Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Universitetsmuseumsutvalget (NOU 2006:08)

(27.09.06) Forskerforbundets høringsuttalelse til NOU 2006:08 Kunnskap for fellesskapet (Universitetsmuseumsutvalgets innstilling).

Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo

Deres ref: 200603959 Vår ref:  Vår dato: 27.09.2006

NOU 2006:08 KUNNSKAP FOR FELLESSKAPET

Det vises til NOU 2006:08 - Kunnskap for fellesskapet fra universitetsmuseumsutvalget som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring. 

I Generelle kommentarer

Den foreliggende utredningen gir en beskrivelse av universitetsmuseene og deres virksomhet innen samlingsforvaltning, formidling og forskning.  Forskerforbundet er glad for at universitetsmuseene og deres utfordringer blir belyst, men savner en grundigere drøfting av de mange utfordringene disse museene står overfor.

Utredningen synliggjør de todelte oppgavene for universitetsmuseene som på den ene siden er ekstern formidling til omgivelsene/regionen og på den andre siden forskning og undervisning bl a koblet til vitenskapelige samlinger. Utredningen synes å overse at museene ved flere av universitetene er forløperne for universitetene og var forskningsinstitusjoner lenge før universitetene var påtenkt, og at dette gir museene en helt spesiell stilling og status i institusjonene.
Fortsatt er de vitenskapelige samlingene og forskningen knyttet til samlingene et særpreg ved universitetsmuseene, og forbundet synes dette kommer lite frem.

Et av hovedproblemene for universitetsmuseene er dårlige rammebetingelser med bl a nedslitt bygningsmasse, dårlige magasin- og lagringsforhold og knappe ressurser. Institusjonene og dermed universitetsmuseene må tilføres langt flere ressurser i en periode for å bedre disse rammebetingelsene og for å få muligheter for å prioritere arbeidet med fornyelse av basisutstillinger.

Et flertall i utvalget foreslår å vurdere endret organisasjonsform og utskilling av  universitetsmuseene fra universitetene og etablering i randsonen til universitetene. Forbundet kan ikke se at forslaget vil gjøre museene bedre rustet til å møte utfordringene de står overfor. Derimot vil forslaget kunne svekke det nære samarbeidet om forskning og undervisning som er etablert mellom universitetsmuseer og universitetsinstitutter innen spesielle fagområder og minske den betydning museumsansattes kompetanse har for instituttene på disse områdene. Forbundet savner en omtale av dette i  rapporten og en vurdering av konsekvensene for berørte fagmiljøer ved universitetene utenom museene. 

Forbundet vil utdype punktene over i kommentarene til de enkelte kapitlene. Kommentarene retter seg i hovedsak til utvalgets anbefalinger.  

II Kommentarer til enkelte forslag

Kap 3 – Universitetsmuseene som samfunnsinstitusjoner
I utredningen legges det vekt på at universitetsmuseene må inngå i nettverk. Etter det Forskerforbundet kjenner til, finnes det både nasjonale og internasjonale nettverk og organisasjoner som disse museene i dag inngår i. For øvrig er tilrettelegging og utlån av forskningsmateriale til forskere fra inn- og utland en av hovedaktivitetene når det gjelder samlingsforvaltning. Dette bidrar til å styrke eksisterende nettverk og etablere nye. 

Kap4 – Samlinger og samlingsforvaltning
Utvalget anbefaler at universitetsmuseene må ha en helhetlig samlingspolitikk som er knyttet til museenes prioriterte områder for formidling og forskning. Forbundet støtter dette og vil presisere at en helhetlig samlingspolitikk må utformes ut fra vitenskapelige kriterier og ikke ensidig ut fra initiativ fra publikum og offentlig forvaltning. Samlingene er grunnlaget for museenes aktiviteter, men formidlingen bør være et resultat  av den vitenskapelige aktivitet som er knyttet til samlingene, eventuelt annen universitetsforskning.  

Forskerforbundet er helt enig i at de kritikkverdige bevaringsforholdene som bl a Riksrevisjonen har avdekket, må bedres. Etter forbundets mening krever dette umiddelbare investeringer om ikke vesentlige verdier skal gå tapt. Det må tilføres flere ressurser fra Kunnskapsdepartementet, og universitetene må ta ansvar for museene i sin budsjettildeling.

Utvalget anbefaler også at ABM-utvikling gjennom tilrettelegging av museumsfaglige nettverk og samordning av programvareutvikling bør spille en viktig rolle for å utvikle en mer enhetlig og koordinert samlingsforvaltning. Forbundet ser ikke bort fra at ABM-utvikling kan spille en slik rolle, men vil fremheve at universitetene selv har miljøer som kan bidra til programvareutvikling for museene og som dermed kan ivareta den nære sammenhengen mellom forskning og samlingsforvaltning som kjennetegner universitetsmuseene. 

Kap 5 – Formidling
Forskerforbundet støtter de fleste av utvalgets anbefalinger på dette punktet men har likevel kommentarer til et par av anbefalingene.

