Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Forslag om innstramming av postdoktorordningen og om utredning av innstegstilling

(02.12.10) Brev fra Forskerforbundet til Kunnskapsdepartementet om innstramming av postdoktorordningen og utredning av en ny stilling: ”innstegstilling”.

Kunnskapsdepartementet

Deres ref:  Vår ref: 30697 Vår dato: 02.12.2010

Forslag om innstramming av postdoktorordningen og om utredning av en ny stilling: ”innstegstilling”.

Forskerforbundet vil med dette ta opp to forslag.

Det ene forslaget gjelder behovet for å tydeliggjøre hva som skal være innholdet i en postdoktorstilling. Stillingen som postdoktor er en åremålsstilling og utgjør et unntak fra hovedregelen i lovverket om at alle skal tilsettes fast. For å unngå misbruk av stillingen må det derfor være tydelig hva stillingen skal brukes til og når den kan brukes.

Forskerforbundet mener at dagens forskrift ikke er tydelig nok på hva som skal være arbeidsoppgavene til en postdoktor. Videre gis det anledning til å gi 50% pliktarbeid i stillingen og den blir dermed en uforpliktende midlertidig førsteamanuensisstilling. Forskerforbundet vil derfor foreslå endringer i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (heretter kalt ”forskriften”).

Det andre forslaget er knyttet til det usikre karriereløpet til unge forskerrekrutter som preges av lange perioder med kortvarige midlertidige tilsettinger. For å øke forutsigbarheten til unge rekrutter mener Forskerforbundet at det bør utredes en ny type stilling, innstegstilling. Hovedinnholdet i en slik stilling skal være en lengre tilsettingsperiode med sikte på videre kvalifisering med garanti for fast tilsetting ved utløpet av åremålet dersom kandidaten er kvalifisert for tilsetting som professor.

Forslag om tydeliggjøring av innholdet i en postdoktorstilling

Hovedformålet med postdoktorordningen var å bedre rekrutteringen til faglige toppstillinger (Rundskriv F-087-98; St. meld. nr. 35 for 2001–2002). Det var ikke en intensjon å skape et ytterligere midlertidig ledd mellom doktorgrad og fast førstestilling, men å kunne tilby en ventestilling for ”dyktige doktorgradskandidater” innen fagfelt med erstatningsbehov, men uten ledige faste stillinger (St. meld. nr. 28 for 1988–89). Siden 2000 er antallet postdoktorstillinger tredoblet, noe som på ingen måte står i sammenheng med økningen i faste stillinger som har hatt en langt lavere økning.

Videre er det urealistisk å kunne kvalifisere seg til vitenskapelig toppstilling på to år. For å sikre nok tid til kvalifiseringsarbeid mener Forskerforbundet at tilsettingsperioden som postdoktor må utgjøre minst tre år med ren forskning.

Forskerforbundet opplever i dag en situasjon hvor postdoktorstillinger ikke er begrenset til fagfelt med rekrutteringsproblemer eller erstatningsbehov. Utlysningene er ofte begrenset til to år i større, ferdig definerte forskningsprosjekter. Dette undergraver intensjonen om postdoktorperioden som kvalifisering til en vitenskapelig toppstilling. Mange postdoktorer utfører også omfattende undervisnings- og veiledningsarbeid. Mye tyder på at det har utviklet seg en praksis der postdoktorstillingen brukes som en midlertidig ansatt prosjektforsker eller lærer/veileder.

Forskerforbundet mener at forskriftens krav til innhold, særlig knyttet til kvalifisering i postdoktorløpet, må tydeliggjøres. Det må sikres at forskningsprosjektet utformes slik at det dekker den bredde og selvstendighet som er nødvendig for toppstillingskompetanse. Forslag om å presisere tydeligere i forskriften hva som er innholdet i en postdoktorstilling er også foreslått av arbeidsgruppen som utredet tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren.

