen.

Forskerforbundet er positiv til at Regjeringen vil innføre en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det er bra at de «lange linjer» også går bakover ved at meldingen lar de forrige målene ligge fast. Tverrfaglig tilnærminger er nødvendig for å løse de store samfunnsutfordringene. Forskerforbundet savner en drøfting av samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver i forhold til dette. Innføring av en langtidsplan vil være i tråd med innspill fra sektoren og vil gi institusjonene økt mulighet for faglige prioriteringer. Videre vil en slik plan gi mulighet til å gi en mer planmessig tilnærming til de store investeringene som må gjøres i sektoren fremover knyttet til kjente behov for nybygg, vedlikehold, infrastruktur og økende studenttilstrømming. Vi ser frem til å gi innspill til hvordan planen skal utformes.

Vi hadde forventet at Regjeringen i forskningsmeldingen drøftet hvordan de vil følge opp resultatene fra rapporten om arbeidstid som ble lagt frem av Arbeidsforskningsinstituttet i januar 2012. Rapporten ble bestilt av Kunnskapsdepartementet og viser at forskningsplikten i stor grad skyves til fritiden og at kvinner i særlig grad blir skadelidende av at det ikke er tid til FoU innenfor normalarbeidstiden. Forskerforbundet beklager at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til å følge opp sin egen rapport slik at vitenskapelig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren kan utføre forskningsplikten i arbeidstiden.

Forskningsmeldingen legger stor vekt på at norsk forskning har sterk forankring i internasjonalt forskningssamarbeid. Forskerforbundet stiller seg undrende til at Regjeringen ikke avklarer Norges deltakelse i Horisont 2020. Norge bidrar med mindre enn 1% av verdens forskningsinnsats og vi er helt avhengig av å hente inn kunnskap og forskningsresultater internasjonalt. Internasjonalt forskningssamarbeid må styrkes, samtidig som det må gjøres klart at Norge skal delta for fullt i EUs Horisont 2020. Forskerforbundet setter sin lit til at stortingsbehandlingen avklarer dette spørsmålet.

Forskerforbundet har følgende kommentarer til de enkelte kapitlene i forskningsmeldingen:

Kapittel 2 – Målene for politikken

Forskerforbundet er positiv til forslaget om å innføre en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det er et godt grep som kan gi institusjonene økt handlingsrom for kvalitetsheving og prioritering av ressurser og med det skape en lenge etterspurt langsiktighet i norsk forskning. Langtidsplanen bør i første omgang inneholde kjente behov for investeringer i hele forskningssektoren. Planen må også forholde seg til den den store aldersavgangen som universitets- og høyskolesektoren står overfor, samt ambisjonene om økt forskningsinnsats. Vi ser frem til å delta i utformingen av planen.

Vi kan utvikle verdensledende kompetanse på områder av spesiell betydning for landet, som på petroleumssektoren og i havbruk. Men minst like viktig er det å utvikle områder vi ennå ikke vet har betydning. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt.

Forskerforbundet etterlyser en tydeligere ambisjon for omfanget av forskningsinnsatsen. Norges samlede forskningsinnsats er lavere enn gjennomsnittet i OECD og langt etter de øvrige nordiske landene. En solid investering i forskning og kunnskap er helt nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd i et høykostland som Norge. Vi tar derfor til orde for at Norge lanserer et krafttak for kunnskap med sikte på å trappe opp forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030 der det offentlige i en periode må stå for halvparten av investeringene. Dette er nødvendig for at vi skal kunne nå målsettingen om at næringslivets forskningsinnsats skal stå for to prosent av BNP.

Opptrappingen må innlemmes i den varslede langtidsplanen for forskning og inneholde kraftige virkemidler for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. Det er positivt at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres, men det er nødvendig med ytterligere forsterket innsats.

