Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet (NOU 2010:1)

NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse – høringsbrev til Unio

Vi viser til e-post av 7. april 2010 fra Unio om ovennevnte.

Forskerforbundet er gjennomgående positiv til utredningen, og det forholdet at rettferdighet og produktivitet trekkes frem som hovedfaktorer i medvirkningsprosesser. Forbundet er også glad for at det settes et spesielt fokus på opplæring, noe som vil ha stor betydning i relasjon til de omorganiseringsprosesser og konsolideringer som skjer for eksempel i museumssektoren. Vi synes også at det er riktig av utvalget å påpeke at ressursknapphet og korte frister kan medføre et press på medvirkningsprosessene.

Om kapittel 10: Utvalgets forslag 

Når det gjelder de enkelte forslagene i kapittel 10 finner Forskerforbundet det uhensiktsmessig å gå igjennom alle forslagene til utvalget, men har valgt å knytte våre kommentarer til de elementene i forslagene som i størst grad berører våre medlemmer.

Generelt om lovverket

Vedlegg 2 fra side 191 i NOU 2010:1 inneholder en fullstendig oversikt over lover som gir arbeidstakerne rett til å velge medlemmer til foretaks styrende organer.

Selv om representasjonsordningene etter om lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper er førende for de fleste andre lover i selskapsforhold, er det variasjoner i representasjonsordningene som virker kompliserende.

Utvalget mener derfor at det bør gjennomføres en vurdering av behovet for en bedre samordning av reglene om styrerepresentasjon som gjelder i de forskjellige lovene.

Forskerforbundet støtter dette forslaget, men presiserer at en eventuell harmonisering ikke må føre til en svekkelse av de ansattes spesielle representasjonsrettigheter etter universitets- og høgskoleloven.

Om ansattes rett til styrerepresentasjon

Et flertall i utvalget ønsker å senke tersklene for når de ansatte får rett til styrerepresentasjon, men flertallet har ikke klart å samle seg om en tallfesting av dette antallet. Et mindretall av flertallet har konkretisert nye nedre grenser for antall ansatte som skal til for å kunne kreve styrerepresentasjon. Eksempelvis foreslår mindretallet at grensene for styrerepresentasjon i aksjeselskaper senkes fra ”mer enn 30 ansatte” til ”mer enn 10 ansatte”, og at reglene til å velge inntil en tredjedel av styrets medlemmer bør bestemmes ut fra størrelsen på styret, ikke ut fra antallet ansatte i selskapet.

Forskerforbundet støtter mindretallets forslag

Om vilkårene for styrerepresentasjon

Når det gjelder vilkårene for styrerepresentasjon vil flertallet i utvalget fortsatt beholde vilkåret om at et flertall av de ansatte må stå bak kravet om styrerepresentasjon. Mindretallet i utvalget ønsker å gi lokal fagforening eller et flertall av de ansatte rett til å kreve representasjon i selskaper med mellom 10 og 30 ansatte.

Forskerforbundet støtter mindretallets forslag.

Om felles representasjonsordninger i konsern og foretaksgrupper

I dag kan Bedriftsdemokratinemnda etter søknad fra konsernet, fra lokal fagforening som omfatter to tredjedeler av konsernets ansatte eller et flertall av de ansatte, godkjenne at det etableres konsernordninger. En konsernordning innebærer normalt at de ansatte i datterselskapene får stemmerett og er valgbare i valget av de ansattes medlemmer til morselskapets styre. For tiden utreder Arbeidsdepartementet et forslag som vil gi partene adgang til å avtale konsernordninger uten å gå veien om Bedriftsdemokratinemnda. Bare der det ikke er enighet om å etablere konsernordning skal saken forelegges Bedriftsdemokratinemnda.

Flertallet i utvalget er positiv til en slik avtaleadgang, men ønsker ikke å konkretisere noe forslag.

Mindretallet i utvalget mener at konsernet må pålegges å legge til rette for valg av og blant de ansatte i mor- og datterselskaper i konsern og foretaksgrupper med mer enn 30 ansatte. I konserner og grupper av foretak med 30 eller færre ansatte, men med mer enn 10 ansatte bør det overlates til lokal fagforening eller et flertall av de ansatte å søke Bedriftsdemokratinemnda om godkjennelse.

Forskerforbundet støtter mindretallets forslag.

Spesielt om universitets- og høgskoleloven

Et forhold som ikke er tatt opp i NOU 2010:1, men som Forskerforbundet mener det er viktig å sette søkelys på, er konsekvensene av de endringene som skjedde ved revisjonen av universitets- og høgskoleloven i 2002 da det ble åpnet for å velge andre ledelsesformer enn avdelingsstyrer og grunnenhetsstyrer. Denne lovendringen har medført en kraftig reduksjon i antallet kollegiale organ i sektoren. Bortfallet av slike organer har blitt oppfattet som en svekkelse av de ansattes medinnflytelse, og har i ett dokumentert tilfelle ved Høgskolen i Akershus (vedlagt artikkel fra Forskerforum 10/2006) ført til vantrivsel og arbeidsmiljøproblemer. Vi ønsker å få kartlagt om slike arbeidsmiljøproblemer også har oppstått ved andre institusjoner som følge av lovendringen.

Forskerforbundet anbefaler derfor at Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet setter i gang et arbeid med sikte på å utrede virkninger av bortfall av kollegiale organ ved universiteter og høgskoler.

Om utvalgets vurderinger av arbeidsmiljølovens regler om verneorganisasjon

Utvalget mener det er viktig at ordningene med verneombud og arbeidsmiljøutvalg videreføres.

Flertallet vil beholde dagens terskler på henholdsvis 10 og 50 ansatte til når man er pliktig til å opprette verneombud og arbeidsmiljøutvalg, mens mindretallet går inn for å senke tersklene til henholdsvis 5 og 20 ansatte.

Forskerforbundet støtter mindretallets forslag

Når det gjelder verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets oppgaver, foreslår utvalget at verneorganisasjonens rolle med hensyn til omstilling, psykososiale og organisatoriske problemstillinger og innføring og endring av kontrolltiltak bør fremheves.

Forskerforbundet støtter dette forslaget, med den presisering at dette ikke må føre til at de tillitsvalgtes rettigheter etter avtaleverket (som § 26 i den statlige hovedavtalens) svekkes.

I forhold til det ytre miljø ønsker ikke flertallet å pålegge verneorganisasjonen ytterligere oppgaver enn de man har i dag. Mindretallet er av en motsatt oppfatning og mener at oppgavene bør utvides til å omfatte bedriftenes ytre miljø.

Forskerforbundet støtter mindretallets forslag.

I forhold til arbeidsmiljølovens regler om informasjons- og drøftingsplikt foreslår mindretallet at pliktene skal gjøres gjeldende for alle virksomheter, konsern og foretaksgrupper uavhengig av antall ansatte.

Forskerforbundet støtter mindretallets forslag.

I de virksomheter Arbeidstilsynet ser at samarbeidet partene imellom ikke fungerer, mener et flertall i utvalget at det bør vurderes å gi Arbeidstilsynet en hjemmel til å kunne pålegge ledelsen og de ansatte fellesopplæring i helse-, miljø- og sikkerhet.

Forskerforbundet støtter flertallets forslag.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Frank O. Anthun
forhandlingssjef