I desember 2006 ble forskriften om tilsetting av postdoktorer § 1-2 nr. 4 endret slik at det ble mulig å ilegge pliktarbeid for all tilsetting utover to år, mot tidligere tre år. Denne endringen er svært uheldig siden den gjør det mulig å tilsette i stilling som postdoktor med 50% pliktarbeid. Det er i strid med intensjonen bak opprettelsen av stilingen og strider også mot hovedregelen om fast tilsetting. Forskerforbundet foreslår at endringen fra 2006 reverseres for å unngå misbruk av stillingen.

Ifølge forskriften om tilsetting av postdoktorer (§ 2-1 nr. 1) kan ingen ”ansettes i mer enn en åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon”. Lovverket åpner følgelig for flere påfølgende postdoktor-perioder ved ulike (gjerne samarbeidende) institusjoner. Dette er uheldig fordi det gir institusjonene utstrakt anledning til midlertidig tilsetting, og fordi det øker kompetansekravet for fast ansettelse. Dette undergraver ønsket om økt forutsigbarhet og redusert bruk av midlertidig tilsetting i sektoren.

Forslag knyttet til tydeliggjøring av innholdet i postdoktorstillingen:
Forskerforbundet foreslår følgende endringer i forskriften:

  • Forskriftens § 1-2 fjerde ledd endres som følger (endring uthevet): 
    Åremålsperioden skal være fra tre til fire år. Ved ansettelse utover tre år avgjør arbeidsgiver om den ansatte skal pålegges pliktarbeid i form av undervisningsarbeid og tilsvarende arbeid, og omfanget av eventuelt pliktarbeid. 
  • Forskriftens § 1-2 tredje ledd endres som følger (endring uthevet):
    Ved søknad om ansettelse i postdoktorstilling skal søkeren legge fram forslag til prosjekt som sikrer nødvendig bredde og selvstendighet for kvalifisering til toppstilling. Forslaget skal også inneholde framdriftsplan. Det forutsettes at søkeren vil kunne gjennomføre prosjektet i løpet av ansettelsesperioden.
  • Forskriftens § 2-1 første ledd endres som følger (endring uthevet):
    Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode som stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat ved samme institusjon. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode som postdoktor uansett institusjon.

Forskerforbundet foreslår at det nedsettes et utvalg som får i oppgave å foreslå tydeliggjøring i forskriften om hva som skal være innholdet i postdoktorstillingen.

Utredning av innstegstilling

Det akademiske karriereløpet preges av lange perioder i midlertidige tilsettinger. Den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting, ofte på korte kontrakter, over mange år gjør forskerkarrieren usikker og uforutsigbar. For å gjøre forskerkarrieren attraktiv for de beste talentene må det innføres tiltak for økt forutsigbarhet i forskerkarrieren. Dette vil også kunne motivere flere kvinner til å videreføre forskerkarrieren og fremme rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger. 

Den første norske utredningen som omtaler og anbefaler innføringen av postdoktorstillingen (NOU 1988:28; Hernesutvalget), foreslo en postdoktorordning som en kvalifiseringsstilling med forutsetning av fast tilsetting ”når erklæring om tilfredsstillende kompetanse foreligger”. Dette grunnleggende prinsippet forsvant senere i prosessen av ulike grunner, men bør nå overveies gjeninnført. Forskerforbundet mener at dagens postdoktorordning ikke fungerer i tråd med intensjonen, og at vi må få vurdert om en innstegstilling stilling kan erstatte den.

Forskerforbundet foreslår derfor en utredning av en ny type stilling, innstegstilling. Hovedinnholdet i en slik stilling skal være en lengre tilsettingsperiode med sikte på videre kvalifisering med garanti for fast tilsetting ved utløpet av åremålet dersom kandidaten er kvalifisert for tilsetting som professor. En innstegstilling på seks år med garanti om fast tilsetting ved kvalifisering, vil kunne gi større forutsigbarhet for forskerrekruttene. Forutsetningen må være at stillingen ikke skal være på bekostning av faste stillinger og at den gir et realistisk kvalifiseringsløp frem til professor.

Forslag om utredning av innstegstilling:
Forskerforbundet foreslår at det nedsettes et utvalg som får i oppgave å utrede en ny type stilling som skal gi økt forutsigbarhet i forskerkarrieren.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
Leder  

Sigrid Lem
Generalsekretær