Forskerforbundet mener at forskningsmeldingen i for liten grad ivaretar hensynet til grunnforskningen. Det langsiktige kunnskapsbehovet må ivaretas og bygges inn i videreutvikling av finansieringsordninger, virkemidler og prioriteringer. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden. En vesentlig del av den langsiktige grunnleggende forskningen må derfor være fri i den forstand at den kun vurderes i forhold til kvalitet og ikke i forhold til anvendbarhet. Det er nødvendig å sikre forskere både i universiteter og høyskoler, universitetssykehusene, forskningsinstituttene og i museumssektoren tid og ressurser til langsiktig grunnleggende forskning. Vi mener at dette best løses ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstitusjonene og ved å redusere detaljstyringen innenfor de tematiske forskningsprogrammene.

Kapittel 3 – Samspill og kunnskapsflyt

Forskerforbundet er glad for at offentlig sektor oppfordres til å bruke standardavtalen ved anskaffelse av FoU-oppdrag, og for at akademisk frihet for forskere i instituttsektoren nedfelles i retningslinjene for forskningsinstituttenes basisfinansiering. Det er også positivt at innsatsen for å styrke tilgangen til offentlig finansierte forskningsresultater (Open Access) økes, og at man samtidig tar hensyn til den akademiske friheten.

Forskerforbundet etterlyser imidlertid en nasjonal politikk for universitetenes og høyskolenes rettighetshåndtering. I den forbindelse viser vi til at det allerede er etablerte gode og reflekterte rettighetspolitikker ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Disse kan etter vår oppfatning danne grunnlag for en nasjonal rettighetspolitikk.

Som vedlegg til forskningsmeldingen følger en oversikt over departementenes arbeid med forskning utarbeidet av de enkelte departementene. Dette er interessant lesning og viser omfanget av den offentlige forskningsinnsatsen. Det understreker samtidig behovet for en sterkere koordinering av forskningspolitikken ved at flere departement ikke tar hensyn til forskningsaktiviteten i andre departement. Forskerforbundet etterlyser derfor tiltak for bedre koordinering av den offentlige forskningspolitikken. Bedre kvalitet og mer langsiktighet er et ansvar for Regjeringen som helhet og må implementeres i enkeltdepartementenes strategier for forskningsfinansiering. Vi foreslår at behovet for koordinering løses ved å styrke Regjeringens forskningsutvalg ved at statsministeren går inn som leder av utvalget og ved at det opprettes et forskningspolitisk råd av aktive forskere etter modell av Danmarks forskningspolitiske råd.

Kapittel 4 – Internasjonalt samspill

Regjeringen har et mål om økt internasjonal forskningsdeltakelse men foreslår ingen konkrete tiltak for å oppnå dette. Mange forskere opplever at manglende finansiering er en barriere for forskningsopphold i utlandet. Forskerforbundet mener derfor at det er behov for å etablere ordninger for tilfredsstillende finansiering av forskningsopphold i utlandet for forskere ved norske institusjoner.

Videre mener Forskerforbundet at det er nødvendig å iverksette tiltak for at ansatte og studenter ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i utlandet lettere kan få tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Det bør vurderes å innføre en fast-track ordning for godkjenning av utenlandske forskere i Norge.

Det er positivt at regjeringen vil utarbeide en strategi for forskningssamarbeid med Europa, og vi forutsetter at strategien utvikles i samarbeid med aktørene i sektoren.

Deltakelse i Horisont 2020 er helt nødvendig. Samtidig er det viktig at vi unngår at kontingentforpliktelsene ved deltakelsen i rammeprogrammet konkurrerer mot forskningsinvesteringer i Norge. Forskerforbundet foreslår derfor at kontingentforpliktelsene posteres på Utenriksdepartementets budsjett, og at forpliktelsene innarbeides i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Kapittel 5 – Samspill om kompetanseutvikling

Forskerforbundet er positiv til at Regjeringen vil utvikle et system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som gi bedre grunnlag for dimensjonering av utdanningstilbud. Dagens behovsanalyser i SSB omfatter ikke arbeidslivets behov for personer med forskerutdanning. Det må inkluderes i analysene for å danne grunnlag for dimensjonering av doktorgradsutdanningen i forhold til arbeidslivets behov for forskerutdannet personale.

Forslaget om å utrede en ordning tilsvarende nærings-PhD for offentlige virksomheter er positivt. Utenom forskningssektoren er etterspørselen etter forskerutdannet personale begrenset i næringslivet og offentlig sektor. På bakgrunn av det mener Forskerforbundet at nærings-PhD og en forvaltnings-PhD er den beste måten å stimulere til at næringsliv og offentlig forvaltning i større grad etterspør personale med forskerkompetanse.

