Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til ny forskningsmelding

(19.03.12) Forskerforbundets innspill til den kommende stortingsmeldingen om forskning.

Til Kunnskapsdepartementet

Deres ref:  Vår ref: 56263 Vår dato: 19.03.2012

Innspill til arbeidet med ny forskningsmelding

Vi viser til forskningsministerens invitasjon om å komme med innspill til arbeidet med den nye forskningsmeldingen som kommer i 2013. Forskerforbundet er glad for anledningen til å presentere våre synspunkter på hva som bør vektlegges når forskningspolitikken skal videreutvikles.

Den forrige forskningsmeldingen ble kritisert for at den manglet tydelige og forpliktende mål. Vi mener derfor det er viktig at regjeringen benytter anledningen til å lansere noen konkrete visjoner og mål for forskningspolitikken i kommende periode.

Oppsummert mener Forskerforbundet at forskningsmeldingen bør:

•  Lansere et krafttak for kunnskap:
  - Forskningsinvesteringene heves til 3% av BNP innen 2020 med en årlig opptrappingsplan der det offentlige tar 50%.
  - Foreslå tiltak for mer forutsigbarhet i forskningsbevilgningene.
  - Drøfte og foreslå tiltak for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.
•  Stimulere til kunnskapsbasert innovasjon:
  - Bruke et bredt innovasjonsbegrep som omfatter betydningen av langsiktig grunnleggende forskning og faglig bredde
  - Fremme økt samarbeid og mobilitet mellom forskningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv, nasjonalt og internasjonalt.
  - Innføre standardkontrakter som sikrer opphavsperson minst 1/3 av eventuelle inntekter og retten til å ta med ideen videre.
  - Etablere ordning med offentlige verifiseringsmidler til fordeling i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet.
  - Sikre at offentlig forvaltning blir mer aktive innen innovasjon og i større grad involverer kunnskapsmiljøene til å forbedre offentlig forvaltning.
  - Sikre at patentering, lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk på linje med publikasjoner.
•  Styrke den langsiktige grunnleggende forskningen:
  - Foreslå langsiktig grunnleggende forskning som et eget satsningsområde og øke innsatsen innen tematisk fri forskning samt at tematiske programmer i større grad utvikles i dialog med forskningsmiljøene.
  - Drøfte institusjonenes ansvar for langsiktig forskning i forhold til nivået på basisbevilgningene.
  - Redusere spesifiseringen innenfor de tematiske forskningsprogrammene.
  - Fremme større frihetsgrad for forskernes kreativitet og nytenkning ved økt økonomisk handlingsrom for forskningsinstitusjonenes egeninitierte forskning.
  - Drøfte hvordan man kan unngå at forskningsfinansieringen bidrar til svekkede rettigheter og svakere stillingsvern for de ansatte.
  - Foreslå å endre de resultatbaserte finansieringssystemene til universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren slik at de ikke lenger er nullsumspill.
  - Redusere den resultatbaserte utdanningskomponenten fra 40% til 20%.
•  Styrke forskning som attraktiv karrierevei
  - Justere volumet på doktorgradsutdanningen i lys av konkrete behovsanslag samt i forhold til forskningssektorens kapasitet.
  - Foreslå økt bruk av stipendiatstillinger i høgskolesektoren og instituttsektoren.
  - Drøfte og foreslå tiltak for redusert bruk av midlertidig tilsetting.
  - Utarbeide tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen.
  - Utrede en ny vitenskapelig stilling, innstegstilling, med det formål å øke forutsigbarheten for rekrutter.
  - Foreslå tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen.
  - Foreslå bedre organisering av forskerkarrieren med kortere vei frem til fast ansettelse, tydeligere veier videre og bedre karriereveiledning underveis.
  - Drøfte hvordan vi kan sikre konkurransedyktig lønnsnivå i forskningssektoren.
•  Fremme kvalitet
  - Sikre at styrket innsats på nytteverdi kombineres med rammevilkår som sikrer forskningsinstitusjonene nødvendig faglig bredde.
  - Sikre gode vilkår for akademisk frihet innenfor hele forskningssektoren.
  - Foreta en gjennomgang av forskningsinstituttenes rammevilkår.
  - Foreslå tiltak for kjønnsbalanse i akademia, med redusert bruk av midlertidig tilsetting og der forskningsplikten utføres innen normalarbeidsdagen.
  - Etablere gode mekanismer for anskaffelse og drift av infrastruktur.
  - Foreslå en nasjonal ordning som sikrer tilgang til forskningsresultater og forskningslitteratur.

