Distriktskommisjonen (NOU 2004:19)

NOU 2004:19 – INNSTILLING FRA DISTRIKTSKOMMISJONEN

Det vises til NOU 2004:19 Innstilling fra distriktskommisjonen som er sendt på høring. Innstillingen omhandler både regionalpolitikk og distriktspolitikk i mer snever forstand, men Forskerforbundet har valgt å konsentrere sin kommentar om  plassering av ansvaret for forskning og høyere utdanning. 

Høyere utdanning

Forskerforbundet går mot å legge ansvaret for de statlige høyskolene til et regionalt nivå slik enkelte av fylkeskommunene har foreslått i sine innspill til kommisjonen. Høyere utdanning er etter Forskerforbundets mening et nasjonalt ansvarsområde der de statlige høyskolene spiller en viktig rolle. Høyskolene utdanner kandidater i mange fag og profesjoner som ikke bare er knyttet opp til lokalt behov. En hovedoppgave i de kommende årene vil være å styrke høyskolene faglig slik at de ansatte fortsatt kan utføre forskning og gi undervisning av høy kvalitet. Samtidig har høyskolene et særlig ansvar for forskning og faglig utviklingsarbeid knyttet til regionale forhold og regional utvikling. Dette støtter Forskerforbundet, men mener samtidig at høyskolenes langsiktige utvikling må styres ut fra en nasjonal plan og ikke ut fra mer snevre regionale interesser.

Forskning

Forskerforbundet mener at også forskning er et nasjonalt ansvar der det er nødvendig med en nasjonal styring og kanalisering av forskningsmidlene. Utvikling av robuste og høyt kompetente forskningsmiljøer for å få best og mest mulig forskning ut av begrensede midler forutsetter en overordnet koordinering og prioritering. Forskerforbundet er enig i at det er viktig med forskning og faglig utviklingsarbeid knyttet til regionale forhold, men mener at denne forskningen kan komme som et supplement initiert av lokale behov og næringspolitiske interesser. Forbundet vil for øvrig poengtere at tildeling av midler fra forskningsprogrammer prinsipielt bør skje på grunnlag av kvalitet. 

Norges samlede forskningsinnsats er lavere enn OECD-gjennomsnittet og betydelig lavere enn det nordiske nivået. Dette skyldes primært manglende forskningsinnsats i næringslivet som delvis skyldes næringsstrukturen i Norge med en overvekt av små og mellomstore bedrifter. Den offentlige forskningsinnsatsen kompenserer til en viss grad for manglende privatfinansiert forskning og vanskeliggjør ikke overgangen fra forskning til kommersialisering slik innstillingen gir uttrykk for. Forbundet viser for øvrig til de tiltak som allerede er iverksatt for å lette kommersialisering av forskningsresultater ved de høyere utdanningsinstitusjonene.

Forskerforbundet minner for øvrig om Stortingets behandling av forskningsmeldingen der det ble vedtatt at Norges samlede forskningsinnsats skal økes til 3% av BNP innen 2010. 1% av innsatsen skal være i offentlige midler mens næringslivet skal bidra med 2%. Dette er meget ambisiøst på næringslivets vegne og stiller store utfordringer til næringslivet og spesielt til de store norske bedriftene der  forskningsinnsatsen er beklagelig lav. Mulighetene for å nå en samlet innsats på 3% vil etter vår mening ikke styrkes ved å desentralisere ansvaret. 

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Sigrid Lem
Ass.generalsekretær

Gjenpart til:
Universitets- og høgskolerådet
Norges forskningsråd
Unio
Akademikerne
Studentenes landsforbund
NSU