Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2008

(30.01.07) Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2008.

Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo

Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Deres ref:  Vår ref: 101/2007 Vår dato: 30.01.2006, btb

Innspill til statsbudsjettet 2008

Med dette oversendes Forskerforbundets innspill til neste års statsbudsjett.

INNLEDNING

Forskerforbundet beklager sterkt ”hvileskjæret” i budsjettet for 2007 når det gjelder ressurser til høyere utdanning og forskning. Når det gjelder målsettingen om å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2010, er det nå skapt et stort etterslep som krever en kraftig innsats i de resterende budsjettene i perioden.

Innføringen av kvalitetsreformen har dessverre medført at det er blitt mindre tid til forskning innenfor ordinær arbeidstid både ved universiteter og høyskoler. Dette må rettes opp. Forskerforbundet vil understreke nødvendigheten av å handle raskt for å gjenopprette balansen mellom forskning og undervisning for ansatte ved universitetene og høyskolene.

Forskerforbundet konstaterer at det er stort sprik mellom Regjeringens faktiske politikk så langt og løftene i Soria Moria-erklæringen. I Soria Moria-erklæringen skriver Regjeringen at den vil styrke bevilgningene til universiteter og høyskoler, øke antallet stipendiatstillinger samt antallet forskerstillinger for dem som er ferdige med doktorgraden og øke forskningsinnsatsen til 3% innen 2010. Forskerforbundet forventer derfor at Regjeringen nå viser evne til handling og foretar et nødvendig løft i bevilgningene til forskning og høyere utdanning i budsjettet for 2008.

OPPSUMMERING AV FORSKERFORBUNDETS FORSLAG (UPRIORITERT REKKEFØLGE)

Høyere utdanning

  • Forskerforbundet går inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene med 600 mill kroner til opprettelse av 1000 nye faste stillinger ved institusjonene for å kunne videreføre kvalitetsreformen uten at dette går ut over tiden til forskning. 
  • Forskerforbundet går inn for at budsjettreduksjonen fra 2005 knyttet til kutt i 4000 studieplasser reverseres og at det til dette formålet legges inn en økning på 270 mill kroner for 2008. 
  • For å sikre langsiktighet og stabilitet må basisbevilgningen til alle universitetene og høyskolene være over 60%.

Forskning

  • Forskerforbundet går inn for at de offentlige forskningsbevilgningene økes med 2,5 mrd kroner. I dette beløpet inngår 550 mill kroner til vitenskapelig utstyr. 
  • Forskningsfondet økes med 40 mrd kroner. Dette vil gi 1,64 mrd kroner i økte bevilgninger i budsjettet for 2009. 
  • Forskerforbundet mener innstrammingen i SkatteFunn må reverseres og at endringer i ordningen eventuelt må vurderes på bakgrunn av den kommende evalueringen.

Rekruttering

  • Forskerforbundet foreslår at det opprettes minimum 430 nye stipendiatstillinger
  • Forskerforbundet foreslår at det opprettes 100 nye postdoktorstillinger 
  • Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad.

Studiefinansiering

  • Forskerforbundet forutsetter at indeksreguleringen av studielånet knyttes til utviklingen av konsumprisindeksen med årlige justeringer. 
  • Forskerforbundet mener at renten på studielån bør fastsettes politisk og ligge under markedsrenten.


PROGRAMKATEGORI 07.60 - HØYERE UTDANNING


Fullfinansiering av kvalitetsreformen

Forskerforbundet støttet innføringen av kvalitetsreformen og mener reformen har ført til viktige forbedringer når det gjelder undervisning og evaluering samt oppfølging av studentene. De ansatte ved universitetene og høyskolene la ned en stor innsats i forbindelse med innføringen av reformen og har lojalt fulgt opp og gjennomført store omlegginger i studieopplegg og evaluering. Tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte i Forskerforbundet, samt alle evalueringer av reformen, viser at reformen har gitt en økning i undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver på bekostning av tid til forskning. Dette er et alvorlig signal og strider mot Stortingets intensjoner. Ved innføringen av kvalitetsreformen vedtok et samlet Storting at reformen ikke skulle gå på bekostning av forskningsinnsatsen ved institusjonene og at prinsippet om forskningsbasert undervisning skulle opprettholdes (Innst. S. nr. 337, 2000-2001).

For å ivareta Stortingets vedtak og videreføre reformen er det derfor nødvendig med flere ansatte ved universitetene og høyskolene. Det eksisterer ikke gode beregninger på hvor mange årsverk som mangler, men Forskerforbundet mener at 10% økning i arbeidsmengde er et nøkternt anslag på behovet for økt arbeidskraft. I første omgang ber derfor Forskerforbundet om at den samlete budsjettrammen til institusjonene økes med om lag 600 mill kroner slik at de kan tilpasse staben til den økte arbeidsbelastningen. Dette tilsvarer omtrent 1000 nye faste førstestillinger.