Krafttak for kunnskap

Nytt vekstmål for forskningsinnsatsen
Med sine økonomiske og forskningsmessige ressurser har Norge en gylden anledning til å foreta et krafttak for kunnskap. Det er bred enighet om betydningen av forskning og høyere utdanning. Mange empiriske studier viser sammenheng mellom investeringer i forskning og høyere utdanning og økonomisk vekst. Den største delen av veksten Norge har opplevd kan spores tilbake til kunnskapsutvikling. Forskning har derfor både en verdi i seg selv ved at den gir ny kunnskap om oss selv og våre omgivelser og bidrar til å utvikle vår kultur og sivilisasjon, samtidig som forskning gir vesentlige bidrag til løsning på nasjonale og globale utfordringer som bærekraftig økonomisk utvikling, klima, migrasjon og integrering og helse. I tillegg er det bare gjennom å satse på kunnskap vi kan forberede oss for fremtidens utfordringer.

Sett i lys av at Norges forskningsinnsats er lavere enn i de øvrige nordiske landene mener Forskerforbundet at det er på tide med et krafttak for kunnskap. Forskningen i Norge må være av et slikt omfang og kvalitet at den har tilgang på den internasjonale forskningsfronten og kan overføre ny teknologi og viten. Det innebærer at nivået på innsatsen i Norge må stå i forhold til innsatsen i land som vi samarbeider med. Vi foreslår derfor et krafttak for forskning hvor den totale ressursinnsatsen til norsk forskning heves på nivå med sammenlignbare land.

I statsbudsjettet for 2012 ble Fondet for forskning og nyskaping avviklet og avkastningen fra 2011 ble overført som ordinære utgiftsbevilgninger. Fondet hadde som formål å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Erfaring viser at forskningsbevilgningene lett kan bli en salderingspost i de årlige budsjettforhandlingene når de gode formålene prioriteres. Forskerforbundet foreslår derfor at det utvikles flerårige ”budsjettperspektiver”.

Bred mobilisering for økt forskningsinnsats
Næringsliv og offentlig sektor bør stimuleres til økt investering og nysatsing i forskning og innovasjon for å mobilisere en bred innsats for å løse samfunnsordninger og forsvare konkurransekraften. Dette vil øke verdiskapingen i Norge. I tillegg må koblingen mellom utdanning og samfunn styrkes. Kandidater med forskningsbasert utdanning er vår viktigste kilde til innovasjon og nytenking i alle deler av samfunnet; i industri, næringsliv og i offentlig sektor som skole, barnehage og velferdsstatens yrker. Brukere av forskning innen offentlig sektor og næringsliv må mobiliseres til å etterspørre mer forskning innen sine områder. Det vil gjøre offentlig sektor bedre, styrke næringslivet og gi oss sterkere forskningsmiljøer. Norge må utvikle seg til et samfunn som verdsetter og bruker kunnskap i større grad enn i dag.

En av de viktigste årsakene til at Norge ligger så langt etter våre naboland når det gjelder forskningsinnsats er at den norske næringslivsstrukturen preges av små og lite FoU-intensive bedrifter. Forskerforbundet foreslår derfor at det offentlige bør ta ansvaret for halvparten av opptrappingen, og at dette eventuelt kan nedjusteres når næringslivet blir i stand til å ta en større andel.

Eksisterende ordninger for å utløse investeringer i forskning fra bedrifter må videreutvikles. I tillegg må meldingen drøfte nye tiltak for å stimulere til økte forskningsinvesteringer i norske bedrifter. Videre bør meldingen drøfte hvordan eksisterende anbuds- og innkjøpsregler kan tilpasses og stimulere til større innslag av forskning og innovasjon.

Forbundet mener at den kommende forskningsmeldingen må:

  • Lansere et krafttak for kunnskap der forskningsinvesteringene heves til 3% av BNP innen 2020 med en årlig opptrappingsplan.
  • Heve det offentliges ansvar for forskningsopptrappingen til 50%.
  • Foreslå tiltak for mer forutsigbarhet i forskningsbevilgningene.
  • Drøfte og foreslå tiltak for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.

