Innspill til statsbudsjettet 2005

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2005

Sektoren forskning og høyere utdanning står overfor store utfordringer i 2005. I løpet av dette året skal den samlede norske forskningsinnsatsen i følge Stortingets vedtak nå gjennomsnittlig OECD-nivå. Foreløpig er det langt igjen før dette målet er nådd slik at det er nødvendig med en betydelig økning i forskningsbevilgningene i kommende år. Samtidig må kvalitetsreformen med nye undervisnings- og evalueringsformer og nye studieprogrammer, sikres tilstrekkelige ressurser for videreføring på dagens nivå.

Forskerforbundet mener derfor at følgende forslag om økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2003 må imøtekommes for at Norges samlede forskningsinnsats skal komme på linje med andre OECD-land og for at høyere utdanning skal sikres den kvalitetsheving som kvalitetsreformen legger opp til.

Oppsummering av Forskerforbundets forslag 2005

• Forskerforbundet går inn for å videreføre bevilgningene til universitetene og høgskolene, inkludert de øremerkede bevilgningene til kvalitetsreformen, på 2004-nivå
• Forskerforbundet forutsetter at det opprettes 350 nye stipendiatstillinger (jf St meld 35)
• Forskerforbundet foreslår at det opprettes 60 postdoc stillinger
• Nettobudsjetterte forvaltningsorgan som universiteter og høgskoler må få kompensert de faktiske lønnsøkninger som er et resultat av forhandlinger i staten sentralt
• Forskningsbevilgningen over statsbudsjettet økes med 2,7 mrd kr
• Forbundet foreslår at skattefunnordningen justeres slik at blant annet taket for skattefritak heves slik at ordningen ikke bare kommer små og mellomstore bedrifter til gode
• Forskerforbundet foreslår å gjeninnføre ordningen med direkte tilskudd til forskning i næringslivet
• Forskerforbundet foreslår å utvide FORNY-programmet og såkornfondet.
• Forskerforbundet foreslår at forskningsfondet øker med 2,2 mrd kr (kap 286).
• Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av kr 50.000 av studielånet ved avlagt doktorgrad.

Programkategori 07.60 Høyere utdanning

Videreføring av kvalitetsreformen
Kvalitetsreformen ble innført fra høstsemesteret 2003, men reformen er fortsatt i en ekstraordinær innkjøringsfase. Planlegging og innføring av kvalitetsreformen har vært meget ressurskrevende og har krevd betydelig merarbeid både fra vitenskapelige og teknisk- administrativt tilsatte. En slik innsats er mulig i innkjøringsfasen, men vil være uholdbar over lengre tid. 2005 vil sannsynligvis bli det første ordinære driftsåret for reformen. For å sikre at kvalitetsreformen videreføres på dagens nivå slik at tilfredsstillende kvalitet på studietilbud sikres også i fremtiden, er det nødvendig å videreføre bevilgningsnivået fra 2004 slik at de økte arbeidsoppgavene reformen innebærer, blir fullfinansiert. Ekstrabelastningen for tilsatte ved universiteter og høgskoler som følge av blant annet endrete undervisnings- og evalueringsformer, er av varig art. Vi forutsetter at erfaringene fra studieåret 2003/2004 blir lagt til grunn for eventuelle revisjoner av kostnadsberegningene.

Rekruttering
Når det gjelder rekruttering viser vi til Stortingets vedtak i forbindelse med St meld 35 hvor regjeringen presenterte en utvidet opptrappingsplanen for stipendiatstillinger. Vi forutsetter at det legges inn fullfinansiering av minimum 350 nye stipendiatstillinger fra 2005.

