Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2010

(24.02.09) Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2010.

Kunnskapsdepartementet
Finansdepartementet

Deres ref:  Vår ref: 216/09 BTB Vår dato: 24.02.2009

Innspill til statsbudsjett for 2010

Med dette oversendes Forskerforbundets innspill til neste års statsbudsjett.

Arbeidsvilkårene for mange vitenskapelig ansatte preges av manglende tid til forskning, for lite midler til drift og utstyr, økende avhengighet av eksterne midler og dobbelt så høy andel i midlertidige stillinger som i arbeidslivet forøvrig. Flere undersøkelser samt tilbakemeldinger fra forbundets medlemmer viser at mange ansatte opplever at arbeidsvilkårene forverres. Forskerforbundet mener det er nødvendig med et løft i institusjonenes basisbevilgning slik at det kan ansettes flere i faste stillinger for å kompensere for økt arbeidsbelastning.

Statsbudsjettet for 2009 ga isolert sett realvekst i forskningsbevilgningene. I forhold til regjeringens målsetting om å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP er imidlertid veksten for liten. Forskningsinnsats er lav sammenliknet med de fleste land det er naturlig å sammenlikne seg med. Norge står foran store utfordringer knyttet til helse, klima og energi, og til fremtidig verdiskaping og velferd etter at oljen tar slutt. Forskning er et av de mest sentrale virkemidlene for å bidra til løsninger på disse utfordringene, og for å bidra til fremtidig verdiskaping. En særskilt satsning innen forskning er slik sett også en naturlig del av en virksom motkonjunkturpolitikk.

De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Forskerforbundet mener derfor at kommende statsbudsjett må treffe tiltak for å styrke grunnforskningen. Grunnforskning og langsiktig forskning legger grunnlaget for styrt forskning ved stadig å opprettholde, og produsere, ny kunnskap i bredde og spiss.

Oppsummering av Forskerforbundets forslag:

  • Basisbevilgningene til universiteter og høyskoler styrkes med 1 mrd. kroner.
  • Opprettelse av nye studieplasser fullfinansieres.
  • Forskningsinnsatsen gis en samlet styrking på 2 mrd. kroner i 2010.
  • Statsbudsjettet må anslå behovet for forskningsopptrapping i kommende femårsperiode i lys av vekstmålsettingen i forskningsmeldingen.
  • Den offentlige andelen av forskningsinnsatsen bør være 50% i 2010.
  • Andelen til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet økes med 250 mill. kroner i 2010.
  • Basisbevilgningene til forskningsinstituttene økes slik at ansatte sikres minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.
  • NTNU Samfunnsforskning, Rokkansenteret, Nansen senter for miljø og fjernmåling og Frischsenteret inkluderes i det nye basisbevilgningssystemet for instituttsektoren fra og med 2010.
  • I statsbudsjett for 2010 gis det en prinsipiell avklaring av hva som skal til for å omfattes av den nye ordningen med basisfinansiering for forskningsinstituttene.
  • Den resultatbaserte komponenten i basisfinansieringssystemet for instituttsektoren endres slik at den medfører økt budsjettramme ved eventuell samlet resultatforbedring i sektoren.
  • SkatteFUNN styrkes ved at beløpsgrensen for skattefritak heves til 8 mill kroner og ved at taket på timelønnskostnadene fjernes.
  • Forskerforbundet foreslår at det reetableres en direkte tilskuddsordning for stimulering av økt forskningsinnsats i næringslivet.
  • Det inngås nasjonale avtaler om abonnement på sentrale fagtidsskrifter.
  • Alle rekrutteringsstillinger må fullfinansieres.
  • Det fremmes en plan for opptrapping av stipendiatstillingene i tråd med ambisjonen om opptrapping av forskningsinnsatsen. Deler av opptrappingen skjer i form av nærings-PhD.
  • Det opprettes minst 150 postdoktorstillinger.
  • Forskningsfondet økes med ytterligere 6 mrd. kroner og avkastningen øremerkes utstyr.
  • Studiestøtten utvides til 11 måneder.
  • Satsene for studiestøtte justeres i takt med kostnadsutviklingen.
  • Renten på studielånet kobles til styringsrenten til Norges Bank.
  • Det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad.
  • Stipendiater bør gis mulighet for minst ett lengre forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendiatperioden. 
  • Forskerforbundet foreslår at det innføres et stimuleringstilskudd til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt dersom oppholdet varer minst 3 måneder.