Forbundet støtter behovet for flere stillinger bl a for å styrke formidling. Utredningen omtaler imidlertid i liten grad behovet for rekruttering til museumsfaglige stillinger, krav til kompetanse og behov for kompetanseutvikling. Etter forbundets mening er det viktig å rekruttere kandidater med vitenskapelig kompetanse både fordi deler av formidlingen vil være knyttet til vitenskapelige samlinger og forskning i tilknytning til disse og fordi museumsansatte i en rekke tilfeller deltar i undervisningen på bachelor- og masternivå.

Når det gjelder bruk av resultatindikatorer for formidling, har Forskerforbundet på prinsipielt grunnlag støttet innføring av en formidlingskomponent i finansieringsordningen for universiteter og høyskoler. Fortsatt støtte fra forbundet vil imidlertid være avhengig av hvordan indikatorene utformes. Forbundet vil uttale seg til Kunnskapsdepartementet om formidlingskomponenten i løpet av høsten. 

Kap 6 – Forskning og utviklingsarbeid
Bevilgninger til universitetsmuseene er inkludert i basisbevilgningen til universitetene. Samtidig kan den resultatbaserte forskningskomponenten og eventuelt en fremtidig formidlingskomponent basert på resultater ved museene bidra med ressurser til universitetene. Ledelsen ved universitetene er ansvarlige for å kanalisere nødvendige ressurser til museene i tråd med behov og interne fordelingsnøkler og uavhengig av de resultatbaserte komponentene.

I utredningen pekes det på at samarbeidet mellom museene og universitetsinstituttene ikke er godt nok. Forbundet er enig i at det bør legges til rette for utstrakt samarbeid, men mener at samarbeid er etablert flere steder.  Dette gjelder samarbeid om både formidling, forskning og undervisning. Kompetansen i spesielle fagdisipliner finnes i mange tilfeller bare ved museene og undervisningen i disse fagene er helt avhengige av museumsansatte.

Når det i utredningen anbefales at museene enda klarere enn i dag bør prioritere samlinger og samlingsansvar, formidling, konservering, kulturminne- og naturforvaltning, har forbundet ingen innvendinger til det, men vil samtidig trekke frem forskning bl a i tilknytning til de vitenskapelige samlingene.

Kap 8 – Organisering og økonomi
Utvalget anbefaler at universitetsmuseene bør ha bred ekstern representasjon i styrene, inkludert styreleder. Dette forslaget er imidlertid ikke tilstrekkelig begrunnet og Forskerforbundet savner en vurdering av om dette vil gjøre universitetsmuseene bedre rustet til å møte kommende utfordringer. Forbundet ser at eksterne representanter for andre museer kan bringe inn nødvendig spesialkompetanse, men mener samtidig at styret bør ha bred representasjon av universitetsansatte bl a for å ivareta universitetets interesser knyttet til vitenskapelige samlinger, forskning, formidling og undervisning og for å øke universitetenes interesse for museene. 

Utvalget anbefaler videre at det etableres et tettere samarbeid mellom departement med museumsansvar. Forbundet støtter dette, men vil poengtere at universitetsmuseene som del av universitetene, må være et ansvar for Kunnskapsdepartementet.

Et flertall på fem av utvalgets medlemmer foreslår å endre universitetsmuseenes tilknytningsform og at mulighetene for å organisere universitetsmuseene som randsonevirksomhet ved universitetene vurderes. Etter disse medlemmenes syn bør organisering som selvstendige institusjoner føre til konsolidering med andre museer.

Forskerforbundet tar avstand fra dette forslaget. Forbundet mener i likhet med mindretallet på fire at eventuell endring av museenes tilknytning til universitetene vil gå ut over forskningsvirksomheten og samarbeidet som i dag er etablert mellom museene og ulike fagmiljøer ved institusjonene. Forbundet kan heller ikke se at konsolidering med andre museer kan løse noen av de utfordringene universitetsmuseene står overfor og tilføre museene flere ressurser. Derimot kan forslaget føre til at ansvaret for museene overføres til Kultur- og Kirkedepartementet og ABM-utvikling. Organisering i randsonen gjøres som regel med virksomheter som har mulighet for finansiering med eksterne midler, noe museene med deres  økonomiske eller faglige fundament i meget begrenset grad kan regne med å gjøre.
Oppsummert støtter forbundet anbefalingene fra mindretallet og vil igjen trekke frem behovet for ressurser for bl a å bedre rammebetingelsene, lagingsforholdene og modernisere utstillingene.

III  Eventuelle andre kommentarer

Kunnskapsdepartementet har bedt om kommentarer til ytterligere fem  problemstillinger. Forskerforbundet viser til sine kommentarer i det foregående der flere av de fem problemstillingene er berørt, og har ingen flere kommentarer til utredningen. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Sigrid Lem
Ass.generalsekretær

 

Gjenpart til:  
Universitets- og høgskolerådet
Unio