Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2014

(18.12.12) Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet 2014.

Til
- Statsministerens kontor
- Finansdepartementet
- Kulturdepartementet
- Kunnskapsdepartementet

Deres ref:  Vår ref: 73969/1 Vår dato: 18.12.2012

Innspill statsbudsjett 2014

Med dette oversendes Forskerforbundets innspill til statsbudsjett for 2014.

Forskerforbundet er svært bekymret for tidsbruken til de vitenskapelig tilsatte som avdekkes i undersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet. Undersøkelsen viser blant annet at de ansatte arbeider langt ut over rammene for arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, at tiden til FoU hovedsakelig skyves utenfor normal arbeidstid og at kvinner dermed har systematisk dårligere mulighet for videre kvalifisering. Til tross for at undersøkelsen ble lagt frem i januar 2012 er det fortsatt ikke foreslått noen tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Forskerforbundet mener derfor det er på høy tid å prioritere tiltak som gjør at vitenskapelig tilsatte får gjennomført forskningsplikten innenfor ordinær arbeidstid slik at det blir mulig å kombinere en vitenskapelig karriere med et familieliv.

Forskning, utdanning og forskningsdrevet innovasjon er grunnleggende for det moderne samfunn, den velferd og den velstand vi har i dag. Nasjonale og globale utfordringer som bærekraftig økonomisk utvikling, klima, energi, migrasjon, fattigdom, matproduksjon og helse, krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Forskerforbundet håper derfor regjeringen følger opp Kunnskapserklæringens invitasjon om å iverksette et krafttak for kunnskap. Kunnskapserklæringen er et fellesinnspill til forskningsmeldingen fra en rekke aktører i kunnskaps-Norge som vektlegger at Norge med sine økonomiske og forskningsmessige ressurser kan investere og stimulere til mer forskning og innovasjon i bred forstand. Vi kan utvikle verdensledende kompetanse på områder av spesiell betydning for landet, og hvor vi kan bidra internasjonalt, som på petroleumssektoren og gjennom havbruk. Men minst like viktig er det å utvikle områder vi ennå ikke vet har betydning. Forskningen i Norge må ha et omfang og en kvalitet som gir oss tilgang til den internasjonale forskningsfronten, slik at ny teknologi og viten kan hentes tilbake. Et offensivt kunnskapssystem er en god investering for Norge og et godt bidrag til langsiktig løsning på de store utfordringene ikke bare i Europa, men også globalt. Norge kan og bør ha høye ambisjoner. Norge trenger derfor et fremragende og sterkt forskningssystem.

Hovedpunktene i Forskerforbundets innspill:

  • Sett av 10 mill kroner til å utforme tiltak for at forskningsplikten kan gjøres i normalarbeidsdagen. 
  • Reduser den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år. 
  • Utarbeid en langtidsplan for årlige investeringer i lys av forventet studenttilstrømming og kjente behov for bygg og infrastruktur. 
  • Lanser et krafttak for kunnskap med mål om å øke forskningsinvesteringene til 3% av BNP innen 2020 der det offentlige står for 50%. 
  • Hold budsjettpostene for de internasjonale forpliktelsene utenfor forskningsbudsjettet slik at de ikke går utover den nasjonale innsatsen.
  • Endre den den resultatbaserte forskningsfinansieringen slik at den ikke lenger er et nullsumspill. Dagens nullsumspill er grunnleggende uheldig fordi man kan risikere lavere bevilgning selv om forskningsproduksjonen øker.
  • Styrk næringslivets forskningsinnsats ved å styrke Skattefunn-ordningen ved å øke fradragsprosenten til 25 prosent og ved å heve taket for ordningen til 10 mill kroner for egenutført FoU og til 25 mill. kr. For FoU-prosjekter utført i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner. 
  • Styrk næringslivets forskningsinnsats ved å øke brukerstyrt innovasjonsarena i Forskningsrådet med 100 mill kroner til 485 mill kroner.
  • Gjeninnfør gaveforsterkningsordningen. 
  • Styrk grunnbevilgningen til forskningsinstituttene slik at de nærmer seg nivået til sine europeiske konkurrenter.
  • Avsett 200 mill kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

Kvalitet i høyere utdanning

Oppfølging av tidsbruksundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet
Arbeidsforskningsinstituttet la i januar 2012 frem en tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Undersøkelsen viser at de ansatte i gjennomsnitt arbeider nesten åtte timer mer i uken enn den øvre grensen i arbeidsmiljøloven og at forskningen i stor grad må utføres utenfor normalarbeidsdagen. Undersøkelsen stadfester tidligere funn av NIFU som har gjort tilsvarende undersøkelser.