Forskerforbundet deler Regjeringens oppfatning om at «Dersom det er behov for å øke utdanningskapasiteten på enkelte områder, bør ikke oppskalering skje uten at det følger med en plan for etablering av praksisplasser, veilednings- og forskningskapasitet, utstyr og bygg som kreves for å opprettholde eller styrke utdanningskvaliteten.» Dette gjelder også sektorens kapasitet til å utdanne flere doktorer som må økes i takt med omfanget på doktorgradsutdanningen.

Videre vil Forskerforbundet foreslå at det etableres egne kandidatundersøkelser for doktorer etter modell av kandidatundersøkelsen av mastergradskandidater. Dette vil gi viktig informasjon om innholdet i doktorgradsstudiet og doktorenes tilpasning til arbeidsmarkedet. NIFU har utarbeidet et grunnlag for hvordan en slik kandidatundersøkelse kan legges opp.

Forskningsbasert undervisning drøftes i noen grad i forskningsmeldingen. Vi savner en drøfting av institusjonenes rammebetingelser for å kunne gi forskningsbasert undervisning i forhold til problemene med at de ansatte i liten grad har sammenhengende tid til FoU i normalarbeidsdagen. På bakgrunn av at sektoren produserer 28 % av studiepoengene for 40 % av den stipulerte kostnaden, mener. Forskerforbundet at det er behov for å redusere insitamentet i den resultatbaserte utdanningskomponenten. Vi mener at det er nødvendig for å redusere overproduksjonen og at det vil bidra til å redusere arbeidsbyrden på den enkelte, gi mulighet for økt tid til FoU samt bedre oppfølging av studentene.

Forskerforbundet er positiv til vektleggingen av studentaktiv forskning, og mener at dette vil kunne føre til bedre kvalitet på undervisningen. Som i alt annet er det imidlertid slik at kvalitet koster, og dette kan ikke gjennomføres uten at universitetene og høyskolene tilføres flere ressurser slik at de kan tilsette flere vitenskapelige ansatte.

Kapittel 6 – Samspill for innovative løsninger

Forskerforbundet støtter ambisjonen om økte investeringer innen marin forskning, nanoteknologi, bioteknologi, IKT og miljøteknologi. Forskerforbundet etterlyser imidlertid en mer kraftfull og konkret innsats for å stimulere til mer forskning i næringslivet og for å oppnå mer forskningsbasert innovasjon. Tiltak for økt koordinering av den offentlige forskningsinnsatsen er nødvendig for å få til dette.

Forskerforbundet mener at det er behov for økt og mer strategisk bruk av forskning og innovasjon i offentlig sektor. I dag utformes for mange av de offentlige FoU-oppdragene som mindre kortvarige prosjekter der forskningsaktørene ikke gis anledning til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse. Det er behov for å gjennomgå hvordan offentlig sektor kan bli en bedre oppdragsgiver og bestiller av forskningsbasert kunnskap.

Forskerforbundet mener det er nødvendig å ivareta og styrke de ansattes mulighet og motivasjon til å delta i innovasjonsvirksomhet ved å etablere insentiver for deltakelse i innovasjonsprosesser og entreprenørskap samt gi opplæring i slik virksomhet. For å stimulere til nyskaping og økt innovasjon mener Forskerforbundet at det er helt nødvendig å forbedre ordningene for kapital i risikofasen og fortsette videreutviklingen av dagens såkornfond.

Kapittel 7 – Attraktiv forskerkarriere

Forskningsmeldingen slår fast at universiteter og høyskoler står foran en kraftig utskifting av faglig personale det neste tiåret. I tillegg til erstatningsbehovet som følge av aldersavgang er det også ønskelig å øke forskingsinnsatsen og ta i mot et økende antall studenter. I årene som kommer må vi derfor utdanne og rekruttere langt flere forskere. Da blir det helt avgjørende at norske forskningsmiljøer kan tilby lønns- og arbeidsvilkår som kan rekruttere og beholde de beste forskerne samt utgjøre et attraktivt karrierevalg for unge studenter. Vi er derfor glade for at meldingen understreker betydningen av at sektoren fremstår som et forutsigbart og attraktivt karrierevalg for de mest talentfulle innen undervisning og forskning.

