Innspill til stortingsmelding om internasjonalisering

INTERNASJONALISERING I HØYERE UTDANNING

Det vises til invitasjon om å levere skriftlig innspill den kommende Stortingsmeldingen om internasjonalisering av høyere utdanning, formidlet på Kunnskapsdepartementets fagseminar 14. april 2008. 

Bakgrunn

Kvalitetsreformen og Bologna-prosessen har gjort norsk høyere utdanning til en del av et europeisk område for høyere utdanning.  Forskerforbundet understreker at det er behov for sterkere politisk styring, en nasjonal strategi og klart formulerte målsetninger for internasjonaliseringen av høyere utdanning.
 
Norge er en av 46 stater som har forpliktet seg til å følge Lisboa-konvensjonen om gjensidig godkjenning av eksamener og grader. Studentmobiliteten stimuleres gjennom norsk deltagelse i EUs utvekslingsprogrammer, betydelig Lånekassestøtte til utreisende studenter og stipendprogram for innreisende studenter. Norsk høyere utdanning er med andre ord allerede internasjonalisert.

Samtidig har det vokst fram et globalt marked for undervisningstjenester hvor egen inntjening og konkurranse er drivkrefter og hvor spillereglene settes av verdenshandelens organisasjoner (WTO/GATS). Bologna-prosessen er også et element i EUs Lisboa-strategi. Dette bidrar til at fokus flyttes fra et paneuropeisk utdanningssamarbeid til global konkurranse.

De politiske vedtakene om internasjonalisering er blitt fulgt opp på departementsnivå med regelverk og tiltak. Det er ved universitetene og høyskolene at internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning blir realitet. Skal arbeidet bli vellykket, må hver enkelt institusjon ha en strategi for sitt internasjonale engasjement og ressurser som muliggjør en positiv realisering. 

Internasjonalisering av utdanning er tema for stortingsmeldingen, men forbindelsen mellom utdanning og forskning skal og bør være sterk ved universitetene og høyskolene. Selv om stortingsmeldingen ikke skal behandle internasjonalisering av forskning må forskning bli berørt da dette har stor betydning for utdanning. For Forskerforbundet er internasjonaliseringen av forskerutdanningen og den internasjonale rekrutteringen av forskere og lærerkrefter til høyere utdanning av særlig viktighet.

Aktuelle problemstillinger som bør drøftes i Stortingsmeldingen

For den videre utviklingen må Kunnskapsdepartementet ha et større perspektiv enn bare flere innreisende og flere utreisende studenter.

I hvilken grad må vi tilpasse vårt norske system med gratis høyere utdanning for alle, også utdanningssøkende fra andre land, til den markedsorientering som finner sted i landene omkring oss?

Kan utdanningstilbudet i Norge brukes som et element i framtidige rekruttering av kvalifisert arbeidskraft? Alternativt bør det vurderes om det fortsatt skal være slik at utenlandske studenter uten begrensninger tilbys gratis høyere utdanning i Norge. 

Hvilke konsekvenser vil det få for norske læresteder at det er etablert generelle regler for handel med tjenester (GATS) som også gjelder undervisningstjenester, og vil private investorer kunne kreve samme grunnfinansiering som tilkjennes statlige universiteter og høgskoler?

Forskerforbundet foreslår at sammenhengen mellom internasjonalisering og kvalitet undersøkes nærmere. Det er store kvalitetsforskjeller mellom utdanningstilbudene mellom landene og innenfor det enkelte land.

Forskerforbundet foreslår at den kommende stortingsmeldingen bør klargjøre sammenhengen mellom internasjonaliseringstiltakene og rekrutteringen til norsk og internasjonalt arbeidsmarked.

Internasjonalisering må involvere hele institusjonen og forankres i institusjonenes ledelse. Dette må igjen forankres i en nasjonal strategi.

Forskerforbundet anbefaler at Lånekassens regler for støtte til utreisende studenter bør revideres, med vekt på at utenlandsstudier skal utgjøre et viktig supplement til studiemulighetene i Norge; for studier av andre kulturer og språk og på fagområder og utdannelsesnivåer vi ikke selv har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet.

Forskerforbundet foreslår at midlene som i dag går til tilleggsstipendiet bør vurderes omdisponert til en ny stipendordning som kunne tildele gebyrstipend til fremragende norske studenter som har fått opptak til studier på graduate-nivå ved ledende universiteter over hele verden.

Med fullt utbygget kapasitet ved norske institusjoner og stor valgfrihet både når det gjelder fag og studiested, bør det vurderes om utdanningssystemet i Norge kan utnyttes mer effektivt ved visse begrensninger i mulighetene for å studere ute. Det bør utredes om støtte til studier i utlandet i større grad bør differensieres, med bedre støtte til studier som ikke er tilgjengelige i Norge; som andre lands språk og kulturer, internasjonale studier og spesialstudier på høyere nivå. Bachelorgrader kan i det alt vesentlige tas i Norge, men på master- og doktornivå tilføres kunnskapsallmenningen en større fagkulturell bredde ved at noen tar fulle gradsstudier ute. Behovene for høyt kvalifisert arbeidskraft i norsk samfunns- og næringsliv må her tillegges vekt

Forskerforbundet vil foreslå at Kunnskapsdepartementet bidrar til utvikling av internasjonale standarder for å motvirke "brain-drain". Herunder bør det vurderes om ordningen med at kvotestudentene får ettergitt sitt norske utdanningslån når de reiser tilbake til hjemlandet for varig bosetting, må opprettholdes og eventuelt forsterkes. 

Stortingsmeldinger bør vurdere om insentiver til internasjonalt samarbeid skal tas inn i finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Det kan gis økonomisk uttelling for eksempelvis studieprogrammer i samarbeid med utenlandske institusjoner, og institusjonene kan få uttelling for studiepoeng tatt av utvekslingsstudenter i utlandet.

Finansieringen av forskningsopphold i utlandet bør utredes, og behovet for tilleggsfinansiering av EU-prosjekter må kartlegges. Det bør ses nærmere på mobilitetsfremmende og mobilitetshemmende faktorer med sikte på å gjøre det enklere for den enkelte forsker å reise på utenlandsopphold. 

Lønns- og arbeidsvilkårene for sendelektorer bør forbedres.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
Generalsekretær

Vedlegg:

Notat fra Internasjonalt utvalg i Forskerforbundet – mai 2008 (pdf)