Opprettelse av flere studieplasser
Antall 19-åringer vil i henhold til anslag fra SSB øke med ca 8900 innen 2010 og det er grunn til å forvente at omtrent halvparten av disse vil begynne i høyere utdanning (NIFU STEP notat 7/2005). I statsbudsjettet for 2005 ble det foretatt et kutt på 4000 studieplasser. På denne bakgrunn går Forskerforbundet inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene i 2008 med 270 mill kroner til gjenopprettelse av disse studieplassene. Summen er i henhold til beregninger fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) og tilsvarer budsjettvirkningen i 2008 av kuttet i studieplasser i statsbudsjettet for 2005.

Økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene
Forskerforbundet har støttet arbeidet med å videreutvikle finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Forskerforbundet vil imidlertid understreke betydningen av at institusjonene gis en betydelig basisbevilgning for å sikre institusjonene uavhengighet i forhold til svingninger i studenttilstrømming og ekstern inntjening. Basiskomponentens andel av totalbevilgningen til universitetene har hatt en negativ utvikling. Ved Universitetet i Bergen er basiskomponenten nå under 50%, mens gjennomsnittet for alle universitetene er 54,9%. Denne utviklingen må reverseres, og basiskomponenten må heves de neste årene slik at den blir på minst 60%.

PROGRAMKATEGORI 07.70 FORSKNING


Offentlige forskningsbevilgninger
Forskerforbundet var svært skuffet over statsbudsjettet for inneværende år når det gjelder midler til forskning. Gitt en jevn årlig opptrapping var veksten i forskningsbevilgningene langt unna det som var nødvendig for å innfri målsettingen om at det offentlige skal bevilge tilsvarende 1% av BNP til forskning innen 2010. Vekstmålsettingen er vedtatt av Stortinget og gjentas av Regjeringen i Soria Moria erklæringen: ”Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Et vesentlig virkemiddel vil være å øke overføringene til forskningsfondet.” Forskerforbundet forventer i tråd med dette at Regjeringen fremmer et forskningsbudsjett som står i forhold til løftene og den allmenne politiske enigheten om opptrapping av forskningsinnsatsen. I henhold til beregninger foretatt av NIFU STEP er det nødvendig med 2,5 mrd kroner i årlig økning hvert år frem til 2010 for at den offentlige forskningsinnsatsen skal utgjøre 1% av BNP. Dette er ikke langt fra nivået SV foreslo i Stortinget under behandlingen av forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232, 2004-2005).

Styrking av forskningsfondet
Forskerforbundet mener et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og langsiktighet i forskningsbevilgningene. Forbundet støtter derfor Regjeringen i målsettingen om at fondet vil være et vesentlig virkemiddel for å nå målsettingen om å øke forskningsinnsatsen til 3% innen 2010. Forskerforbundet foreslår at fondet for forskning og nyskaping tilføres 40 mrd kroner i budsjettet for 2008. Dette er på nivå med hva Regjeringen Bondevik la opp til i sitt budsjettforslag for 2006.

Stimulering til økt privatfinansiert forskning
Bevilgningene til stimulering av privatfinansiert forskning fikk kun en mindre økning i årets budsjett. Når nivået på næringslivets innsats i 2005 var anslagsvis 0,85% er det en stor utfordring å nå målet om at næringslivet skal bidra til forskningsinnsats tilsvarende 2% av BNP inne 2010. I statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt et tak på personal- og indirekte kostnader i SkatteFunn som ifølge Finansdepartementet innebærer en innstramming av ordningen på 10%. Innstrammingen skjer før evalueringen av ordningen er fremlagt og gjør en av de viktigste ordningene for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet mindre attraktiv. Beregninger fra Norsk Industri viser at det med Regjeringens forslag bare er lønnsomt å bruke ansatte som tjener under 320.000 i SkatteFUNN- prosjekter. Forskerforbundet mener innstrammingen må reverseres og at endringer i ordningen må vurderes på bakgrunn av den kommende evalueringen.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – REKRUTTERING


Behovet for forskerutdannet personale er stort og økende i de neste årene som følge av flere forhold. Erstatningsbehovet i de nærmeste årene er stort. Forutsatt at alle går av med pensjon ved fylte 67 år vil 34% av ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved høyskolene og 39% ved universitetene gå av med pensjon i løpet av kommende 10-årsperiode.

I tillegg viser evalueringene av kvalitetsreformen at det er behov for flere undervisnings- og forskerstillinger for å kompensere for økningen i arbeidsoppgaver. Vi står også overfor en økning i antallet 19-åringer på ca 8900 innen 2010. Gitt dagens studietilbøyelighet og forholdstall mellom lærere og studenter, tilsier dette at det må ansettes minst 500 flere i undervisnings- og forskerstilling bare for å kompensere for økt antall studenter innen høyere utdanning. Og sist, men ikke minst, ambisjonen om å heve forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2010 kan ikke la seg gjøre uten at man samtidig øker antallet ansatte i undervisnings- og forskerstilling både i universitets- og høyskolesektoren, ved forskningsinstituttene og i næringslivet. Det er ikke mulig for institusjonene å øke antall ansatte innenfor nåværende budsjettramme, jf gjennomgangen til UHR av budsjett- og likviditetssituasjonen til universitetene og høyskolene.

