Innspill til statsbudsjettet 2007

Innspill til statsbudsjettet 2007

Oppsummering

• Forskningsbevilgningene bør økes med 2,3-2,5 mrd kroner i budsjettet for 2007.
• Regjeringen må fremme en forpliktende opptrappingsplan for hvordan målet om en forskningsinnsats tilsvarende 3% av BNP skal nås.
• Det offentliges andel av forskningsinnsatsen på bare 1/3 revurderes. 
• Fondskapitalen i forskningsfondet økes med minst 25 mrd kroner.
• Det opprettes 430 nye stipendiatstillinger
• Det opprettes 100 nye øremerkede postdoktorstillinger
• Bevilgningen til universitetene og høyskolene økes med 600 mill kroner for opprettelse av 1000 nye faste stillinger for videreføring av kvalitetsreformen
• Det legges inn en økning på 208 mill kroner for 2007 til flere studieplasser.

Opptrappingsplan for forskningsinnsatsen frem mot 2010

Forskerforbundet støtter Stortingets vedtak om å øke den norske forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2010. Det er nødvendig med en innsats på dette området som ikke står tilbake for våre nordiske naboland, som alle har en vesentlig høyere forskningsinnsats enn Norge. Samtidig viser tall fra NIFU STEP at forskningsinnsatsen i Norge gikk ned fra 1,73% i 2003 til 1,62% i 2004 målt som andel av BNP. Forskerforbundet forventer derfor en vesentlig økning i forskningsbevilgningen på statsbudsjettet for 2007.

Budsjettet for 2006 ga en nominell vekst i forskningsbevilgningene på vel 1,3 mrd kroner, og en realvekst på om lag 950 mill kroner [1]. Dette er likevel for lavt til å nå vekstmålsettingen dersom vekstbehovet fordeles jevnt utover perioden frem til 2010. Gitt at offentlige kilder skal dekke 1/3 av forskningsinnsatsen er vekstbehovet i offentlige bevilgninger anslått til 7,7 mrd kroner (2005-priser) (NIFU STEP). Fordelt på perioden frem til og med 2010 gir det et årlig vekstbehov på drøyt 1,5 mrd kroner i faste 2005-kroner. Budsjettet for 2006 har dermed allerede skapt et etterslep i den offentlige andelen av vekstbehovet tilsvarende 550 mill kroner. Forskerforbundet mener derfor at dersom man skal ha noe håp om å oppnå den offentlige andelen av opptrappingen av forskingsinnsatsen må forskningsbevilgningene økes med 2,4 mrd kroner i budsjettet for 2007. Regjeringen må fremme en forpliktende opptrappingsplan i statsbudsjettet for hvordan vekstmålsettingen skal nås.

Det offentliges andel av forskningsinnsatsen må revurderes

Målsettingen er at næringsliv, internasjonale og andre private kilder skal stå for 2/3 av forskningsinnsatsen i 2010 mens den offentlige andelen skal være 1/3. Regnskapet for 2003 viser at den offentlige andelen da var 42%. Selv om tallene for 2005 antyder en økning i næringslivets forskningsinnsats, er det ikke realistisk for næringslivet å finansiere 2/3 av forskningsinnsatsen innen 2010. Forskerforbundet ber derfor Regjeringen revurdere målsettingen om at kun 1/3 skal være offentlig finansiert.

Økning av forskningsfondet

Forskerforbundet mener at et solid forskningsfond bidrar til at sektoren får mer stabilitet og forutsigbarhet i ressurssituasjonen. For å nå vekstmålet heter det også i Soria Moria-erklæringen at ”Et vesentlig virkemiddel vil være å øke overføringene til forskningsfondet”. Avkastningen fra fondet utgjør allerede i dag en betydelig del av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Stoltenberg-regjeringen tilførte 14 mrd kroner til forskningsfondet i budsjettet for 2006. Dette var langt mindre enn forslaget fra Bondevik-regjeringen som foreslo 39 mrd kroner til fondet i 2006 og ytterligere 25 mrd kroner i 2007. Forskjellen i avkastning mellom de to forslagene utgjør 937,5 mill kroner for 2007 [2]. Forskerforbundet foreslår at fondskapitalen i forskningsfondet økes med minst 25 mrd kroner.

Rekruttering

Norsk forskerforbund vil understreke utfordringen som utdannings- og forskningsinstitusjonene i Norge står overfor når det gjelder rekruttering av vitenskapelig personale i tiden som kommer. Målsettingen om å øke forskningsinnsatsen til 3% av BNP, i kombinasjon med den ventede aldersavgang blant vitenskapelige ansatte, gjør at det er viktig å fortsette arbeidet med å sikre rekrutteringen til sektoren. Satsningen på rekrutteringsstillinger må videreføres og videre må lønns- og arbeidsbetingelsene for ansatte i sektoren bedres slik at det blir attraktivt for unge talenter å gå inn på en forskerkarriere. En av de viktigste faktorene for videre rekruttering er å sikre gode vilkår for forskning. Ansatte i sektoren opplever at den sammenhengende tiden til forskning stadig blir mindre og opphevelsen av den individuelle forskningsretten forsterker denne utviklingen.

Det er etablert en egen opptrappingsplan for nye stipendiatstillinger som Stortinget har sluttet seg til. Det er nå et betydelig etterslep i forhold til planen. Forskerforbundet mener derfor det er behov for 430 nye stipendiatstillinger hvert år frem til og med 2010.

I tillegg er det behov for en egen opptrappingsplan for opprettelse av nye postdoktor-stillinger over statsbudsjettet i perioden frem til og med 2010. Forskerforbundet foreslår at det opprettes minst 100 nye stillinger årlig.

Fullfinansiering av kvalitetsreformen

Kvalitetsreformen er ikke fullfinansiert. Delrapport 1 fra følgeevalueringen av kvalitetsreformen samt Forskerforbundets egen survey blant medlemmene viser at store deler av personalet ved universitetene og høyskolene mener at reformen medfører mer bruk av tid på undervisning og mindre tid til forskning.

For å kunne videreføre den økte undervisningsrelaterte innsatsen samtidig med at tiden til forsking opprettholdes, trengs flere ansatte. Forskerforbundet mener at 10% økning i arbeidsmengde er et nøkternt anslag på behovet for økt arbeidskraft. Det er derfor behov for minst 1000 nye faste førstestillinger ved institusjonene. Dette vil utgjøre en samlet økning i budsjettene til universitetene og høyskolene på om lag 600 mill kroner.

Tilbakeføring av tidligere kutt i studieplasser

Forskerforbundet går inn for å øke bevilgningene til universitetene og høyskolene i 2007 med 208 mill kroner tilsvarende 4000 studieplasser som ble kuttet i 2005. Kuttet i studieplasser er ikke i tråd med voksende ungdomskull og en finansieringsordning som skulle utløse ”friske” midler dersom alle institusjonene hadde en økning i avlagte studiepoeng.

---

[1] Realvekst på 950 mill kroner gitt anslått kostnadsvekst i forskningssektoren på 2,7%

[2] Gitt en rentesats på 3,75% gir Stoltenberg-regjeringens økning på 14 mrd kroner en økt avkastning på 525 mill koner i 2007. Gitt samme rentesats ville Bondevik-regjeringens økning på 39 mrd kroner en økt avkastning på 1,462 mrd kroner.