Forskerforbundet er svært kritisk til regjeringens fremstilling av Arbeidsforskningsinstituttets undersøkelse som ikke tar den store arbeidsmengden alvorlig, men i stedet velger å trekke frem at det forskes like mye som før og fremhever at tiden brukt til administrasjon er gått ned. Det er beklagelig at den rød-grønne Regjeringen på denne måten velger å se bort fra at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven brytes og gjennom det bidrar til å opprettholde arbeidsvilkår som ikke lar seg forene med å ha familie.

Forskerforbundet mener det er på tide å begynne arbeidet med å finne tiltak som kan løse problemet med at de ansatte ikke får tid til å utføre forskningsplikten innenfor alminnelig arbeidstid. Vi foreslår derfor at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.

Behov for å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten
En årsak til det høye arbeidspresset i sektoren er at universitetene og høyskolene har tatt opp langt flere studenter enn de får fullfinansiering for. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og mulighetene til å utføre god undervisning og forskning. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. En redusert insentivvirkning vil dempe insitamentet for å ta opp studenter, samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming.

Forskerforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40 % til 20 %, slik at 80 % av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 % etter to år.

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser
De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 % av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 % finansiering. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 2 mrd kroner.

Vi foreslår at det bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene.

Sikre tilgangen til høyere utdanning for de økte ungdomskullene
Befolkningsfremskrivinger samt forventet høyere studietilbøyelighet i alle alderskategorier tilsier at studentveksten innen høyere utdanning vil holde seg høy i mange år fremover. Innen aldersgruppen 20-29 år alene er det grunn til å forvente at det blir ca. 84 000 flere i denne aldersgruppen innen 2020. Dersom det er ønskelig at stadig flere skal sikres tilgang til høyere utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten.

I denne sammenhengen vil vi særlig peke på at universitets- og høyskolesektoren har et stort etterslep når det gjelder investeringer i nybygg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og nødvendig utstyr. Med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets oversikt over innmeldte behov for nybygg, vedlikehold og infrastruktur vil det være fullt mulig å utarbeide en plan for når de ulike behovene skal løses. En slik plan vil forbedre arbeidssituasjonen for de ansatte og styrke muligheten for langsiktig faglig virksomhet.

Forskerforbundet foreslår derfor at det med utgangspunkt i forventet studenttilstrømming og kjente behov for bygg og infrastruktur utarbeides en langtidsplan for årlige investeringer. Planen bør være en del av opptrappingsplanen for forskningsinvesteringene som omtales nedenfor.

Lanser et krafttak for kunnskap

Øk forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2020 og innfør flerårige budsjetter
Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Vi ligger langt bak de andre nordiske landenes forskningsinnsats både målt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Utviklingen i de siste statsbudsjettene viser at det er nødvendig å tidfeste målsettingen for forskningsinnsatsen og knytte det til en årlig opptrappingsplan.

Erfaring viser at forskningsbevilgningene lett kan bli en salderingspost i de årlige budsjettforhandlingene når de gode formålene prioriteres. Forskningens langsiktige karakter må i større grad legges til grunn for politikkutviklingen i forskningssektoren. Forskerforbundet foreslår derfor at det utvikles flerårige ”budsjettperspektiver”. Dette vil tvinger frem større langsiktighet i politikkutviklingen og gir forskningssektoren mulighet til mer langsiktig planlegging av forskningsinnsatsen.

Forskerforbundet foreslår at det etableres en målsetting om at forskningsinvesteringene heves til 3% av BNP innen 2020 med en årlig opptrappingsplan der det offentlige står for 50%.

Kontingentinnbetalinger til EU må holdes utenfor forskningsbudsjettet
En stadig større andel av økningen i forskningsbudsjettene tilskrives kontingentinnbetalinger til EUs rammeprogram og andre internasjonale innbetalinger. Dette er svært uheldig fordi det går på bekostning av nasjonale forskningsinvesteringer. Så lenge kontingentinnbetalinger og andre internasjonale forpliktelser settes opp mot nødvendige nasjonale prioriteringer vil de nasjonale behovene tape. Dette vil i verste fall medføre nedgang i forskningsinvesteringer i Norge i år der kontingentkravene øker mye.

Forskerforbundet foreslår at budsjettpostene for de internasjonale forpliktelsene holdes utenom forskningsbudsjettet og kun telles med i FoU-statistikken i den grad de medfører FoU-aktivitet i Norge.

Styrk den langsiktige grunnleggende forskningen
For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtiden spørsmål må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Forskerforbundet foreslår at langsiktig grunnleggende forskning gjøres til et eget satsningsområde og at innsatsen innen tematisk fri forskning må økes. Samtidig foreslår vi at detaljstyringen og spesifiseringen i de tematiske forskningsprogrammene reduseres.

En viktig del av forskningen ved universitetene og høyskolene er den som utføres på grunnlag av de direkte bevilgningene på programkategorien for høyere utdanning. De ansatte opplever imidlertid at handlingsrommet for egen forskning blir strammere og stadig flere er avhengig av å hente inn eksterne midler for å drifte egen forskning. Årsakene til dette er flere. En viktig årsak er at det økende innslaget av eksternfinansiert aktivitet som krever medfinansiering fra institusjonene går utover grunnbevilgningen. En annen viktig faktor er at institusjonene ikke kompenseres fullt ut for lønnsoppgjørene med den følge at grunnbevilgningene over tid blir lavere.