For å dekke behovet for ytterligere kompetanseutvikling og beholde ferdige doktorgradskandidater i institusjonene til det blir ledige faste stilinger, foreslås det at det legges inn midler til minimum 60 nye postdoc stillinger. Selv om regjerningen i statsbudsjettet for 2004 la ansvaret for opprettelse av postdoc stillinger på institusjonene selv og Norges forskningsråd, vil det være svært vanskelig for institusjonene å finne rom for nye slike stillinger i den økonomiske situasjon institusjonene er i. En øremerket bevilgning til dette formål er derfor nødvendig.

Lønnskompensasjon
Innføringen av nettobudsjettering for alle universitet og høgskoler fra 1. januar 2004 har gitt økt frihet og handlingsrom for institusjonene til å disponere midlene sine. Slik ordningen praktiseres i dag er den imidlertid med på å utarme institusjonene fordi de ikke gis full lønnskompensasjon for lønnsoppgjørene slik de fikk tidligere. Resultatet er at hvert lønnsoppgjør bidrar til å svekke institusjonenes budsjetter. Manglende lønnskompensasjon reduserer forutsigbarheten og svekker institusjonenes evne til langsiktig budsjettplanlegging. Ordningen representerer også en forskjellsbehandling av universiteter og høgskoler sammenlignet med andre statlige forvaltningsorganer. Vi ber regjeringen vurdere konsekvensene av denne ordningen på ny og endre praksis slik at det gis full kompensasjon for lønnsoppgjørene i statlig sektor også for nettobudsjetterte institusjoner.

Programkategori 07.70 forskning

Generelle forskningsbevilgninger
Et samlet Storting står bak Regjeringens mål om at Norges samlede forskningsinnsats målt i forhold til BNP skal opp på gjennomsnittlig OECD nivå i løpet av 2005. På grunn av manglende bevilgninger tidligere år og økt BNP- nivå, viser beregninger foretatt av Norges forskningsråd at det er nødvendig med en økning i den offentlige forskningsinnsatsen på 2,7 mrd kr i 2005 for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå. Både de offentlige bevilgningene til næringsrettet forskning og til forskning i universitets- og høgskolesektoren må økes. For å styrke den frie grunnforskningen er det særlig viktig å øke andelen frie forskningsmidler. Vi deler Forskningsrådets oppfatning om at halvparten av veksten bør kanaliseres direkte til universitets- og høgskolesektoren.

Det er også nødvendig med en betydelig økning i den privatfinansierte forskningsinnsatsen. Det er derfor positivt at det er stor interesse fra næringslivets side for Skattefunnordningen. Forskerforbundet forutsetter at budsjettet for 2005 tilpasses en utvidet ramme for forventet provenytap. Forbundet foreslår videre at ordningen justeres slik at blant annet taket for skattefritak heves slik at ordningen ikke bare kommer små og mellomstore bedrifter til gode. Det foreslås også at FUNN, tilskuddsordningen som eksisterte en kort periode, innføres på nytt da det trengs et variert sett av virkemidler for å stimulere til økt forskningsaktivitet i næringslivet. Andre aktuelle virkemidler er utvidelse av FORNY-programmet og såkornfondet.

Forskningsfondet er av avgjørende betydning for å nå målet om videre vekst. Fondet er nå på 31,8 mrd kr, hvorav den ordinære delen av fondet utgjør 17,8 mrd kr. Forbundet foreslår at fondet økes med 2,2 mrd kr i 2005 og at avkastningen fordeles som i 2004.

Programkategori 07.80 utdanningsfinansiering

Norge står overfor store utfordringer når det gjelder å utdanne flere forskere, og vi har et lavt antall doktorander sammenlignet med våre naboland. En ordning med avskrivning av 50 000 kroner av studielånet ved avlagt doktorgrad vil fungere som et incitament til å fullføre, være lett å administrere og medføre små kostnader sammenlignet med effekten av å få bedre kvalifiserte kandidater raskere ut i sektoren.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
leder

Sigrid Lem
Ass.generalsekretær

Kopi:
Statsministerens kontor
Næringsdepartementet
Norges forskningsråd
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen