Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2013 - notat til KUF-komiteen

(19.10.12) Forskerforbundets notat til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité med kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2013.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Deres ref: Vår ref: 69632 Vår dato: 19.10.2012

Kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2013

Det vises til Prop. 1 S (2012-2013) med forslag til statsbudsjett for 2013.

Forskerforbundet beklager at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett mangler vilje og evne til å satse tilstrekkelig på forskning og høyere utdanning. Regjeringen har for tredje år på rad lagt frem et svakt budsjett når det gjelder å investere i hjernekraft.

Forskningsbevilgningene øker omtrent like mye som den underliggende veksten i statsbudsjettet i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen skyldes hovedsakelig bevilgninger til generelle budsjettposter med FoU-andel, økt kontingent til EUs rammeprogram, økt aktivitet innenfor helseforetakene og EØS-finansieringsordningene over budsjettet til UD. Det opprettes ingen nye studieplasser og det redegjøres ikke for hvordan regjeringen vil møte veksten i søkningen til høyere utdanning. Å ruste Norge for fremtiden krever kunnskap og konkurransekraft som grunnmur og i det lyset er forslaget til statsbudsjett for 2013 dårlig egnet.

Vi mener at det er på høy tid å prioritere tiltak som kan gjøre at vitenskapelig tilsatte får gjennomført forskningsplikten innenfor normalarbeidsdagen. Dette i lys av alle undersøkelser som viser at ansatte har alt for lange arbeidsdager og må ta fritiden til hjelp for å få utført forskningsplikten. Dette sammen med den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting gjør det vanskelig å kombinere en vitenskapelig karriere med et familieliv, og det er alvorlig for den fremtidige rekrutteringen til en karriere innen forskning og undervisning.

Oppsummering av Forskerforbundets endringsforslag

  • Det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
  • Angi mål for opptrapping av forskningsinnsatsen slik at Norge blir best i Norden.
  • Forskningsinvesteringene heves til 3 % av BNP innen 2020 med en årlig opptrappingsplan der det offentlige står for 50 %.
  • Langsiktig grunnleggende forskning gjøres til et eget satsingsområde og innsatsen innen tematisk fri forskning økes. Detaljstyringen og spesifiseringen i de tematiske forskningsprogrammene reduseres.
  • Internasjonale forpliktelser som kontingenter må holdes utenom forskningsbudsjettet.
  • Det avsettes 200 mill kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.
  • Ordningene for styrking av næringslivets forskningsinnsats må styrkes og videreutvikles. Brukerstyrt innovasjonsarena økes med 20 mill kroner.
  • Nærings- og handelsdepartementets budsjett styrkes med 10 mill kroner på Kap 920 for å unngå at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene reduseres i 2013.
  • Grunnbevilgningen til forskningsinstituttene økes med 25 mill kroner (ca. 10 %) og må automatisk lønns- og prisjusteres hvert år. 
  • Skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres.
  • 200 mill kroner ekstra på Kap 260 Universitet og høgskoler for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene.
  • Den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år.
  • Det må utarbeides en plan for hvordan vi skal sikre tilgangen til høyere utdanning.
  • Det må utarbeides en årlig investeringsplan for nybygg og vedlikehold.

Oppfølging av tidsbruksundersøkelsen

Arbeidsforskningsinstituttet har nylig gjennomført en tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Undersøkelsen viser at de ansatte i gjennomsnitt arbeider nesten åtte timer mer i uken enn den øvre grensen i arbeidsmiljøloven og at forskningen i stor grad må utføres utenfor normalarbeidsdagen. Dette er påvist gang på gang og det er nå på tide å begynne å tenke på hva vi kan gjøre for å lage arbeidsvilkår som er lovlige og egnet til å
kombinere med vanlig familieliv. Det er nødvendig å gjennomføre tiltak som sikrer at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen.

Forskerforbundet er svært kritisk til regjeringens fremstilling av Arbeidsforskningsinstituttets undersøkelse der de ikke tar den store arbeidsmengden alvorlig, fokuserer på at det forskes like mye som før, samt stadig fremhever at tiden brukt til administrasjon er gått ned. Forskerforbundet foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Behov for styrket forskningsinnsats

Angi mål for nivået på forskingsinnsatsen - Norge skal bli best i Norden
Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats, både målt som andel av BNP og som investering per innbygger. Utviklingen i de siste statsbudsjettene viser at det er nødvendig å tidfeste målsettingen for forskningsinnsatsen og knytte det til en årlig opptrappingsplan. Innføring av flerårige ”budsjettperspektiver” vil gi forskningssektoren mulighet til langsiktig planlegging av forskningsinnsatsen.

Forskerforbundet foreslår at det etableres en målsetting om at forskningsinvesteringene heves til 3 % av BNP innen 2020, med en årlig opptrappingsplan der det offentlige står for 50 %.

Styrk den langsiktige grunnleggende forskningen
For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning.

Forskerforbundet mener det er nødvendig å gjøre langsiktig grunnleggende forskning til et eget satsningsområde og at innsatsen innen tematisk fri forskning må økes. Detaljstyringen og spesifiseringen i de tematiske forskningsprogrammene må reduseres.

