Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon

(02.01.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til NOU 2001:25 "Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon".

Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Postboks 8004 Dep
0030 Oslo

Deres ref: 01/725
Vår ref: 964/01
Vår dato: 02.01.2002

HØRINGSUTTALELSE - "STØTTE TIL LIVSOPPHOLD VED UTDANNINGSPERMISJON"

Det vises til innstillingen NOU 2001:25 "Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon" som ble avgitt 15. august 2001.

Oppnevningen av Johnsenutvalget var et resultat av lønnsforhandlingene våren 2000 og ble sammensatt av partene i arbeidslivet. Utvalget ble nedsatt 31.oktober 2000 med følgende oppgave:

 

 

"Utvalget skal med bakgrunn i riksmeklingsmannens brev til statsministeren av 8.mai 2000 og statsministerens svar av 9.mai samt tidligere arbeider vedrørende Kompetansereformen, utarbeide forslag til modeller for finansiering av livsopphold ved utdanningspermisjon som skal gjelde hele arbeidslivet."

Utvalget skulle utarbeide forslag til modeller for finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon for hele arbeidslivet. Med innføringen av individuell rett til utdanningspermisjon for alle arbeidstakere fra og med 1. januar 2001 blir etableringen av en finansieringsordning enda viktigere.

Utvalget drøfter i kapittel 8 tre modeller for finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning:

  • Sentral finansieringsordning
  • Virksomhetsbasert finansieringsordning
  • Individuell finansieringsordning med skattefradrag

 

I tillegg drøftes et kombinasjonsalternativ.

Utvalget trekker ingen konklusjoner når det gjelder de ulike formene for finansiering av etter- og videreutdanning og nøyer seg med å konkludere drøftingen av finansieringsmodeller som følger:

 

"Som vist har alle de tre modellene for finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning uheldige sider. En sentral ordning vil være administrativt kostnadskrevende og/eller ha lav treffsikkerhet, mens både en virksomhetsvis ordning og en individuell spareordning vil ha uønskede fordelingsvirkninger. På dette grunnlaget vil en her se på tiltak som er rettet mot den såkalte "Ny sjanse" gruppen. Fordelene med et slikt tiltak vil vare økt treffsikkerhet, bedre målretting og en god fordelingsprofil. Tiltak som er rettet bare mot denne gruppen, kan vare på utsiden av mandatet. Formelt sett kan tiltak som er rettet bare mot denne gruppen likevel forsvares i forhold til mandatet, ettersom tiltakene vil "gjøres gjeldende for hele arbeidslivet"."

"Ny sjanse-gruppen", som er den delen av befolkningen som mangler grunn- eller videregående skole, utgjør på landsbasis 15% av befolkningen mellom 25-64 år. Det er viktig at en kommer frem til ordninger for de som ikke har gjennomført noen form for videregående opplæring. Forskerforbundet støtter utvalgets forslag på dette punktet, men vil påpeke at "Ny sjanse" gruppen raskt vil bli mindre og at det er behov for å etablere en finansieringsordning med et bredere grunnlag i arbeidsstyrken.

En hovedintensjon med kompetansereformen er å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving på bakgrunn av et arbeids- og samfunnsliv i stadig raskere endring. Norsk Forskerforbund vil understreke at endringstakten i samfunns- og arbeidslivet berører alle arbeidstakere. Forskerforbundet er spesielt opptatt av at behovene til de langtidsutdannete også ivaretas gjennom en slik reform. Selv om generell kompetanseheving gjennom FoU er en del av arbeidspliktene til de vitenskapelig tilsatte, har gruppen behov for etter- og videreutdanning for å møte utfordringene som blant annet ligger i tilførsel av nye studentgrupper med andre krav til undervisning, ny teknologi, nye måter å arbeide på, nye læringsformer, etc. Det er derfor behov for tilføring av kompetanse på voksenpedagogikk, nye læringsformer, omstilling, ledelse, prosjektarbeid, data, økonomi, språk etc. Utforming av ordninger for finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning er et viktig moment i denne sammenhengen.

Uten en generell form for finansieringsordning blir innføringen av den lovfestede individuelle retten til utdanningspermisjon av mindre betydning. Det vil være et veldig lite antall arbeidstakere som kan benytte seg av retten til utdanningspermisjon så lenge den må finansieres av egne midler.

Norsk forskerforbund finner derfor grunn til å beklage at utvalget ikke har lyktes med å foreslå en generell finansieringsordning for livsopphold ved utdanningspermisjon for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning for å kvalifisere seg innenfor sitt fagområde.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kari Kjenndalen
generalsekretær

Bjørn T. Berg
utredningskonsulent