Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Vurdering av det forskningsetiske komitésystemet

(17.06.03) Forskerforbundets vurdering av det forskningsetiske komitésystemet.

Utdannings- og forskningsdepartementet
Forskningsavdelingen
postboks 8119 Dep
0032 Oslo


Oslo, 17.06.2003

Vurdering av det forskningsetiske komitésystemet

Det vises til brev av 28.4. i år og kontakt med Wenche Tollefsen om utsatt svarfrist. Forskerforbundet har drøftet henvendelsen i møte i hovedstyret.

Innledningsvis vil vi gi uttrykk for at støtte til det arbeidet som er igangsatt med å utrede hvordan dagens system fungerer og hvordan det kan organiseres i fremtiden. Spørsmål om forskningsetikk og uredelighet har fått økt oppmerksomhet både i media og mer allment, og det er avgjørende for forskningens legitimitet og arbeidsvilkår at det ikke reises tvil om metoder og resultater på dette grunnlag.

Forskerforbundet er særlig bedt om å vurdere erfaringene med komitésystemet, samarbeid og utfordringer.

Fra forbundets side har vi ikke registrert henvendelser fra medlemmer som har bedt om bistand i forhold til anbefalinger utformet av komiteene. Hovedstyret har imidlertid i sin drøfting vist til erfaringer i forskningsmiljøene som bør trekkes med i det videre arbeid. Blant manglene blir det pekt på at mandatet for de regionale komiteene synes uklart. Dette gjelder særlig i forhold til hvilke prosjekter innen psykologisk forskning som skal framlegges for komiteene. Det er behov for klarere retningslinjer for hvilke prosjekter som skal meldes inn. Det kan også vises til mangel på forskningskompetanse og metodisk kunnskap i komiteene, noe som kan bidra til unødige forsinkelser og oppklaringsrunder. Saksbehandlingen kan også virke byråkratisk og detaljorientert i sin tilnærming, der det er rettet mye oppmerksomhet på språklige formuleringer i samtykkeerklæringer og informasjonsskriv, mens de mer prinsipielle forskningsetiske problemstillingene ikke blir berørt.

Det ble reist spørsmål om ikke en ordning med rammegodkjenning kunne være mer hensiktsmessig enn dagens praksis. Dermed kunne prosjekter i regi av en institusjon der man anvender de samme metodene og der protokollen i liten grad er endret fra gang til gang, få en felles vurdering slik at det ikke er nødvendig å søke på nytt hver gang. Dette ville også avlaste komiteene i deres arbeid. Nærmere regler for studentprosjekter ble også etterlyst. Her er det sentralt at ikke studentene blir forsinket i sin studieprogresjon ved at saksbehandlingen tar lang tid. En rammegodkjenning av en type prosjekter ville i en slik sammenheng være gunstig også for studenter.

Utfordringen slik vi ser det er å få til et system som er effektivt slik at gjennomføringen av forskningsprosjekter ikke forsinkes samtidig som man får drøftet sentrale forskningsetiske spørsmål. Dette krever et klart mandat til komiteene og god kompetanse blant medlemmene.

I drøftingen ble det også etterlyst en klageadgang for søkerne. Innenfor dagens ordning er det ingen instans som kan overprøve det som oppfattes som urimelige avgjørelser. Dette blir særlig uheldig når det oppleves som om de ulike regionene praktiserer ordningen noe forskjellig. En større grad av koordinering og felles retningslinjer kunne derfor være hensiktsmessig slik våre informanter ser det.

Vi takker for anledningen til å kommentere spørsmålene og ser gjerne at vi blir orientert om det videre arbeid.


Med vennlig hilsen

NORSK FORSKERFORBUND

Kari Kjenndalen
generalsekretær