Det er positivt at forskningsmeldingen er tydelig på at bruken av midlertidig tilsetting skal reduseres og at det signaliseres bruk av handlingsplaner og økonomiske virkemidler. I lys av at midlertidigheten er den største barrieren for å skape et forutsigbart karriereløp bør det i tillegg vurderes å stramme inn på adgangen til midlertidig tilsetting i staten i tråd med forslagene i Rindalutvalget.

Intensjonen med forslaget om å innføre en innstegstilling er å sikre økt forutsigbarhet i forskerkarrieren. Forslaget er imidlertid uferdig og det fremkommer ikke hvilket nivå innstegstillingen skal lede frem til, hvordan den skal finansieres eller hvordan den skal innplasseres i lov og tariffavtale. Dette må avklares. For at en innstegstilling skal gi økt forutsigbarhet, er det nødvendig å stramme inn på adgangen til midlertidig tilsetting andre steder i lovverket for at det samlet sett ikke gir utvidet adgang til midlertidighet. Vi foreslår at innstegstillingen vurderes i sammenheng med postdoktorstillingen.

Kapittel 8 – Profilering for kvalitet

Regjeringen vil fortsette å støtte frivillige fusjonsprosesser og stimulere til økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren (SAK). Forskerforbundet mener den pågående SAK-prosessen i universitets- og høyskolesektoren i stor grad motiveres av institusjonenes ambisjon om å endre institusjonskategori. Vi frykter at dette går på bekostning av utdanningskvalitet og faglig bredde ved institusjonene. Forskerforbundet mener det er på tide å etablere en tydeligere politikk og arbeidsdeling mellom de ulike forskningssektorene for å unngå ugunstig konkurranse om studenter og forskningsmidler. Det er behov for å drøfte tiltak for å fremme samarbeid og arbeidsdeling både mellom universitetene og høyskolene og mellom de andre forskningssektorene. Vi foreslår at det igangsettes en gjennomgang av forskningsfinansieringen med sikte på å ta bort insitamenter som motvirker samarbeid.

Instituttsektoren utfører nesten ¼ av all FoU-aktivitet i Norge og spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet. Regjeringen konkluderer med at de norske forskningsinstituttene er internasjonalt konkurransedyktige, og at økonomien i instituttene synes å være god. Forskerforbundet har medlemmer i en rekke av forskningsinstituttene. Vårt inntrykk er at de ansattes hverdag er blitt mer presset og at rammevilkårene i mindre grad gir mulighet til å opprettholde det faglige nivået. Instituttene er avhengig av å ha en økonomisk styrke til å opprettholde en langsiktig kompetansebase uavhengig av mer kortsiktige konjunktursvingninger som oppdragsgiverne utsettes for. Basisbevilgningen har sunket til i gjennomsnitt 11 % av forskningsinstituttenes omsetning og er langt etter utenlandske konkurrenter. Nivået på basisbevilgningene er blitt så lavt at det hindrer at instituttene kan bidra til omstilling, nyskapning og videreutvikling. Kvalitet koster, og det er derfor nødvendig å øke nivået på basisbevilgningene for å styrke og videreutvikle instituttsektoren og gjøre den mer internasjonalt konkurransedyktig.

Forskerforbundet er positiv til at stipendiater i større grad får sin arbeidsplass i instituttsektoren og utenfor UH-sektor. For å sikre doktorgradsstudentene like muligheter og rammevilkår er det behov for å gjøre dagens forskrift for tilsetting av stipendiater gjeldende også utenfor universitets- og høyskolesektoren. Forskerforbundet foreslår derfor at det fastsettes ensartede forskrifter for gjennomføring av doktorgradsarbeidet uavhengig av sektor, og at dette gjøres på en måte som er brukervennlig. Dette kan for eksempel skje ved at det gis forskrifter om dette i medhold av arbeidsmiljølovens § 14-9 (2).

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Sigrid Lem
Generalsekretær

  • Del denne siden: