Innspill til statsbudsjettet 2009

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2009

Forskerforbundet konstaterer at det er et stort sprik mellom Regjeringens faktiske politikk så langt og intensjonene i Soria Moria-erklæringen.

Realnedgangen i basisbevilgningen til universiteter og høgskoler ble videreført, og forsterket, i 2008. Det vil nå bli enda vanskeligere å realisere målsettingen om å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2010. 

Forskerforbundet krever derfor at Regjeringen viser evne til handling og foretar et nødvendig løft i bevilgningene til forskning og høyere utdanning i budsjettet for 2009 slik at målene i Soria-Moria-erklæringen kan nås.

Bevilgninger til høyere utdanning og forskning er ikke en utgift på statsbudsjettet, men en investering i framtiden.

OPPSUMMERING AV FORSKERFORBUNDETS FORSLAG

For å sikre langsiktighet og stabilitet må den generelle bevilgningen til sektoren økes, og basisbevilgningens andel må utgjøre 60% av totalbevilgningen til universiteter og høgskoler.

Høyere utdanning

• Forskerforbundet går inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene med 600 mill kroner til opprettelse av 1000 nye faste stillinger. 
• Forskerforbundet går inn for at budsjettreduksjonen fra 2005 knyttet til kutt i 4000 studieplasser reverseres og at det til dette formålet legges en kompensasjon for hvileskjæret i 2007 på 270 mill kroner og det samme for videreføringen av dette kuttet i 2008 samt 300 millioner i tillegg for 2009.

Forskning

• Forskerforbundet går inn for at de offentlige forskningsbevilgningene økes med 2,5 mrd kroner. I dette beløpet inngår 550 mill kroner til vitenskapelig utstyr. 
• Forskningsfondet økes med 40 mrd kroner.
• Forskerforbundet mener innstrammingen i SkatteFunn må reverseres. 

Rekruttering

• Forskerforbundet foreslår at det opprettes minimum 520 nye stipendiatstillinger
• Forskerforbundet foreslår at det opprettes 100 nye postdoktorstillinger 
• Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad.

Studiefinansiering

• Forskerforbudet forutsetter at indeksreguleringen av studielånet knyttes til utviklingen av konsumprisindeksen med årlige justeringer. 
• Forskerforbundet mener at renten på studielån bør fastsettes politisk og ligge under markedsrenten.

HØYERE UTDANNING

Økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene
Forskerforbundet har støttet arbeidet med å videreutvikle finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Forskerforbundet vil understreke betydningen av at institusjonene gis en betydelig basisbevilgning for å sikre uavhengighet i forhold til svingninger i studenttilstrømming og ekstern inntjening. Basiskomponentens andel av totalbevilgningen til universitetene har hatt en negativ utvikling. For å sikre langsiktighet og stabilitet må den generelle bevilgningen til sektoren økes, og basisbevilgningens andel må utgjøre 60 % av totalbevilgningen til universiteter og høgskoler.

”Hvileskjæret” i statsbudsjettet for 2007 ble verken rettet opp eller kompensert i statsbudsjettet for 2008. Derimot ble det videreført. I tillegg ble det i statsbudsjettet for 2008 foretatt et kutt i basisbevilgningen til universiteter og høgskoler. Dette er en uholdbar situasjon, særlig med tanke på de utfordringer som Stjernøutvalget presenterer for sektoren. 

Fullfinansiering av kvalitetsreformen
Forskerforbundet støttet innføringen av kvalitetsreformen. Ved innføringen av kvalitetsreformen vedtok et samlet Storting at reformen ikke skulle gå på bekostning av forskningsinnsatsen ved institusjonene og at prinsippet om forskningsbasert undervisning skulle opprettholdes. Alle evalueringer av reformen viser derimot at reformen har gitt en økning i undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver på bekostning av tid til forskning.

For å ivareta Stortingets vedtak er det derfor nødvendig med flere ansatte ved universitetene og høyskolene. Forskerforbundet mener at 10% økning i arbeidsmengde er et meget nøkternt anslag på behovet for økt arbeidskraft. I første omgang ber derfor Forskerforbundet om at den samlete budsjettrammen til institusjonene økes med om lag 600 mill kroner slik at de kan tilpasse staben til den økte arbeidsbelastningen. Dette tilsvarer omtrent 1000 nye faste førstestillinger.

Opprettelse av flere studieplasser
Den demografiske utviklingen som legges fram i NOU 2008:3 tilsier en betydelig større etterspørsel etter studieplasser allerede i år 2010. I statsbudsjettet for 2005 ble det foretatt et kutt på 4000 studieplasser, disse har ikke blitt tilbakeført i noen av de påfølgende statsbudsjetter.  På denne bakgrunn går Forskerforbundet inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene for å gjenopprette disse studieplassene.

FORSKNING

Offentlige forskningsbevilgninger
Forskerforbundet var skuffet over statsbudsjettet for inneværende år når det gjeldt midler til forskning. Veksten i forskningsbevilgningene er langt unna det som er nødvendig for å innfri målsettingen om at det offentlige skal bevilge tilsvarende 1% av BNP til forskning innen 2010.  Forskningsinstituttene kan bidra positivt til dette og må derfor sikres nødvendige bevilgninger.

Forskerforbundet krever derfor at Regjeringen viser evne til handling og foretar et nødvendig løft i bevilgningene til forskning og høyere utdanning i budsjettet for 2009 slik at målene i Soria Moria-erklæringen kan nås.

Styrking av forskningsfondet
Forskerforbundet mener et solid forskningsfond er en garanti for stabilitet og langsiktighet i forskningsbevilgningene. Likevel vil vi advare mot at avkastningen av fondet ensidig brukes til øremerkede tiltak og EU-kontingenter. Forskerforbundet foreslår at fondet for forskning og nyskaping tilføres 40 mrd kroner i budsjettet for 2009.