Kunnskapsbasert innovasjon

Statsråd Tora Aasland har framhevet at et mer systematisk arbeid med kunnskapstriangelet utdanning, forskning og innovasjon vil prege forskningsmeldingen. For at ny forskning skal lede til innovasjon må den bli tatt i bruk i offentlig eller privat sektor. Forskerforbundet mener at bedre samvirke mellom forskningsutførende sektor og øvrig arbeidsliv er en forutsetning for bedre kunnskaps- og innovasjonspolitikk. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene må derfor oppfordres til å tilrettelegge for innovasjon og skape best mulig samvirke mellom sektoren og samfunns- og arbeidsliv i regionen, samt forbedre kvaliteten på samspillet som allerede eksisterer. For å sikre spredning av ny kunnskap som kan gi opphav til verdiskapning er det dessuten viktig å legge til rette for større mobilitet av arbeidskraft mellom forskningsinstitusjonene og øvrig nærings- og arbeidsliv.

Samtidig vil vi understreke at langsiktig grunnleggende forskning er et premiss for å kunne utføre anvendt forskning og forskningsdrevet innovasjon. Økt fokus på innovasjon og på kommersialisering av forskningsresultater må ikke føre til at vitenskapelig ansatte får dårligere arbeidsvilkår eller at den akademiske friheten blir innskrenket. Å sikre at det settes av tilstrekkelig tid til den forskningen som skal foregå er en del av å forhindre at dette skjer.

Forskerforbundet mener meldingen må vurdere hvordan det best kan tilrettelegges for at nye ideer og ny viten som kan anvendes blir fanget opp. Tilgang på oppstartsmidler og midler til kurs og opplæring i rettighetsproblematikk og entreprenørskap for å sikre de ansattes rettigheter vil være viktig her. For å stimulere kommersialiseringsprosesser er det viktig å sikre opphavspersonene incitamenter som ivaretar det personlige initiativet til å drive prosessen fremover.

Forbundet mener at den kommende forskningsmeldingen bør:

  • Bruke et bredt innovasjonsbegrep som omfatter betydningen av langsiktig grunnleggende forskning og faglig bredde.
  • Sikre at offentlig forvaltning blir mer aktive innen innovasjon og i større grad involverer kunnskapsmiljøene til å forbedre offentlig forvaltning.
  • Fremme økt samarbeid og mobilitet mellom forskningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv, nasjonalt og internasjonalt.
  • Innføre standardkontrakter som sikrer opphavsperson minst 1/3 av eventuelle inntekter og retten til å ta med ideen videre. 
  • Etablering av ordning med offentlige verifiseringsmidler til fordeling i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet.
  • Etablere insentiver for å kommersialisere forskningsresultater som sikrer at patentering, lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk på linje med publikasjoner.

Langsiktig grunnleggende forskning

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ikke har må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det meste av grunnforskningen finner sted ved universitetene, men også ved høgskoler, i instituttsektoren og noe i næringslivet. Samfunnet er i stadig endring og krever kontinuerlig frembringelse av kunnskap om nye problemer og fenomener. For 20 år siden var det få som trodde at sentraleuropeiske land skulle få avgjørende innflytelse over demokratiutviklingen i Europa, eller at mobiltelefoni skulle få grunnleggende betydning for våre kommunikasjonsmønstre. I dag er dette reelle fenomener som krever ny og oppdatert kunnskap. På samme måte kan store samfunnsendringer føre til at fagkunnskap som før var ansett som marginal, plutselig får sentral betydning.

Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden. En vesentlig del av den langsiktige grunnleggende forskningen må derfor være helt fri i den forstand at den kun vurderes i forhold til kvalitet og ikke i forhold til anvendbarhet. Det er nødvendig å sikre forskere både i universiteter og høyskoler, universitetssykehusene, forskningsinstituttene og i museumssektoren tid og ressurser til langsiktig grunnleggende forskning.