Institusjonenes grunnbevilgninger må styrkes slik at de kan ivareta sitt ansvar for langsiktig forskning og sikre handlingsrom til forskernes egeninitierte forskning. Den resultatbaserte forskningsfinansieringen til UH-sektoren og instituttsektoren må endres slik at den ikke lenger er nullsumspill.

Kontingentinnbetalinger til EU må holdes utenfor forskningsbudsjettet
En stadig større andel av økningen i forskningsbudsjettene tilskrives kontingentinnbetalinger til EUs rammeprogram og andre internasjonale innbetalinger. Dette er svært uheldig fordi det går på bekostning av nasjonale forskningsinvesteringer. Så lenge kontingentinnbetalinger og andre internasjonale forpliktelser settes opp mot nødvendige nasjonale prioriteringer vil de nasjonale behovene tape. Dette vil i verste fall medføre nedgang i forskningsinvesteringer i Norge i år der kontingentkravene øker mye.

Forskerforbundet foreslår at budsjettpostene for de internasjonale forpliktelsene må holdes utenom forskningsbudsjettet og kun telles med i FoU-statistikken i den grad de medfører FoU-aktivitet i Norge.

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 150 mill kroner til opprettelse av et nytt program i Forskningsrådet for museumssektoren
Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. De ansatte ved museene må sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Dersom museene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle.

Forskerforbundet foreslår at det settes av 200 mill kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

Styrking av næringslivsfinansiert forskning
Det er nødvendig å styrke næringslivets forskningsinnsats for at Norge skal kunne øke den samlede forskningsinnsatsen. Den næringsrettede profilen i forslaget til statsbudsjett er imidlertid nærmest fraværende og det er svak eller ingen satsing på ordninger og programmer som beviselig utløser økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet, som for eksempel SkatteFUNN og IFU/OFU.

Forskerforbundet foreslår at disse ordningene styrkes og videreutvikles samt at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres. Videre foreslår vi at Brukerstyrt innovasjonsarena økes med ytterligere 20 mill kroner til totalt 420 mill kroner.

Instituttsektoren – grunnbevilgning og internasjonal deltakelse
Instituttsektoren utfører nesten 1/4 av all forskning i Norge målt som andel av samlede FoU-investeringer. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttene fyller en viktig funksjon og det er nødvendig å tilby rammevilkår som setter dem i stand til å ivareta den funksjonen. Basisbevilgningen til de norske forskningsinstituttene er i gjennomsnitt 11 % mens de fleste europeiske konkurrenter har 25-50 %.

Forskerforbundet foreslår at grunnbevilgningen til forskningsinstituttene økes med 25 mill kroner (ca. 10 %) og at nivået automatisk lønns- og prisjusteres hvert år. Videre mener vi at skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres. Forskningsaktiviteten ved instituttene kan i sin hovedsak ikke anses som erverv og verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller
utenlandske aktører har skatteplikt.

Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene reduseres i regjeringens budsjettforslag. Det kan ikke instituttene leve med. Som et minimum er det nødvendig å sikre full kompensasjon for forventet pris- og lønnsstigning. Vi foreslår derfor at Nærings- og handelsdepartementets budsjett styrkes med 10 mill kroner på Kap 920 for å unngå at disse instituttenes virksomhet svekkes i 2013.

For å sikre forskningsinstituttene mulighet til aktiv deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er det nødvendig å etablere bedre ordninger for tilleggsfinansiering. I dag dekkes bare 75 % av kostnadene.

Behov for økt grunnbevilgning til universiteter og høyskoler

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser
De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 % av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 % finansiering. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler
sektoren anslagsvis 2 mrd kroner.

Vi foreslår at det bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene.

Behov for å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten
En årsak til det høye arbeidspresset i sektoren er at universitetene og høyskolene har tatt opp langt flere studenter enn de får fullfinansiering for. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og mulighetene til å utføre god undervisning og forskning. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. En redusert insentivvirkning vil dempe insitamentet for å ta opp studenter, samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming.

Forskerforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år.

Sikre tilgangen til høyere utdanning – flere ansatte, bygg, infrastruktur
Befolkningsfremskrivinger samt forventet høyere studietilbøyelighet i alle alderskategorier tilsier at studentveksten innen høyere utdanning vil holde seg høy i mange år fremover. Innen aldersgruppen 20-29 år alene er det grunn til å forvente at det blir ca. 84 000 flere i denne aldersgruppen innen 2020. Dersom det er ønskelig at stadig flere skal sikres tilgang til høyere utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten.

I denne sammenhengen vil vi særlig peke på at universitets- og høyskolesektoren har et stort etterslep når det gjelder investeringer i nybygg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og nødvendig utstyr. Regjeringen skriver selv i forslaget til statsbudsjett at det er behov for nybygg, oppgradering og rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen i sektoren for at den skal være tilpasset gjeldende krav og situasjon. Da er det særdeles skuffende at det ikke igangsettes flere nybygg og vedlikeholdsprosjekter. Forskerforbundet vet at det finnes en oversikt over innmeldte behov for nybygg, vedlikehold og infrastruktur.

Forskerforbundet ber om at det med utgangspunkt i innmeldte behov utarbeides en årlig investeringsplan for nybygg og vedlikehold. Videre ber vi om at det utarbeides en plan for hvordan vi skal sikre tilgangen til høyere utdanning i lys av den forventede studentveksten.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
generalsekretær