Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2012

(01.02.11) Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2012.

Til
- Statsministerens kontor
- Finansdepartementet
- Kulturdepartementet
- Kunnskapsdepartementet

Deres ref:  Vår ref: 35594 Vår dato: 01.02.2011

Innspill statsbudsjett 2012

Med dette oversendes Forskerforbundets innspill til neste års statsbudsjett. Hovedpunkter i Forskerforbundets forslag er:

  • 1,1 mrd kroner som delvis kompensasjon for merproduksjon av studiepoeng
  • Den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20%.
  • 1,7 mrd kroner til styrking av forskningsinnsatsen. Hovedprioriteringer innenfor dette bør være styrking av fri forskning, økt grunnbevilgning til forskningsinstituttene og opprettelse av et eget program for museumsforskning i Forskningsrådet.

1,1 mrd kroner som delvis kompensasjon for merproduksjon av studiepoeng

Dagens studiepoengproduksjon ved landets universiteter og høyskoler er underfinansiert.

20–25 % av studiepoengene er de siste årene produsert uten andre inntekter for institusjonene enn den resultatbaserte komponenten, som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. I 2009 ble hver femte studiepoengsenhet ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40% finansiering. De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering i forhold til. De studentene og studiepoengene som institusjonene har i tillegg til måltallet får de ikke basisfinansiering for, men kun de resultatbaserte 40%.

Konsekvensen av underfinansieringen er at de ansatte påføres økt arbeidsbelastning og dårligere arbeidsvilkår. Undersøkelser viser at de ansatte sliter med å få tid til å gjennomføre forskningsplikten innenfor ordinær arbeidstid. Situasjonen er alvorlig fordi dette fører til redusert tid til FoU for de ansatte og truer studiekvaliteten for studentene.

Forskerforbundet mener derfor at regjeringen må sørge for å bringe institusjonenes aktivitet i samsvar med budsjettrammene. Dersom merproduksjonen skulle blitt finansiert fullt ut mangler sektoren anslagsvis 1,7 mrd kroner. Fullfinansiering av dette ville imidlertid være et uheldig signal siden institusjonene selv kan lastes for den store overbookingen. En løsning hadde vært at institusjonene kunne redusere antallet studenter ned til nivået i statsbudsjettet. Det er imidlertid ikke politisk ønskelig å redusere studiekapasiteten. For å rydde opp i den uheldige situasjonen som er skapt foreslår Forskerforbundet det bevilges 1,1 mrd kroner til delvis kompensasjon av merproduksjonen, og at institusjonene ut over det tillates å justere studentopptaket.

Behov for å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten

Det er nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. Insentivvirkningen har bidratt til at institusjonene tar opp langt flere studenter enn de har finansiering til. En redusert insentivvirkning vil dempe denne praksisen samt bidra til at institusjonene i større grad kan prioritere å beholde, og videreutvikle gode fagmiljø som i perioder opplever sviktende studenttilstrømming. Forskerforbundet foreslår derfor at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40% til 20% slik at 80% av midlene utbetales når studentene tas opp og 20% etter to år.

1,7 mrd kroner til styrking av forskningsinnsatsen

Statsbudsjettet for 2011 ga en realnedgang i forskningsbevilgningene og regjeringen bryter dermed med løftene i regjeringserklæringen hvor det heter at regjeringen vil ”fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene fremover, i tråd med forskningsmeldingen”. Forskning og høyere utdanning medfører ny erkjennelse og betydelige fremskritt samt sikrer et høyt kompetansenivå i befolkningen. Et høyere nivå på FoU-investeringene i Norge vil øke økonomiens omstillingsevne og kunne være en viktig vekstimpuls på lengre sikt. Det er viktig at Norge har et nivå på forskningsinnsatsen som gjør det mulig å absorbere ny kunnskap og forskningsproduksjon fra andre land. Norges forskningsinnsats er langt mindre enn våre naboland både målt som andel av BNP og målt som innsats per innbygger. Det handler om politisk vilje. Det er ikke noen grunn til at Norge skal forske mindre enn Sverige og Danmark.

Forskerforbundet mener Norge bør holde fast på målsettingen om å trappe opp forskningsinnsatsen til 3% av BNP, men målet kan forskyves til 2014. Videre bør det offentliges andel av dette minst være 50%, gitt den lave FoU-intensiteten i norsk næringsliv. Den offentlige andelene kan nedjusteres når næringslivet tar en større andel.

Forskerforbundet mener forskningsbevilgningene må økes med 1,7 mrd kroner for 2012. Dette vil kunne gi en realvekst på om lag 5% som regjeringspartiene satte som mål for denne regjeringsperioden under Stortingets behandling av forrige forskningsmelding ”klima for forskning”. Hovedprioriteringer innenfor dette bør være styrking av fri forskning, økt grunnbevilgning til forskningsinstituttene og opprettelse av et eget program for museumsforskning i Forskningsrådet.

Styrking av fri forskning
Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden. En vesentlig del av den langsiktige grunnleggende forskningen må derfor være helt fri i den forstand at den kun vurderes i forhold til kvalitet og ikke i forhold til anvendbarhet. I tråd med dette er det behov for å øke andelen som går til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet. Innvilgelsesprosenten på fri prosjektstøtte er veldig lav og det er alt for mange gode prosjekter som ikke får støtte.

Styrking av grunnbevilgningene til forskningsinstituttene
Forskerforbundet vil understreke betydningen av grunnbevilgninger til forskningsinstituttene. Grunnbevilgningene er en viktig forutsetning for forskningsinstituttenes mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging og nødvendig for å sikre faglig uavhengighet for instituttene. En lav grunnbevilgning innebærer en dårlig utnyttelse av de eksisterende ressursene ved forskningsinstituttene. Forskerforbundet mener derfor at grunnbevilgningen må være så stor at den sikrer de ansatte ved alle institutter minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging. Instituttenes grunnbevilgning må gis en vesentlig økning i budsjettet for 2012.

Opprettelse av forskningsprogram for museumssektoren
Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. Samtidig opplever de ansatte ved museene at det ikke er tid og ressurser til forskning. Dersom museene skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdatert på det de skal forvalte og formidle. Forskerforbundet foreslår at det settes av 200 mill. kroner til opprettelse av et program i Forskningsrådet hvor de konsoliderte museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter ut fra faglige kriterier.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
generalsekretær