Stadig mer av forskningsmidlene tildeles i form av eksterne midler. Dette har uheldige virkninger i form av at ansatte på ekstern finansiering har vesentlig svakere stillingsvern enn andre, samt at det blir vanskeligere å opprettholde et fagmiljø og drive strategisk forskning over tid. Forskerforbundet mener derfor at meldingen må drøfte hvordan vi kan unngå at forskningsfinansieringen bidrar til svekkede rettigheter og svakere stillingsvern for de ansatte.

Forskerforbundet mener det er grunn til å revurdere de resultatbaserte finansieringssystemene for forskning i instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren. Det er et grunnleggende problem at dette systemet i dag er en omfordeling innenfor et nullsumspill. Det innebærer at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom forbedret resultat og økt bevilgning. Dette er prinsipielt uheldig og medfører en uoversiktlig situasjon for institusjonene.

Insentivvirkningen av den resultatbaserte utdanningsfinansieringen ved universitetene og høyskolene har bidratt til at institusjonene tar opp langt flere studenter enn de har finansiering til. En redusert insentivvirkning vil dempe denne praksisen samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming.

Forbundet mener at den kommende forskningsmeldingen må:

  • Foreslå langsiktig grunnleggende forskning som et eget satsningsområde og øke innsatsen innen tematisk fri forskning.
  • Drøfte institusjonenes ansvar for langsiktig forskning i forhold til nivået på basisbevilgningene. 
  • Redusere spesifiseringen innenfor de tematiske forskningsprogrammene.
  • Ta initiativ til at tematiske programmer i større grad utvikles i dialog med forskningsmiljøene.
  • Fremme større frihetsgrad for forskernes kreativitet og nytenkning ved økt økonomisk handlingsrom for forskningsinstitusjonenes egeninitierte forskning.
  • Drøfte hvordan vi kan unngå at forskningsfinansieringen bidrar til svekkede rettigheter og svakere stillingsvern for de ansatte.
  • Foreslå å endre de resultatbaserte finansieringssystemene til universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren slik at de ikke lenger er nullsumspill.
  • Redusere den resultatbaserte utdanningskomponenten fra 40% til 20%.

Forskning som attraktiv karrierevei

Å sikre rekruttering til forskningssektoren vil være en stor utfordring i årene fremover. Myndighetene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at de mest talentfulle og best kvalifiserte velger en forskerkarriere, og blir værende i den. I fremtidens kunnskapssamfunn trengs det flere med doktorgrad, - ikke bare innen forskning, men også i næringsliv, offentlig sektor og blant sentrale samfunnsaktører. Dessuten er det viktig med velkvalifiserte kandidater på lavere nivå som er interessert i en forskningskarriere. Ved universitetene og høyskolene vil et økende antall studenter de neste årene øke presset på ansatte. Det gjør at tiden de kan bruke på forskning reduseres, dersom ikke midler til forskerinitiert forskning økes. Forskningsbasert utdanning krever at ansatte har tilgang på ressurser til å drive forskning, dvs. driftsmidler til forskning.

Dyktige forskere er en grunnleggende forutsetning for et godt forskningssystem og for forskning av høy kvalitet. Myndighetene har et ansvar for å legge til rette forholdene slik at de mest talentfulle og best kvalifiserte velger en forskerkarriere, og blir værende i den. Det å være forsker må verdsettes mer, også i næringslivet, hvis flere skal velge en forskerkarriere. I dag er det få norske studenter som velger doktorgradsutdanning innenfor fag hvor privat sektor utgjør det viktigste arbeidsmarkedet. For unge forskere må det også tilbys karriereveier som er attraktive, hvis flere skal velge å bli innenfor forskning og bli ved offentlige forskningsinstitusjoner. Karriereveiledningen bør også ta hensyn til at flere med doktorgrad vil arbeide utenfor akademia.

Forskerforbundet mener meldingen i denne sammenhengen må drøfte forskningssektorens utstrakte bruk av midlertidig tilsetting. I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidig tilsetting økende til tross for at det er enighet på alle nivå om at nivået skal reduseres. Forskerforbundet erfarer i tillegg at bruken av midlertidig tilsetting er veldig høyt også ved universitetssykehusene og i deler av instituttsektoren. Det er derfor behov for at meldingen gir en bred drøfting av hvordan vi kan få redusert bruken av midlertidig tilsetting ned mot nivået i arbeidslivet for øvrig.