Det tar lang tid å utdanne en forsker og det vil derfor være behov for et høyt antall rekrutteringsstillinger i lang tid fremover. For at det skal lykkes å tiltrekke seg unge talenter i dagens arbeidsmarked er det helt avgjørende at det blir attraktivt å velge en forskerkarriere fremfor andre yrkesvalg. Lønns- og arbeidsvilkårene, inkludert tid til forskning, må være gunstige nok til at utdannings- og forskningssektoren vinner frem i konkurransen om de beste talentene.

Arbeidsbetingelsene i sektoren er også en viktig årsak til at det er få kvinner i førsteamanuensis- og professorstilling. Kvalifisering til høyere stilling krever meritterende forskning. Så lenge denne forskningen i stadig større grad må gjøres på fritiden vil flere kvinner enn menn falle fra. Dette utgjør både et ressurs- og et rekrutteringsproblem fordi mange talenter forsvinner. I tillegg handler det også om kvalitet; forskningens kvalitet og relevans sikres best i miljøer der ulik erfaring og kompetanse er representert.

Avskrivning av studielånet ved fullført doktorgrad
En av hovedkonklusjonene i evalueringen av doktorgradsutdanningen i Norge er at stipendiatene bruker for lang tid på gjennomføringen. Selv om dette er blitt noe bedre, er det fortsatt mange som ikke fullfører eller bruker langt mer tid enn forutsatt. Forskerforbundet foreslår derfor  at det innføres en ordning med avskrivning av 75 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad. Dette vil både fungere som et incitament til å velge en forskerutdanning og til å fullføre doktorgradsutdanningen.

Opprettelse av 430 stipendiatstillinger
Den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiatstillinger varte frem til 2007 og tilsa at det skulle opprettes 350 nye stipendiatstillinger hvert år fra og med 2004 til og med 2007. Planen ble imidlertid bare oppfylt i 2006 og det er skapt et stort etterslep. Målsettingen var å bringe kandidatproduksjonen opp på 1100 årlig mens nivået i 2005 var 850 avlagte doktorgrader. Siden Regjeringen ikke opprettet noen nye stipendiatstillinger i budsjettet for 2007, foreslår Forskerforbundet at det opprettes 430 nye stipendiatstillinger i budsjettet for 2008. Dette omfatter ikke eventuelle forslag i den kommende utredningen av fremtidig behov for forskerrekruttering frem mot 2020.

Opprettelse av 100 postdoktorstillinger
Det er nødvendig å opprette flere postdoktorstillinger. Dette for å kunne tilby de som er ferdige med doktorgraden en videre karriere i sektoren i påvente av ledige faste stillinger. Forskerforbundet mener det er behov for en egen opptrappingsplan for opprettelse av nye postdoktorstillinger over statsbudsjettet. Forskerforbundet foreslår at det opprettes minst 100 nye stillinger i budsjettet for 2008.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 - VITENSKAPELIG UTSTYR


I budsjettet for inneværende år ble det bevilget 22 mill kroner til utstyr. Det dokumenterte behovet for utstyr i sektoren er på om lag 2,6 mrd kroner over en 10- årsperiode og ytterligere 2,9 mrd kroner til svært kostnadskrevende eksperimentelt utstyr. Utskiftningstakten på utstyr er økende og det er viktig at det legges opp til en langsiktig og kontinuerlig fornying av utstyret slik at norske forskere holder tritt med utviklingen. Forskerforbundet foreslår at det i budsjettet for 2008 gis et kraftig løft i bevilgningene til utstyr og foreslår at det bevilges 550 mill kroner til dette. Forskerforbundet mener at det må etableres et stabilt høyere budsjettnivå for vitenskapelig utstyr slik at fornyelse og erstatning av vitenskapelig utstyr kan skje kontinuerlig og ikke som følge av tilfeldige skippertak.

PROGRAMKATEGORI 07.80 UTDANNINGSFINANSIERING


I statsbudsjettet for 2007 ble studiefinansieringen justert for prisvekst. Forskerforbudet forutsetter at indeksreguleringen av studielånet knyttes til utviklingen av konsumprisindeksen med årlige justeringer. Videre mener Forskerforbundet at unge som investerer i lang utdanning ikke skal behøve å frykte tilbakebetalingsfasen. For å sikre lik rett til utdanning er det derfor svært viktig å sikre en varig lav og stabil rente på studielånet. I tråd med dette mener Forskerforbundet at renten på studielån bør fastsettes politisk og at den bør ligge under markedsrenten.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne  
leder  

Kari Kjenndalen
generalsekretær


Kopi:  
Abelia
Finanskomiteen
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Nettverk for private høyskoler
Norges forskningsråd
Norsk studentunion
Næringslivets hovedorganisasjon
Nærings- og handelsdepartementet
Statsministerens kontor
Studentenes landsforbund
Unio
Universitets- og høgskolerådet