PROGRAMKATEGORI 07.60 – HØYERE UTDANNING

SÆRSKILT LØFT I BASISBEVILGNINGENE
Det er grunn til å forvente økt studenttilstrømming til høyere utdanning som følge av finanskrisen og ved at det blir nesten 2400 flere 19-åringer i 2010 (SSB). Det er viktig at økningen i antall studenter følges opp av økt grunnbevilgning. Dersom studentene går gjennom systemet utelukkende på finansiering fra resultatkomponenten vil dette undergrave finansieringen av institusjonene.

Basisbevilgningene er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå blant annet som følge av økte oppgaver, underfinansierte prosjekter og rekrutteringsstillinger samt manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene. En solid basisfinansiering sikrer forskningsbasert undervisning i alle fag, og gjør det mulig for fagretninger som i perioder har mindre søkning, å videreføre forskningen selv med fravær av eksterne midler.

Forskerforbundet er særlig bekymret for arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte som ofte må legge forskningsaktiviteten utenfor ordinær arbeidstid og som rapporterer at det er svært vanskelig å finne sammenhengende tid til forskning. Et løft i basisbevilgningen vil gjøre det mulig for institusjonene å tilsette flere faste vitenskapelig tilsatte slik at oppgavene kan løses innenfor ordinær arbeidstid. Et løft i basisbevilgningen vil dermed også kunne styrke forskningsevnen i sektoren.

Forskerforbundet mener det er nødvendig med et løft i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Forbundet foreslår at basisbevilgningen gis en samlet økning tilsvarende 1 mrd kroner i budsjettet for 2010.

OPPRETTELSE AV EVENTUELLE STUDIEPLASSER MÅ FULLFINANSIERES
Forskerforbundet vil understreke at dersom det blir aktuelt å opprette flere studieplasser innen høyere utdanning må disse fullfinansieres. Dette innebærer at de aktuelle institusjonene må gis en budsjettøkning som gir grunnlag for å tilsette nødvendig antall vitenskapelig tilsatte i kombinerte faste stillinger for å gi forskningsbasert undervisning.

PROGRAMKATEGORI 07.70 FORSKNING

STYRKET FORSKNINGSINNSATS
Norges forskningsinnsats er langt mindre enn våre naboland både målt som andel av BNP og målt som innsats per innbygger. Danmark har gjennom sin statsminister klart å gjøre forskning til et av de viktigste politiske satsningsområdene ut fra en erkjennelse av at landet aldri kan være billigst i den internasjonale konkurransen, de må være best. Med Norges brede politiske enighet på dette området burde det samme la seg gjøre her i landet. Det handler om politisk vilje. Det er ikke noen grunn til at Norge skal forske mindre enn Sverige og Danmark og Forskerforbundet mener derfor at det må foretas en kraftig økning av forskningsinnsatsen over flere år.

En viktig årsak til at det forskes mindre i Norge enn i våre naboland er at næringslivsstrukturen preges av små og lite FoU-intensive bedrifter. For å kunne heve forskningsinnsatsen det nødvendig at det offentlige tar en større andel av opptrappingen enn det som har vært målsettingen til nå. Forskerforbundet foreslår derfor at det offentlige bør ta ansvaret for halvparten av opptrappingen, og at andelen kan nedjusteres når næringslivet blir i stand til å ta en større andel.

Forskerforbundet mener at regjeringen må trappe opp forskningsinnsatsen med totalt 2 mrd kroner i kommende statsbudsjett. I tillegg må regjeringen anslå behovet hvor mye som trengs i kommende femårsperiode ut fra vekstmålsettingen i forskningsmeldingen som legges frem i løpet av våren 2009.

STYRKING AV GRUNNFORSKNING
Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Styrking av institusjonenes basisbevilgning er et viktig bidrag som sikrer forskningsbasert undervisning i alle fag og som samtidig sikrer at det ikke bare blir tildelt ressurser til aktuelle problemstillinger. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden.

I tillegg er det behov for å øke andelen som går til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet. Innvilgelsesprosenten på fri prosjektstøtte er veldig lav og det er mange gode prosjekter som ikke får støtte. Forskerforbundet vil derfor foreslå at andelen frie midler i Forskningsrådet økes med 250 mill. kroner.

BASISBEVILGNINGER TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE
Forskerforbundet vil understreke betydningen av basisbevilgninger til forskningsinstituttene. Basisbevilgningene er en viktig forutsetning for forskningsinstituttenes mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging og nødvendig for å sikre faglig uavhengighet for instituttene. En lav basisbevilgning innebærer en dårlig utnyttelse av de eksisterende ressursene ved forskningsinstituttene. Forskerforbundet mener derfor at basisbevilgningen må være så stor at den sikrer de ansatte ved alle institutter minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

Forskerforbundet støttet innføringen av et nytt basisbevilgningssystem for instituttsektoren. Det er imidlertid uklart hvorfor noen institutter er omfattet av ordningen og andre ikke. Forbundet forventer at regjeringen i statsbudsjettet for 2010 følger opp dette og gir en prinsipiell avklaring av hva som skal til for å omfattes av ordningen. I forbindelse med innføringen av det nye basisfinansieringssystemet ble fire institutter som Forskningsrådet fant som faglig kvalifisert til å delta i ordningen likevel holdt utenfor. Forskerforbundet forventer at NTNU Samfunnsforskning, Rokkansenteret, Nansen senter for miljø og fjernmåling og Frischsenteret inkluderes i det nye basisbevilgningssystemet for instituttsektoren fra og med 2010 inkluderes i ordningen i det kommende statsbudsjettet.

Videre mener Forskerforbundet at det er grunnleggende uheldig med resultatbaserte systemer som omfordeler innenfor nullsum-spill. Forbundet foreslår derfor at den resultatbaserte komponenten i basisfinansieringssystemet endres slik at den medfører økt budsjettramme ved eventuell samlet resultatforbedring i sektoren.

STYRKING AV NÆRINGSLIVSFINANSIERT FORSKNING
Hovedårsaken til at Norge ligger under gjennomsnittlig OECD-nivå når det gjelder forskningsinnsatsen, er det relativt lave nivået på den privatfinansierte forskningsinnsatsen. Det er derfor nødvendig å videreføre og styrke tiltakene som stimulerer til forskningsinnsats i næringslivet.

Evalueringen av skatteFUNN-ordningen viser at den fungerer bra. Forskerforbundet foreslår derfor at ordningen styrkes og videreutvikles. Beløpsgrensen for skattefritak bør heves til 8 mill kroner og taket på timelønnskostnadene som ble innført i 2007 fjernes. Beløpsgrensen for skattefritak bør indeksreguleres slik at den ikke mister effekt over tid.

I tillegg foreslår Forskerforbundet at det reetableres en direkte tilskuddsordning for å stimulere til økt næringslivsforskning.

NASJONALE LISENSER PÅ SENTRALE ELEKTRONISKE TIDSSKRIFTER
Kostnadene knyttet til tidsskriftabonnement kan hindre ulike grupper i å ta i bruk ny, forskningsbasert kunnskap. Det er derfor viktig å treffe tiltak som sikrer forskningsmiljøene i Norge tilgang til viktige vitenskapelige tidsskrift. Forskerforbundet foreslår at regjeringen i statsbudsjettet for 2010 legger opp til at det kan inngås nasjonale avtaler om abonnement på sentrale fagtidsskrifter og følger opp med nødvendige bevilgninger.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – REKRUTTERING

I henhold til beregninger foretatt av Universitets- og høyskolerådet er rekrutteringsstillingene underfinansierte. Et årsverk koster i gjennomsnitt 1 002 000 kroner i gjennomsnitt for en stipendiatstilling mens satsen institusjonene mottar var 640 000 kroner i 2008. I statsbudsjettet for 2009 ble satsen for rekrutteringsstillingene oppjustert til 800 000 kroner.

Underfinansiering av rekrutteringsstillingene svekker institusjonenes basisbevilgning. Alle rekrutteringsstillingene må fullfinansieres i tråd med Universitets- og høyskolerådets beregninger.

NIFU STEP har utarbeidet scenarioer for rekrutteringsbehovet av forskere med doktorgrad til forskningssektoren. Dersom den offentlige forskningsinnsatsen skal økes til 1% av BNP innen 2020 viser beregningene at det årlige rekrutteringsbehovet for forskere med doktorgrad øker til nærmere 1500 mot år 2020. Gitt at 1/3 av doktorgradskandidatene fortsatt tar jobb utenfor forskningssektoren i Norge gir dette behov for en årlig doktorgradsproduksjon på over 2000. I dette scenarioet er forskningsinnsatsen i næringslivet holdt stabil. Dersom næringslivet også skal øke sin forskningsinnsats i perioden må anslaget oppjusteres.

Forskerforbundet forventer at regjeringen i statsbudsjettet fremmer en plan for opptrapping av stipendiatstillingene i tråd med ambisjonen om opptrapping av forskningsinnsatsen. Deler av opptrappingen skjer i form av nærings-PhD.

I tillegg foreslår Forskerforbundet at det opprettes minst 150 nye postdoktorstillinger i statsbudsjettet for 2010. Flere postdoktorstillinger innebærer mulighet for ytterligere kompetanseheving i påvente av ledige faste stillinger.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – VITENSKAPELIG UTSTYR

Forskerforbundet er positiv til at deler av avkastningen av forskningsfondet øremerkes investeringer i utstyr. Dette sikrer nødvendig langsiktighet i ressursene til utstyr. Det er imidlertid dokumentert behov for investering i utstyr på om lag 11 mrd kroner de neste 10 årene. Forskerforbundet mener derfor det er nødvendig å bygge opp et fond som minst kan gi en årlig avkastning øremerket utstyr på om lag 800 mill. årlig. Dette krever et forskningsfond minst i størrelsesorden 20 mrd. kroner. Forbundet foreslår derfor at forskningsfondet økes med ytterligere 6 mrd. kroner hvor avkastningen øremerkes investeringer i utstyr.

PROGRAMKATEGORI 07.80 UTDANNINGSFINANSIERING

Et viktig tiltak for å sikre kvaliteten på høyere utdanning er å legge til rette for at studentene kan studere på heltid. Dette forutsetter en studiefinansiering som gir mulighet for livsopphold uten at studentene føler seg tvunget til å arbeide ved siden av studiene. Forskerforbundet foreslår at studielånet utvides fra 10 til 11 måneder i året og at satsene for studiestøtte justeres i takt med kostnadsutviklingen.

Stabilt lav rente på studielånet er viktig for å ivareta prinsippet om lik rett til utdanning. Dagens rente er markedsstyrt og knyttet til renter på kortsiktige statspapir. En rentemargin på én prosent, til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap, kommer i tillegg. Dette fører til at renten met et lite etterslep svinger i takt med markedet. Forskerforbundet mener det er uheldig at renten er markedsstyrt. For å sikre lik rett til utdanning og redusere kostnaden ved å ta høyere utdanning foreslår forbundet at renten på studielånet kobles til styringsrenten til Norges.

Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad. Dette vil både fungere som et incitament til å velge en forskerutdanning og til å fullføre doktorgradsutdanningen.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – INTERNASJONALISERING

Forskerforbundet mener det bør legges inn midler over statsbudsjettet slik at stipendiater gis mulighet for minst ett lengre forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendiatperioden. Videre foreslår Forskerforbundet at det innføres et stimuleringstilskudd til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt dersom oppholdet varer minst 3 måneder. Stimuleringstilskuddet bør være på 25 000 kroner for å stimulere til økt internasjonalt engasjement ved institusjonene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

 

 

Bjarne Hodne
leder  
  Sigrid Lem
generalsekretær