Tilsetting av stipendiater

Tilsetting av stipendiater

Forskerforbundet har registrert at det er skapt en del forvirring rundt rettighetene til stipendiater i kjølvannet av den nye forskriften for tilsetting av blant annet stipendiater som trådte i kraft fra 31.01.2006. Den nye forskriften innebærer ingen endringer i retten til sykepenger i forhold til det gamle regelverket, men Forskerforbundet mener forskriften må endres på tre viktige punkt. Dette gjelder forlengelse av stipendiatperioden for fravær under to sammenhengende uker, forlengelse i særskilte tilfeller og en avklaring på hva som er ”normal åremålsperiode”.

Fravær under to sammenhengende uker

§2-3 i ”Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat” regulerer stipendiaters rettigheter til permisjon og forlengelse. I henhold til forskriften har stipendiater krav på forlenget tilsettingsperiode for permisjoner som følger av lov- og tariffavtale. For å gi grunnlag for forlengelse må fraværet utgjøre minst to sammenhengende uker. Stipendiater med behov for flere korttidsfravær har ikke krav på forlengelse selv om samlet fravær utgjør flere uker/måneder. Dette er veldig urimelig og gjør det vanskeligere å fullføre en doktorgrad for alle som i perioder, eller over tid, har et legitimt behov for flere korttidsfravær. Regelverket er i strid med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, og rammer i første rekke kronisk syke og de med særlig ansvar for barn og nær familie.

Følgende tillegg bør tas inn i forskriften:
”Dokumenterte korttidsfravær kan etter søknad til institusjonen gi grunnlag for forlengelse dersom fraværet samlet tilsvarer minst to sammenhengende uker.”

Forlengelse i særskilte tilfeller

De tidligere retningslinjene for tilsetting av stipendiat åpnet for at institusjonene i særskilte tilfeller kunne gi forlengelse for forhold som hadde hindret forskningsprogresjonen. I ny forskrift for tilsetting av stipendiater er adgangen til forlengelse i særskilte tilfeller tatt ut. Bestemmelsen har vært lite i bruk, koster lite for institusjonene, men har betydd mye for de stipendiatene som har fått forlengelse. Uforutsette hindringer kan for eksempel være ødelagt forskningsmateriale, feil ved utstyr, tyveri av datautstyr, brann mv. For de som opplever slike problemer vil det oppleves veldig urimelig dersom de ikke får forlenget periode. Det virker også lite gjennomtenkt å ta bort en bestemmelse som bidrar til at flere stipendiater fullfører sin avhandling. Her har altså institusjonene hatt anledning til å gi forlengelse for forhold utover det som omfattes av reglene i Arbeidsmiljøloven vedrørende omsorgsbelastning, og denne muligheten er nå fjernet.

Forskerforbundet mener derfor at bestemmelsen om forlengelse i særskilte tilfeller bør tas tilbake i den nye forskriften:
”Tilsettingsmyndigheten kan i særskilte tilfeller gi forlengelse ut over dette for forhold som har vært til hinder for stipendiatens forskningsprogresjon. Slike forhold kan eksempelvis være særlige omsorgsbelastninger eller uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kan lastes stipendiaten. Forutsetningen for forlengelse er at stipendiaten vil kunne fullføre doktorgradsutdanningen innen forlengelsestidas utløp. Institusjonene kan fastsette nærmere regler om dette.”

Normal tilsettingsperiode

I den nye forskriften for tilsetting av stipendiater heter det at normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. I henhold til forskriften har institusjonene anledning til å foreta tilsetting for 3 år, men dette skal være unntak fra normalordningen på fire års samlet tilsetting. Dette er ikke nytt, men en videreføring av tidligere retningslinjer. Forskerforbundet erfarer imidlertid at universitetene i stor utstrekning foretar utlysning og tilsetting av stipendiater på treårige vilkår. Ved enkelte fakultet foretas kun tilsetting i treårige perioder.

Ordningen med normal tilsettingsperiode på fire år ble tatt inn i retningslinjene i etterkant av evalueringen av norsk forskerutdanning. Årsaken var at en fireårig periode var ment å skulle bidra til å løse problemene med dårlig fullføringsgrad blant stipendiatene. Stipendiatene ville med dette totalt sett få lengre tid til å bli ferdige og de ville bli bedre inkludert i fagmiljøet. En fireårig periode inkludert 25 prosent pliktarbeid vil også gi faglig modningsprosess gjennom erfaring med undervisning, veiledning av studenter og andre undervisningsrelaterte oppgaver. Forskerforbundet mener det er uheldig dersom institusjonene i økende grad tilsetter på treårige vilkår. Forbundet etterlyser derfor en klarere presisering av hovedregelen og under hvilke vilkår institusjonene eventuelt kan tilsette stipendiater i tre år.

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Sigrid Lem 
Assisterende generalsekretær 

Bjørn T. Berg
Rådgiver

Kopi:
KUF-komiteen
Norges forskningsråd
Norsk studentunion
Stipendiatorganisasjonene i Norge
Studentenes landsforbund
Unio
Universitets- og høgskolerådet