Innspill til arbeidet med Arkivmeldingen, Meld. St. 7 (2012-2013)

Forskerforbundet etterlyser generelt en klarere prioritering av forskning og kunnskapsutvikling i meldingen.

Stortingsmeldingen om arkiv inneholder etter Forskerforbundets syn en god beskrivelse av de mange oppgaver og utfordringer som arkivmiljøet i Norge står overfor. Vi vil legge vekt på kunnskapsutvikling og forskning i vår kommentar. I beskrivelsen av prosesser, arkivinstitusjoner, rammer og virkemidler gis en omfattende redegjørelse for de utfordringer arkivinstitusjonene vil møte i årene som kommer. Her nevnes faglige uløste problemer og utfordringer innenfor de fleste arbeidsområder.

  • Innenfor arkivdanning omtales etablering av tilfredsstillende arkivfunksjoner i fagsystem og digitale signaturer i elektronisk korrespondanse og arkiv. Videre må vi få dekket behovet for mekanismer i elektroniske arkiv som bevarer dokumenter og metadata på en måte som sikrer autentisiteten (at det er det gir seg ut for) og integritet (uendret innhold) over tid.
  • Digital langtidslagring setter store krav til kompetanse både innenfor IKT og arkivfag. Uttrekk av digitalt skapt arkivmateriale fra det opphavelige systemet og overføring til arkivdepot utgjør en kritisk fase i livssyklusen til materialet. Det å ta hånd om nødvendige prosedyrer, metodikk og kvalitetskrav som skal sikre lesbarhet, integritet og autentisitet er en større utfordring enn lagringsvolumet som kreves for lagre det voksende omfang av digitalt materiale.
  • Nye og oppdaterte kassasjonsregler som sikrer at det bevaringsverdige arkivmaterialet trygges for fremtiden krever teoretisk og metodisk nytenking. 
  • Datateknologi og internettløsninger muliggjør nye måter å beskrive, distribuere og formidle arkivene på. Fortsatt preges arbeidet i norske arkivinstitusjoner av tidligere og til dels utdaterte arbeidsmetoder og teori.

Forskning og kunnskapsutvikling er en helt nødvendig forutsetning for å kunne løse de utfordringer som nevnes ovenfor. Stortingsmeldingens avsnitt 4.3.2 referer både det såkalte KAFF-prosjektet og Ydse-rapporten som peker på behovet for å styrke forskningsaktivitetene innenfor kulturarvsområdet.

I Arkivverket er mye ressurser tilsynelatende avsatt til forskning og utvikling. Hele 55 personer har eller kan ha ansvar for selvstendig forskningsarbeid. På tross av dette viser undersøkelser (bl.a. en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Arkivarforeningen, referert til i denne Stortingsmeldingen) at bare en liten del av disse faktisk forsker, og at forskningen i for liten grad inngår i etatens strategi- og arbeidsplaner. Arkivverkets pågående planprosess for å bedre forskningsvirksomheten i etaten, viser også at dette arbeidet er mangelfullt organisert. Innenfor kommunal sektor er situasjonen mye verre. Med noen få unntak er forskning her nesten ikke-eksisterende.

Denne manglende forskningsaktiviteten, særlig innenfor arkivfagets kjerneområder, er alvorlig fordi disse institusjonene representerer nær sagt de eneste miljøene i Norge hvor slik fagutvikling kan skje.

Det er derfor skuffende at regjeringen i meldingens siste kapittel om strategier og utfordringer (kap. 5) ikke går nærmere inn på de helt konkrete tiltakene som kunne løfte og gi felles mål og strategier for forskning innenfor arkivsektoren. Med unntak av avsnittet om privatarkiv i museene (5.4.4), som inneholder en generell formulering om at forskning er et nødvendig faglig grunnlag for det arbeidet som skal utføres, nevnes ikke forskning med ett ord i dette kapittelet.

Forskerforbundet savner en klarere prioritering av forskning og kunnskapsutvikling i arkivsektoren generelt. Meldingen burde gitt tydelige føringer for hvordan slik kunnskapsutvikling skal fremmes og organiseres (blant annet samarbeid innenfor abm-området opp mot universitets/høgskolesektoren) og hvilke fagfelt som særlig bør prioriteres.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder 

Sigrid Lem
Generalsekretær