Innspill til tiltredelseserklæringen

INNSPILL TIL TILTREDELSESERKLÆRINGEN

Norsk Forskerforbund imøteser den nye Regjeringens tiltredelseserklæring og oversender herved vårt innspill til erklæringen som vi ønsker den nye regjeringen vil vektlegge i sitt videre arbeid.

Endringene i ny arbeidsmiljølov og ny embets- og tjenestemannslov vurderes på nytt. Det opprettes et partssammensatt utvalg for å vurdere om det er behov for endring av dagens tjenestemannslov.
Den nye embets- og tjenestemannsloven og harmoniseringen med reglene i arbeidsmiljøloven medfører at grunnleggende rettigheter og bestemmelser for ansatte i staten forringes. Det har ikke vært nedsatt noe offentlig eller partssammensatt utvalg i forbindelse med den nye tjenestemannsloven, og det er derfor behov for et bredt sammensatt utvalg som kan vurdere behovet for endringer.

Den utvidete adgangen til åremålstilsetting og midlertidig tilsetting etter universitets- og høyskoleloven fjernes. Reglene for midlertidig tilsetting i universitets- og høyskoleloven hjemles i det generelle lovverket og/eller i forskrift til dette.
Den nye universitets- og høyskoleloven åpner for at universiteter og høyskoler gis utvidet adgang til å tilsette vitenskapelig ansatte midlertidig i prosjektstillinger. Per oktober 2004 er mer enn hver femte vitenskapelig ansatte ved institusjonene midlertidig ansatt og da er rekrutteringsstillingene holdt utenfor.Det er ikke særskilte forhold som tilsier at universiteter og høyskoler skal ha vesentlig større adgang til å tilsette midlertidig enn andre virksomheter. Den utvidete adgangen må derfor fjernes. Bestemmelsene om midlertidig tilsetting og ansettelse for ansatte i universitets- og høyskolesektoren må reguleres av det samme lovverket som andre ansatte. Dette vil legge til rette for mobilitet mellom forskningsinstitutt og universiteter og høyskoler ved at de underlegges de samme bestemmelsene.

Videreføring av opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger frem til 2010. Det bør opprettes 430 nye stipendiatstillinger og 100 nye postdoktorstillinger over statsbudsjettet hvert år.
Se forøvrig det vedlagte innspillet til statsbudsjett.

Økte grunnbevilgninger for å sikre sammenhengende tid til forskning for den enkelte ansatte
I dag er arbeidssituasjonen til mange vitenskapelig ansatte ved universitetene og høyskolene preget av manglende sammenhengende tid til forskning innenfor ordinær arbeidstid og for lite midler til drift og utstyr som begrenser aktiviteten. Det er derfor viktig at en gjennom statsbudsjettene fremover samlet sett legger opp til en bedring av forskningsvilkårene innen sektoren. Innføringen av kvalitetsreformen har medført en økning i de undervisningsrelaterte oppgavene uten en tilsvarende økning i antall årsverk. Det som oppgis å skape størst problemer er mangel på sammenhengende tid til forskning. At en stor andel av forskningen må skje utenfor ordinær arbeidstid er også et viktig hinder for at kvinner skal kunne kvalifisere seg for tilsetting som professor og en viktig årsak til den skjeve kjønnsfordelingen blant professorene.

Vitenskapelig ansatte skal fortsatt ha rett og plikt til å forske
Det skjer en økning i bruk rene undervisningsstillinger blant institusjonene innenfor høyere utdanning. Den reduserte bruken av kombinerte stillinger undergraver prinsippet om forskningsbasert undervisning som Stortinget har støttet ved flere anledninger. Senest ved behandlingen av Forskningsmeldingen uttalte Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteens flertall  at all høyere utdanning skal være forskningsbasert og at regelen med om lag 50% av tiden til forskning for den enkelte ansatte på universitetet må videreføres  . Forskerforbundet ber regjeringen videreføre nåværende retningslinjer om fordeling av arbeidstid knyttet til særavtalen.

Lovfesting av akademisk frihet for den enkelte forsker
Forskerforbundet minner om at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.79 (2003-2004) ba om at det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede eventuell lovfesting av akademisk frihet for den enkelte forsker. Flertallet i kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen  understreket at en stor grad av faglig autonomi for den enkelte vitenskapelige ansatte er et viktig premiss for forskningens uavhengighet og legitimitet.

Høyere utdanning og forskning er et nasjonalt ansvar. Forskerforbundet går mot å legge ansvaret for de statlige høyskolene til et regionalt nivå
Innstillingen fra distriktskommisjonen, jmf NOU 2004:19, ble lagt frem i oktober 2004. Forskerforbundet understreker at høyere utdanning og forskning fortsatt må være et nasjonalt ansvarsområde og at de statlige høyskolene også har en sentral rolle her. Dette sikrer nasjonal styring og koordinering av forskningen og overordnede spørsmål som etablering av nye fag og studier, dimensjonering av opptak og opprettholdelse av tilbud om høyere utdanning i distriktene.

Forskning og høyere utdanning i ett departement
Universitetene er de viktigste grunnforskningsinstitusjonene og det overordnete ansvaret for forskning må fortsatt ligge i Utdannings- og forskningsdepartementet. Dette forhindrer ikke at sektordepartementene har ansvar for forsking innen sine områder.

Forskerforbundet har laget et eget innspill til statsbudsjettet for neste år og mener det er nødvendig med en bred satsing for å nå ambisjonene om økt forskning, bedre undervisning og fremtidig rekruttering til sektoren
Innspillet til statsbudsjett er vedlagt og hovedpunktene er som følger: 

• Stortingets mål om en forskningsinnsats tilsvarende 3% av BNP innen 2010 må innfris. Forskerforbundet krever derfor at det etableres en konkret opptrappingsplan for forskningsbevilgningene for perioden frem til 2010. I tillegg bør det i lys av de mangelfulle bevilgningene til utstyr for 2005 bevilges 700 mill kr til utstyr i statsbudsjettet for 2006.
• Forskerforbundet mener at en relativt større andel av de statlige forskningsmidlene må avsettes de første årene. Det er derfor nødvendig å øke forskningsbevilgningene med 2 mrd kr i statsbudsjettet for 2006. 
• Forskerforbundet krever at det legges inn en økning i budsjettet på 156 mill kr som tilsvarer kostnaden ved studieplasskuttet som ble gjennomført i budsjettet for 2005. Videre må Utdannings- og forskningsdepartementet snarest utrede behovet for flere stillinger ved institusjonene grunnet økningen i undervisningsrelaterte oppgaver som følge av kvalitetsreformen. 
• Det må opprettes 430 nye stipendiatstillinger og 100 nye postdoktorstillinger. 
• Det innføres en ordning med avskrivning av studielånet ved ferdigstilt doktorgrad tilsvarende kr 50.000,-

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Kopi:  
Norges forskningsråd
Norsk Studentunion
Studentenes Landsforbund
UNIO
Universitets- og høgskolerådet
Utdannings- og forskningsdepartementet

Vedlegg: Innspill til statsbudsjett for 2006