INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2007

Med dette oversendes Norsk forskerforbunds innspill til neste års statsbudsjett.

INNLEDNING

Statsbudsjettet for 2006 ga vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning etter en realnedgang i budsjettet for 2005. Veksten i 2006 er imidlertid for liten i forhold til behovene innen forskning og høyere utdanning. Gitt en jevn fordeling av økningen i perioden er ikke veksten i forskningsbevilgningene tilstrekkelig for å oppnå vekstmålet for den samlede norske forskningsinnsatsen på 3% av BNP innen 2010. Bevilgningene til høyere utdanning er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved kvalitetsreformen og opprettholde forskningsnivået ved institusjonene. Norsk forskerforbund forventer derfor et nødvendig løft i bevilgningene til forskning og høyere utdanning i budsjettet for 2007.

I en undersøkelse foretatt av Forskerforbundet gir halvparten av de vitenskapelig ansatte uttrykk for at de har dårlige forskningsvilkår. Manglende tid til forskning, for lite midler til drift og utstyr samt økende avhengighet av eksterne midler gir grunn til bekymring. Inntrykket av dårlige arbeidsforhold bidrar til at unge talenter velger bort forskerkarrieren. For å møte den store aldersavgangen de neste 10 årene og samtidig trappe opp forskningsinnsatsen, må arbeidsbetingelsene forbedres vesentlig slik at talentene ikke skremmes bort.

Arbeidsbetingelsene i sektoren er også en viktig årsak til at det er få kvinner i førsteamanuensis- og professorstilling. For å kvalifisere seg for videre tilsetting må man gjøre meritterende forskning. Så lenge denne forskningen i stadig større grad må gjøres på fritiden vil flere kvinner enn menn falle fra. Dette utgjør både et ressurs- og et rekrutteringsproblem fordi mange talenter forsvinner. I tillegg handler det også om kvalitet; forskningens kvalitet og relevans sikres best i miljøer der ulik erfaring og kompetanse er representert.

Vi vil samtidig minne om at flere forskningsinstitutter sliter økonomisk som følge av økt konkurranse om oppdragsmidler og synkende basisbevilgning. For å sikre instituttenes videre drift er det helt nødvendig med en basisbevilgning som er tilstrekkelig til å sikre instituttene nødvendig kompetanseoppbygging og forskningskvalitet.

OPPSUMMERING AV FORSKERFORBUNDETS FORSLAG (UPRIORITERT REKKEFØLGE)

Høyere utdanning

  • Forskerforbundet går inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene med 600 mill kroner til opprettelse av 1000 nye faste stillinger ved institusjonene for å kunne videreføre kvalitetsreformen uten at dette går ut over tiden til forskning. 
  • Forskerforbundet går inn for at budsjettreduksjonen i statsbudsjettet for 2005 knyttet til kutt i 4000 studieplasser reverseres ved at det legges inn en økning tilsvarende 208 mill kroner for 2007. 
  • For å sikre langsiktighet og stabilitet må basisbevilgningen til universitetene og høyskolene være over 60% av de offentlige bevilgningene for alle institusjonene.
  • Forskerforbundet foreslår at det innføres et stimuleringstilskudd for internasjonalisering til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt på 25 000 kroner.

Forskning

  • Forskerforbundet går inn for at de offentlige forskningsbevilgningene økes med 2,3 mrd kroner.
  • Forskerforbundet ber Regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for forskningsinnsatsen frem til 2010.
  • Forskerforbundet ber Regjeringen revurdere målsettingen om at det offentlige bare skal finansiere 1/3 av den totale forskningsinnsatsen. 
  • Forskerforbundet foreslår at forskningsfondet økes med minst 25 mrd kroner.
  • Forskerforbundet foreslår at det bevilges 700 mill kroner til vitenskapelig utstyr.
  • For å stimulere til økt næringslivsforskning foreslår Forskerforbundet at taket for skattefritak i skattefunnordningen heves slik at større bedrifter kan bruke ordningen. 
  • Forskerforbundet foreslår at det reetableres en direkte tilskuddsordning for stimulering av økt forskningsinnsats i næringslivet.
  • Det bør være en målsetting at basisbevilgningen til forskningsinstituttene er så stor at den sikrer de ansatte ved alle institutter minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

Rekruttering

  • Forskerforbundet foreslår at det opprettes 430 nye stipendiatstillinger
  • Forskerforbundet foreslår at det opprettes 100 nye øremerkede postdoktorstillinger 
  • Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av 50 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad.