I tillegg mener Forskerforbundet at det er grunn til å se nærmere på bruken av stillingen som postdoktor. Det kan se ut til at postdoktorstillingen misbrukes til å utføre ordinære arbeidsoppgaver som kunne vært utført av fast tilsatte. For å unngå dette er det nødvendig å utarbeide tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen. Det er uheldig dersom en for utstrakt bruk av postdoktorstillingen gjør kvalifiseringsløpet frem til fast stilling enda lengre.

I lys av undersøkelsene av tidsbruken til vitenskapelige ansatte i universitets- og høyskolesektoren mener Forskerforbundet at forskningsmeldingen må drøfte tiltak for at de ansatte skal få utført forskningsplikten innenfor rammen av normalarbeidsdagen. En rekke undersøkelser viser at de ansatte opplever at forskningen i stor grad blir skjøvet til fritiden og at de i gjennomsnitt arbeider nesten åtte timer mer enn den øvre lovlige grensen i arbeidsmiljøloven. Dette svekker rekrutteringen til yrket og truer dermed kvaliteten på forskningen. De man får er de som har anledning til å jobbe mye, holde ut lengst i en tøff jobbsituasjon og dette er ikke nødvendigvis de beste. Det må legges til rette for at det er mulig å kombinere en forskerkarriere med det å være en småbarnsfamilie. Målsettingen må være at forskningsplikten skal la seg løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen. Det vil si at de som for eksempel skal ha 50-50 fordeling mellom undervisning og forskning, ikke kan pålegges mer undervisning enn at de har like mye tid til å forske.

Forbundet mener at den kommende forskningsmeldingen bør:

  • Justere volumet på doktorgradsutdanningen i lys av konkrete behovsanslag samt i forhold til forskningssektorens kapasitet.
  • Foreslå økt bruk av stipendiatstillinger i høgskolesektoren og instituttsektoren.
  • Drøfte og foreslå tiltak for redusert bruk av midlertidig tilsetting.
  • Utarbeide tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen.
  • Utrede en ny vitenskapelig stilling, innstegstilling, med det formål å øke forutsigbarheten for rekrutter.
  • Foreslå tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor rammen av normalarbeidsdagen.
  • Foreslå bedre organisering av forskerkarrieren med kortere vei frem til fast ansettelse, tydeligere veier videre og bedre karriereveiledning underveis.
  • Drøfte hvordan vi kan sikre konkurransedyktig lønnsnivå i forskningssektoren.

Kvalitet

Mot en fremtid vi ikke kjenner
I det moderne samfunnet etterspør næringsliv og offentlig sektor i stadig større grad kunnskapsbaserte svar på samfunns- og næringsmessige utfordringer. Det er et økende behov for forskning med kortere tidshorisont hvor initiativer, agendaer og temaer for forskning initieres fra politikk, organisasjoner eller arbeidslivet og hvor man har definerte mål om å løse konkrete samfunnsproblemer. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter har alle et ansvar for å svare på denne type utfordringer fra samfunnet. Samtidig er det avgjørende at den offentlige kunnskapspolitikken legger til rette for forskning på områder som det offentlige eller det private markedet ikke etterspør i dag, men som samfunnet vil trenge i morgen.

Et nøkkelpunkt i et krafttak for kunnskap er derfor å utvikle en faglig bred forskningsmessig beredskap mot de ukjente samfunnsmessige, teknologiske, miljømessige, kulturelle og menneskelige utfordringer som fremtiden vil bringe. For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og svare på spørsmål vi ennå ikke har må det legges bedre til rette for grunnforskning. hvor forskningstemaer ikke er definert på forhånd, og hvor problemstillingene og målene utvikles forskningsmiljøene. For å sikre forskning som ikke etterspørres bør en nasjonal forskningspolitikk gi rom for en slik åpenhet og langsiktighet i alle sektorer. Økt mulighet for langsiktig kompetansebygging er svært viktig i alle forskningsutførende sektorer.

For å styrke kreativitet og nytenkning og for å oppmuntre til god og saklig kritikk, er det viktig å slå ring om den akademiske friheten, og sikre at denne gis gode vilkår innenfor hele forskningssektoren.