Stimulering til økt privatfinansiert forskning
Bevilgningene til stimulering av privatfinansiert forskning fikk kun en mindre økning i årets budsjett. Når nivået på næringslivets innsats i 2005 var anslagsvis 0,85% er det en stor utfordring å nå målet om at næringslivet skal bidra til forskningsinnsats tilsvarende 2% av BNP innen 2010. I statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt et tak på personal- og indirekte kostnader i SkatteFunn. Forskerforbundet mener denne innstrammingen må reverseres og at endringer i ordningen må vurderes på bakgrunn av den foreliggende evalueringen.

FINANSIERINGSORDNING

Samarbeid
Finansieringsmodellen i universitets- og høyskolesektoren er i all hovedsak basert på resultatbaserte indikatorer, som skal fremme konkurranse og omfordeling mellom institusjonene. Det finnes ingen elementer som premierer samarbeid mellom institusjonene, og slik sett så lønner det seg ikke for en høyskole å innlede et samarbeid med et universitet. Forskerforbundet mener dette er svært uheldig.

Etter Forskerforbundets mening bør finansieringssystemet for tildeling av bevilgninger til sektoren ikke bare bidra til fordeling av bevilgninger mellom institusjonene, den bør også stimulere til økt samarbeid mellom institusjonene og høyere kvalitet på forskningen og undervisningen som utføres. Derfor bør for eksempel indikatorene i de insentivbaserte komponentene, direkte eller indirekte, måle og belønne samarbeid, innsats og kvalitet.

Forskerforbundet foreslår derfor at samarbeid skal gi økonomisk uttelling i universitets- og høyskolesektoren. Slike stimuleringsmidler kan tas fra dagens resultatbaserte indikatorer knyttet til konkurranse, eller komme som et tillegg til dagens finansieringsmodell i form av friske budsjettmidler. Det må være et politisk ansvar å endre dagens finansieringsmodell, og legge til rette for økt samarbeid innenfor universitets og høgskolesektoren. Det er et stort uutnyttet potensial knyttet til økt samarbeid på tvers av fagfelt i dagens forskningsstruktur.

REKRUTTERING

Undervisnings- og forskningsstillinger
Behovet for forskerutdannet personale er stort som følge av flere forhold. Den demografiske sammensetningen av vitenskapelige ansatte ved universitet og høgskoler tilsier at erstatningsbehovet i de nærmeste årene er økende.

I tillegg viser evalueringene av kvalitetsreformen at det er behov for flere undervisnings- og forskerstillinger for å kompensere for økningen i arbeidsoppgaver. Vi står også overfor en økning i antallet potensielle studenter. Gitt dagens studietilbøyelighet og forholdstall mellom lærere og studenter, tilsier dette at det må ansettes minst 500 flere i undervisnings- og forskerstilling bare for å kompensere for økt antall studenter innen høyere utdanning. Sist, men ikke minst, ambisjonen om å heve den offentlige forskningsinnsatsen til 1 % av BNP innen 2010 kan ikke la seg gjøre uten at man samtidig øker antallet ansatte i undervisnings- og forskerstilling både i universitets- og høyskolesektoren, ved forskningsinstituttene og i næringslivet.

Stipendiat- og postdoktorstillinger
Det tar lang tid å utdanne en forsker og det vil derfor være behov for et høyt antall rekrutteringsstillinger fremover. Forskerforbundet foreslår at det opprettes minimum 520 nye stipendiatstillinger. Disse må fullfinansieres slik at institusjonene ikke må bruke av basisbevilgningen for å delfinansiere øremerkede tiltak fra Regjeringen. Forskerforbundet foreslår at det opprettes 100 nye postdoktorstillinger. Dette for å kunne tilby de som er ferdige med doktorgraden en videre karriere i sektoren i påvente av ledige faste stillinger. Forskerforbundet mener det er behov for en egen opptrappingsplan for opprettelse av nye postdoktorstillinger over statsbudsjettet.

Avskrivning av studielånet ved fullført doktorgrad
En av hovedkonklusjonene i evalueringen av doktorgradsutdanningen i Norge er at stipendiatene bruker for lang tid på gjennomføringen. Forskerforbundet foreslår derfor at det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad.

VITENSKAPELIG UTSTYR

Det dokumenterte behovet for utstyr i sektoren er på om lag 2,6 mrd kroner over en 10-årsperiode og ytterligere 2,9 mrd kroner til svært kostnadskrevende eksperimentelt utstyr. Forskerforbundet foreslår at det i budsjettet for 2009 gis et kraftig løft i bevilgningene til utstyr og foreslår at det bevilges 600 mill kroner til dette. Forskerforbundet mener at det må etableres et stabilt høyere budsjettnivå for vitenskapelig utstyr slik at fornyelse og erstatning av vitenskapelig utstyr kan skje kontinuerlig og ikke som følge av tilfeldige skippertak.

UTDANNINGSFINANSIERING

I statsbudsjettet for 2008 ble studiefinansieringen justert for prisvekst. Forskerforbudet forutsetter at indeksreguleringen av studielånet knyttes til utviklingen av konsumprisindeksen med årlige justeringer. For å sikre lik rett til utdanning er det derfor svært viktig å sikre en varig lav og stabil rente på studielånet. I tråd med dette mener Forskerforbundet at renten på studielån bør fastsettes politisk og at den bør ligge under markedsrenten.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder

Sigrid Lem
fungerende generalsekretær

Kopi:
Abelia
Finanskomiteen
Finansdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Norges forskningsråd
Norsk studentunion
Næringslivets hovedorganisasjon
Nærings- og handelsdepartementet
Statsministerens kontor
Studentenes landsforbund
Unio
UHR