Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til Nærings- og handelsdepartementets innovasjonsmelding

(02.10.07) Forskerforbundets innspill til Nærings- og handelsdepartementets innovasjonsmelding.

Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 Oslo

Deres ref:  Vår ref:  Vår dato: 02.10.2007

Innspill til Nærings- og handelsdepartementets innovasjonsmelding

Forskerforbundet oversender herved sitt innspill til Nærings- og handelsdepartementets innovasjonsmelding.

Vekstmålet for samlet norsk forskningsinnsats på 3% av BNP er delt mellom det offentlige og privat næringsliv. For å ha muligheter for å dette målet, er et samarbeid mellom sektorene helt nødvendig. Det samme gjelder innovasjon. Forskerforbundet har derfor valgt å konsentrere sitt innspill om aktuelle samarbeidstiltak. Forbundet vil sterkt presisere at midler til innovasjonstiltak må komme som friske midler og ikke som overføring fra dagens forskningsbevilgninger.     

Forskerforbundet foreslår at følgende tiltak iverksettes (tiltakene er ikke prioritert):

Utveksling av personell - bistillinger

Grunnlag for samarbeid mellom ulike institusjoner og sektorer kan skapes ved utveksling av personell. Et viktig tiltak vil være bruk av II-stillinger/bistillinger. Ansatte i vitenskapelig stillinger bør stimuleres til å  gå inn i bistillinger i næringslivet, og ansatte i næringslivet bør få anledning til å ha II-stillinger ved en vitenskapelig institusjon. Inngåelse av utvekslingsavtaler mellom virksomheter i næringslivet og mellom den enkelte vitenskapelige institusjon kan legge til rette for slik utveksling.

Nærings PhD-er

En annen form for samarbeid er bruk av nærings PhD-er (jf Forskningsmeldingen fra 2005 og forslag fra Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet). En tilsvarende ordning er etablert i Danmark og erfaringene er meget positive. Stipendiater ved et universitet eller høyskole får veileder og oppgave knyttet til en bedrift. En doktorgradsstudent kan også tilsettes i en bedrift, få oppgave og veileder i bedriften, samtidig som universitetet eller høyskolen tar opp vedkommende som doktorgradsstudent og er faglig ansvarlig. I begge tilfeller må rett til publisering av doktorgraden og forskningsresultatene sikres. 
Et eksempel er Simulaskolen der doktorgradskandidater utdannes på høyt internasjonalt nivå innen IKT-rettede problemstillinger.

Dimensjonering av doktorgradsutdanningen

Næringslivet har økende behov for høyt kompetent arbeidskraft og bør således være mottaker av ferdige doktorgradskandidater i større grad enn i dag. Skal f eks næringslivet nyttiggjøre seg forskningsresultater, må næringslivet ha høyt kompetente ansatte som kan overføre forskningsresultater til kommersiell bruk og som har bestillerkompetanse. Dette krever imidlertid at både institusjonene, og ikke minst regjeringen, tar hensyn til dette i dimensjonering av doktorgradsutdanningen og opprettelse av nye stipendiatstillinger. Samtidig bør også næringslivet ta sitt ansvar for å finansiere stipendiatstillinger og prosjekter, særlig slike som er rettet spesielt inn på eget behov.  

Finansieringsmodeller - insentiver for samarbeid

Økonomiske virkemidler og stimuleringstiltak vil alltid være viktige, derfor bør finansieringsmodellen for tildeling av bevilgninger til de høyere utdanningsinstitusjonene ha en komponent som honorerer samarbeid med andre institusjoner, også næringslivet. Likeledes bør et eventuelt nytt finansieringssystem for tildeling av basisbevilgninger til forskningsinstituttene inneholde en komponent som honorerer samarbeid bl a med næringslivet.

Forskningsprogrammer

Norges forskningsråd har en nøkkelrolle når det gjelder finansiering av mer eller mindre forskningsrettede innovasjonsprosjekter. Sentrale programmer som VRI, FORNY og andre bør videreføres. Likeledes bør Forskningsrådet ha såkornmidler for å stimulere innovasjonsprosjekter og egne midler for å støtte opp om internasjonalt samarbeid og utveksling av personell (mobilitetsprogrammer) .
SKATTEFUNN-ordningen bør videreføres med justeringer slik at den tilpasses også  store virksomheter. 

SFI

Ordningen med SFI bør videreføres. Den bør evalueres før eventuelt nye sentre opprettes.

Flerårige budsjetter

For å sikre langsiktighet og påregnelighet bør budsjetter for innovasjon, forskning og utdanning være treårige.

Rekruttering av realfagsstudenter

De fleste områdene for innovasjon i næringslivet er teknologisk rettet, noe som gjør rekruttering av dyktige studenter til realfag og teknologi til et sentralt punkt. Regjeringen har lansert en realfagssatsing, men den må følges opp med ressurser samtidig som lærernes kompetanse innen realfag må styrkes.

Styrking av språk- og kulturkunnskap

Økende grad av internasjonalisering av næringslivet stiller stadig sterkere krav til språk- og kulturkunnskap hos ansatte i næringslivet. Dermed må også rekruttering til språk og kulturfag følges opp gjennom en egen satsing.

Samordning av regjeringens kunnskaps- og næringspolitikk 

Det må foretas bedre samordning mellom de ulike departementenes kunnskaps- og næringspolitikk slik at en videreutviklet innovasjonspolitikk følges opp med tiltak innen forskning og utdanning.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Gjenpart til: 
Kunnskapsdepartementet
NHO
Abelia
Universitets- og høgskolerådet
Unio
Norges forskningsråd