Forskningsinstituttene
Forskerforbundet er bekymret over forskningsinstituttenes rammevilkår og mener forskningsmeldingen må drøfte instituttenes finansiering i lys av deres mange roller og oppgaver. Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Forskningsinstituttene utfører hovedsakelig anvendt forskning for næringsliv og forvaltning og har i tillegg ansvar for å utvikle kunnskap på nasjonalt prioriterte områder. For å løse slike oppgaver må instituttene ha rom for at de ansatte gis mulighet for faglig utvikling og oppdatering. Basisbevilgningen for de norske forskningsinstituttene er i gjennomsnitt 11% mens de fleste europeiske konkurrenter har 25-50%. Behovet for økte basisbevilgninger ble omtalt i forskningsmeldingen men er ikke fulgt opp i praksis.

Kjønnsbalanse
Kjønnsbalanse i akademia vil gi tilgang til økte kunnskapsressurser, bidra til høyere kvalitet i kunnskapsproduksjonen og gjøre forskningen mer troverdig og robust. Gjennom skjevrekruttering risikerer vi tap av talenter og dermed tap av konkurranseevne i norsk forskningssektor. Akademia er fremdeles preget av kjønnsskjevhet, selv om det i 2007 for første gang var flere kvinner enn menn i stipendiatstillinger. Hovedutfordringen er at bare 21,3 % av professorene i universitets- og høyskolesektoren er kvinner (2010). Andelen kvinnelige professorer økte med 5,6 prosentpoeng fra 2004 til 2010. Kvinneandelen i professor II stillinger var i 2010 kun på 15,9 % og 36,4% i faglige lederstillinger.

Likestilling i forskning innebærer at kvinner og menn får like muligheter til å kvalifisere seg og utvikle en akademisk karriere. Selv om menn er underrepresentert på enkelte fag, er kvinner fortsatt i mindretall sett under ett.  Det er viktig å sikre en positiv utvikling for økt kjønnsbalanse, sikre rekruttering og jobbe for at kvinner ikke faller fra på veien mot de høyere stillingsnivåene. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig tilsetting og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normal arbeidstid er viktige i et likestillingsperspektiv ikke minst i lys av AFI-rapporten om tidsbruk (1/2012) som viser at kvinner systematisk har dårligere mulighet til å drive meriterende forskning fordi de i mindre grad gjør dette på fritiden enn menn. Dette er alvorlig i lys av at forskningstiden i stor grad skyves utenfor normalarbeidsdagen.

Vitenskapelig utstyr
Vitenskapelig ansatte må sikres nødvendige rammevilkår for FoU-arbeid. I tillegg til sammenhengende tid til FoU og tilstrekkelige driftsmidler betyr dette tilgang til moderne forskningsinfrastruktur. Institusjonene må ha vitenskapelig utstyr som gjør det mulig å opprettholde forsknings- og undervisningsvirksomhet av høy kvalitet og ressurser som sikrer mulighet for internasjonal aktivitet. Det er et stort etterslep i investeringene i moderne forskningsinfrastruktur. Forskerforbundet mener utstyrs- og ressurssituasjonen må vedlikeholdes og styrkes slik at norske forskere er i stand til å delta aktivt i internasjonalt samarbeid og er interessante samarbeidspartnere.

Nasjonal løsning for tilgang til forskningsresultater og forskningslitteratur
Vi trenger nasjonale løsninger for å sikre tilgang til forskningsresultater og forskningslitteratur på tvers av institusjonsgrenser og som følge av teknologiske endringer og muligheter.  Samtidig bør tiltak for å fremme Open Access videreutvikles.

Forbundet mener at den kommende forskningsmeldingen bør:

  • Sikre at styrket innsats på nytteverdi kombineres med rammevilkår som sikrer forskningsinstitusjonene nødvendig faglig bredde.
  • Sikre gode vilkår for akademisk frihet innenfor hele forskningssektoren.
  • Foreta en gjennomgang av forskningsinstituttenes rammevilkår.
  • Foreslå tiltak for kjønnsbalanse i akademia, med redusert bruk av midlertidig tilsetting og der forskningsplikten utføres innen normalarbeidsdagen.
  • Etablere gode mekanismer for anskaffelse og drift av infrastruktur.
  • Foreslå en nasjonal ordning som sikrer tilgang til forskningsresultater og forskningslitteratur.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder  

Sigrid Lem
generalsekretær