PROGRAMKATEGORI 07.60 - HØYERE UTDANNING

Fullfinansiering av kvalitetsreformen
I forbindelse med statsbudsjettet for 2004 ble det uttalt at kvalitetsreformen var fullfinansiert. De første resultatene fra følgeevalueringen av kvalitetsreformen, som utføres av Rokkansenteret og NIFU-STEP,  viser at de vitenskapelig ansatte opplever økt arbeidsbelastning og mindre tid til forskning – 75% av respondentene mener reformen fører til mer undervisning og mindre tid til forskning. En undersøkelse utført av Forskerforbundet blant egne medlemmer viser de samme tendensene, over 60% mener det har blitt mindre sammenhengende tid til forskning, halvparten av de spurte mente de hadde dårlige vilkår for å drive forskning, og 80% mente at reformen er underfinansiert. Tilbakemeldingene fra de ansatte indikerer uavhengig av kvalitetsreformen en opplevd mangel på ressurser, både blant vitenskapelig og administrativt ansatte. Dersom de undervisningsrelaterte sidene ved kvalitetsreformen skal kunne videreføres og dette ikke skal gå utover tiden til forskning, er det derfor helt nødvendig med flere ansatte ved universitetene og høyskolene. Det eksisterer ikke gode beregninger på hvor mange årsverk som mangler, men Forskerforbundet mener at 10% økning i arbeidsmengde er et nøkternt anslag på behovet for økt arbeidskraft. Det er derfor behov for 1000 nye faste førstestillinger ved institusjonene for å bedre forskningsmulighetene. Dette utgjør en samlet økning i budsjettene til universitetene og høyskolene på om lag 600 mill kroner.

Opprettelse av flere studieplasser
Forskerforbundet går inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene i 2007 med 208 mill kroner. Dette tilsvarer neste års virkning av budsjettreduksjonen som ble foretatt i statsbudsjettet for 2005 tilsvarende et kutt på 4000 studieplasser. I henhold til beregninger fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) vil virkningen øke til 260 mill kroner i 2008. Beregningen fra UHR ble gjort i 2004 og må derfor justeres for kostnadsveksten. Kuttet i studieplasser er ikke i tråd med voksende ungdomskull og en finansieringsordning som skulle utløse ”friske” midler dersom alle institusjonene hadde en økning i avlagte studiepoeng. Det er derfor nødvendig å reversere kuttet i antall studieplasser.

Økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene
Forskerforbundet støtter arbeidet med å videreutvikle finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Forskerforbundet understreker betydningen av at basisbevilgningen ikke reduseres som følge av innføringen av nye resultatbaserte budsjettkomponenter. For å sikre langsiktighet og stabilitet for institusjonene må basisbevilgningen utgjøre over 60% av de offentlige bevilgningene for alle institusjonene. I tillegg har institusjonene over lengre tid blitt stadig mer avhengig av ekstern inntjening. Nivået på den eksterne inntjeningen ligger i dag på mellom 25 og 35%. Forskerforbundet mener det er grunn til å reversere denne utviklingen slik at ingen institusjoner pålegges krav om ekstern inntjening på mer enn 20%.

PROGRAMKATEGORI 07.70 FORSKNING

Offentlige forskningsbevilgninger
Forskerforbundet støtter målsettingen om at forskningsinnsatsen skal trappes opp til 3% av BNP innen 2010, men ser det som urealistisk at næringslivet skal kunne øke sin forskningsinnsats tilstrekkelig til å utgjøre 2/3 innen 2010 så lenge næringsstrukturen i Norge preges av små og lite FoU-intensive bedrifter. I dag finansierer staten og næringslivet omtrent halvparten av forskningsinnsatsen hver. For å nå vekstmålet mener Forskerforbundet at minst 40% av innsatsen må være offentlig finansiert. Forskerforbundet ber derfor Regjeringen revurdere målsettingen om at kun 1/3 skal være offentlig finansiert.

Foreløpige tall fra NIFU-STEP antyder at det vil kreve en årlig økning i den offentlige forskningsinnsatsen på mellom 1,8 og 2,3 mrd kroner dersom man skal kunne innfri vekstmålsettingen innen 2010. Forskerforbundet vil understreke at en forholdsvis større del av opptrappingen bør tas tidlig i perioden. Det bør derfor legges inn en økning i de offentlige forskningsbevilgningene på 2,3 mrd kroner for 2007. En stor del av økningen bør gå direkte til institusjonene. Regjeringen bør i komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for resten av perioden når det gjelder opptrappingen av forskningsbevilgningene.

Styrking av forskningsfondet
Forskerforbundet mener at et solid forskningsfond sikrer sektoren stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene. Forskerforbundet foreslår derfor at fondskapitalen i forskningsfondet økes med minst 25 mrd kroner.