Forskerforbundet foreslår derfor å styrke institusjonens grunnbevilgninger slik vi påpeker ovenfor under forslaget om fullfinansiering av studieplassene. Dette vil bidra til at universitetene og høyskolene bedre kan ivareta sitt ansvar for langsiktig forskning og sikre handlingsrom til forskernes egeninitierte forskning. Videre foreslår vi at institusjonene kompenseres fullt ut for lønnsoppgjørene ved at det foretas en etterregning i det påfølgende statsbudsjett etter lønnsoppgjørene.

Et viktig tiltak for å stimulere til økt forskningsinnsats i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren vil være å endre den den resultatbaserte forskningsfinansieringen slik at den ikke lenger er nullsumspill. Dagens nullsumspill er grunnleggende uheldig fordi man kan risikere lavere bevilgning selv om forskningsproduksjonen øker så lenge økningen er mindre enn hos de andre institusjonene i ordningen.

For å sikre yngre talentfulle forskere mulighet for gjennomslag i konkurransen om forskningsmidler foreslår Forskerforbundet at det etableres en ordning med fri prosjektstøtte i Forskningsrådet forbeholdt yngre forskere som har avlagt doktorgraden i løpet av de siste åtte årene.

Styrket offentlig innsats for økt næringslivsforskning
Næringsliv og offentlig sektor bør stimuleres til økt investering og nysatsing i forskning og innovasjon for å mobilisere en bred innsats for å løse samfunnsordninger og forsvare konkurransekraften. Dette vil øke verdiskapingen i Norge. I tillegg må koblingen mellom utdanning og samfunn styrkes. Kandidater med forskningsbasert utdanning er vår viktigste kilde til innovasjon og nytenking i alle deler av samfunnet; i industri, næringsliv og i offentlig sektor som skole, barnehage og velferdsstatens yrker. Brukere av forskning innen offentlig sektor og næringsliv må mobiliseres til å etterspørre mer forskning innen sine områder. Det vil gjøre offentlig sektor bedre, styrke næringslivet og gi oss sterkere forskningsmiljøer. Norge må utvikle seg til et samfunn som verdsetter og bruker kunnskap i større grad enn i dag.

For å styrke næringslivets forskningsinnsats foreslår Forskerforbundet at Skattefunn-ordningen styrkes og videreutvikles ved at fradragsprosenten økes til 25 prosent og ved å heve taket for ordningen til 10 mill kroner for egenutført FoU og til 25 mill. kr. For FoU-prosjekter utført i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner. Forskerforbundet vil også foreslå at Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA-programmet i Forskningsrådet økes med 100 mill kroner til 485 mill kroner. Dette er en åpen konkurransearena hvor prosjekter fra ulike bransjer konkurrerer. I dag blir svært mange gode prosjekter avvist på grunn av stramme budsjettrammer. I tillegg foreslår vi gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen.

Rammevilkår for instituttsektoren
Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at de fyller en viktig funksjon og det er nødvendig å tilby rammevilkår som setter instituttene i stand til å ivareta den funksjonen. Basisbevilgningen for de norske forskningsinstituttene er i gjennomsnitt 11% mens de fleste europeiske konkurrenter har 25-50%.

Forskerforbundet foreslår at grunnbevilgningen økes med 25 mill kroner (ca 10%), fra 259,7 mill kroner til 284,7 mill kroner, og at niv��et automatisk lønns- og prisjusteres hvert år. Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene ble redusert i statsbudsjettet for 2013. Det kan ikke instituttene leve med. Det er nødvendig å sikre full kompensasjon for forventet pris- og lønnsstigning for å kunne opprettholde den faglige virksomheten. Vi foreslår derfor at Nærings- og handelsdepartementets budsjett styrkes med 10 mill kroner på Kap 920 for å unngå at disse instituttenes virksomhet svekkes i 2014.

Videre mener vi at skatteunntaket for de private forskningsinstituttene må gjeninnføres. Forskningsaktiviteten ved instituttene kan i sin hovedsak ikke anses som erverv og verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.

For å sikre forskningsinstituttene mulighet til aktiv deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er det nødvendig å etablere bedre ordninger for tilleggsfinansiering. I dag dekkes bare 75 % av kostnadene.

Opprettelse av forskningsprogram for museumssektoren
Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. De ansatte ved museene må sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Dersom museene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle. Forskerforbundet foreslår at det settes av 200 mill kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
Leder  

Sigrid Lem
Generalsekretær

Kopi:
• KUF-komiteen
• Unio
• Universitets- og høyskolerådet
• Norges forskningsråd