Privatfinansiert forskning
Hovedårsaken til at Norge ligger under gjennomsnittlig OECD- nivå når det gjelder forskningsinnsatsen, er det relativt lave nivået på den privatfinansierte forskningsinnsatsen. Næringslivets FoU- innsats hadde en reell nedgang på 7% fra 2003 til 2004. Dette gjør vekstmålsettingen frem mot 2010 enda vanskeligere å nå. Det er derfor nødvendig å videreføre og styrke skattefunnordningen. Forskerforbundet foreslår at taket for skattefritak i skattefunnordningen heves slik at større bedrifter kan bruke ordningen. I tillegg foreslår Forskerforbundet at det reetableres en direkte tilskuddsordning for å stimulere til økt næringslivsforskning.

Basisbevilgninger til forskningsinstituttene
Forskerforbundet vil understreke betydningen av basisbevilgninger til forskningsinstituttene. Basisbevilgningene er en viktig forutsetning for forskningsinstituttenes mulighet for langsiktig kompetanseoppbygging og nødvendig for å sikre faglig uavhengighet for instituttene. Videre bør det være en målsetting at basisbevilgningen er så stor at den sikrer de ansatte ved alle institutter minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 - REKRUTTERING

I løpet av 10-15 år vil det skje en stor aldersavgang ved universitetene og høyskolene. For å kunne trappe opp forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2010 og kunne opprettholde en høy forskningsinnsats vil det derfor være nødvendig å rekruttere langt flere til en karriere innenfor forskning og høyere utdanning. Det er viktig at lønns- og arbeidsbetingelsene for ansatte i sektoren forbedres slik at det blir attraktivt for unge talenter å gå inn på en forskerkarriere. I tillegg er det et økende behov i nærings- og samfunnsliv forøvrig etter personer med høyt kvalifisert kompetanse som forskerutdanningssystemet også skal dekke.

Det er etablert en egen opptrappingsplan for nye stipendiatstillinger som Stortinget har sluttet seg til. Denne tilsier at det skal opprettes 350 nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet for hvert av årene 2004 – 2007. Både i 2004 og i 2005 ble det imidlertid opprettet færre stillinger, og det er nå et betydelig etterslep i forhold til planen. Forskerforbundet mener derfor det er behov for 430 nye stipendiatstillinger hvert år frem til og med 2010. Forbundet vil understreke at universitetene må følge opp sitt ansvar når det gjelder å opprette stipendiatstillinger innenfor alle fagområder.

I tillegg er det behov for en egen opptrappingsplan for opprettelse av nye postdoktorsstillinger over statsbudsjettet i perioden frem til og med 2010. Forskerforbundet foreslår at det opprettes minst 100 nye stillinger årlig. Flere postdoktorstillinger innebærer mulighet for ytterligere kompetanseheving i påvente av ledige faste stillinger.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 - VITENSKAPELIG UTSTYR

Det er nødvendig å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr og drift i årene som kommer. En undersøkelse gjennomført av NFR viser at det samlede utstyrsbehovet i UH-sektoren frem mot 2010 er omtrent 2,6 mrd kr. I tillegg kommer behov innmeldt for svært kostnadskrevende utstyr tilsvarende 2,9 mrd kr. For å dekke deler av behovet foreslår Forskerforbundet at det bevilges 700 mill kr til utstyr. I lys av Forskningsrådets behovskartlegging vil Forskerforbundet be Regjeringen om at det etableres en opptrappingsplan for de vitenskapelige utstyrsbevilgningene.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – INTERNASJONALISERING

Forskerforbundet mener det bør legges inn midler over statsbudsjettet slik at stipendiater gis mulighet for minst ett lengre forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendiatperioden. Videre foreslår Forskerforbundet at det innføres et stimuleringstilskudd til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt dersom oppholdet varer minst 3 måneder. Stimuleringstilskuddet bør være på 25 000 kroner for å stimulere til økt internasjonalt engasjement ved institusjonene.

PROGRAMKATEGORI 07.80 UTDANNINGSFINANSIERING

En av hovedkonklusjonene i evalueringen av doktorgradsutdanningen i Norge er at stipendiatene bruker for lang tid på gjennomføringen. Selv om dette er blitt noe bedre, er det fortsatt mange som ikke fullfører eller bruker langt mer tid enn forutsatt. Forskerforbundet foreslår derfor  at det innføres en ordning med avskrivning av 50 000 kroner av studielånet ved fullført doktorgrad. Dette vil både fungere som et incitament til å velge en forskerutdanning og til å fullføre doktorgradsutdanningen.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen 
leder

Kari Kjenndalen
generalsekretær

Kopi:  
Finanskomiteen
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Norges forskningsråd
Norsk studentunion
Nærings- og handelsdepartementet
Statsministerens kontor
Studentenes landsforbund
Unio
Universitets- og høgskolerådet