Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjett for 2003

(10.10.02) Forskerforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2003.

Finanskomiteen
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Stortinget
Karl Johans gt. 22
0026 Oslo

Oslo, 10.10.02, SL

ST PRP NR 1 (2002-2003) – FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2003 – HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Forslaget til statsbudsjett for 2003 for høyere utdanning er ikke tilfredsstillende. Institusjonene har nedlagt et stort arbeid med å forberede iverksetting av kvalitetsreformen fra og med høsten 2003, men budsjettforslaget inneholder ikke tilstrekkelige ressurser til å innføre reformen i full bredde fra dette tidspunktet. Universitets- og høgskolerådet har beregnet at institusjonene trenger minimum 400 mill kr til blant annet nye undervisnings- og evalueringsformer høsten 03, men i budsjettforslaget er det bare avsatt omlag 200 mill kr til dette formålet.

Dessuten gir budsjettforslaget universitetene bare kompensasjon for en generell pris- og lønnsvekst og ikke for reelle utgifter. De fire universitetene får dermed ikke kompensert for 140 mill kr av kostnadene ved årets lønnsoppgjør, noe som ytterligere vil redusere universitetenes muligheter for å iverksette kvalitetsreformen fullt ut.

Forslaget til statsbudsjett for 2003 for forskning inneholder flere positive trekk. Forslaget om å øke forskningsfondet med 3 mrd kr er positivt. Det er foreslått forbedringer i ordningen med skatteincentiver for privatfinansiert forskning, og den vedtatte opptrappingsplanen for nye stipendiatstillinger følges opp ved forslaget om å opprette 200 stipendiatstillinger. Det er også avsatt 265 mill kr til vitenskapelig utstyr, inkludert utstyr til nybygg ved universiteter og høgskoler. Forslagene vil imidlertid ikke være tilstrekkelige for å nå Stortingets målsetning om at den samlede norske forskningsinnsatsen skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.

OPPSUMMERING AV FORSKERFORBUNDETS FORSLAG

  • Forskerforbundet forutsetter at høyere utdanningsinstitusjoner med nettobudsjettering får lønns- og priskompensasjon som dekker de reelle utgiftene lønnsoppgjørene medfører.
  • Forskerforbundet foreslår at bevilgningene til universitetene samlet økes med 140 mill kr i 2003 for manglende lønnskompensasjon.
  • For at institusjonene skal starte opp kvalitetsreformen høsten 2003 med de foreslåtte bevilgningene, forutsetter Forskerforbundet at Stortinget fatter et forpliktende romertallsvedtak som sikrer universitetene og høgskolene 800 mill kr til kvalitetsreformen i 2004.
  • Forskerforbundet foreslår at det opprettes 40 post doktorstillinger ved institusjonene.
  • Forskerforbundet etterlyser en større ramme for skatteincentivene for forskning.
  • Forskerforbundet foreslår å gjeninnføre en tilskuddsordning for forskningsprosjekter i næringslivet tilsvarende FUNN-ordningen.
  • Forskerforbundet etterlyser en samlet vurdering av instituttsektorens rolle og behovene for eventuelle omlegginger, samt hvilke konsekvenser nye rammebetingelser fører til.
  • Forskerforbundet foreslår at ordningen med avskrivning av 50.000 kr av studielånet ved avlagt hovedfagseksamen videreføres.
  • Forskerforbundet foreslår at det innføres en ordning med avskrivning av 50.000 kr av studielånet ved avlagt doktorgrad.

  

PROGRAMKATEGORI 07.60 – HØYERE UTDANNING
Området høyere utdanning har en nominell vekst på 9.7%. Korrigert for tekniske endringer blir veksten på 7.5%. Når det gjelder kompensasjon for lønns- og prisvekst, foreslås det innført et nytt prinsipp. Universitetene har fått et generelt tillegg for pris- og lønnsvekst, beregnet til 3.9%, mens de andre institusjonene innen høyere utdanning, på linje med en rekke andre statlige virksomheter, har fått kompensert for faktisk endring i lønnsnivå, beregnet til 5.4 – 5.9%.

Utdannings- og forskningsdepartementet har opplyst at dette prinsippet vil bli innført for de høyere utdanningsinstitusjonene to år etter overgangen fra brutto- til nettobudsjettering. Dersom prinsippet blir iverksatt, vil omleggingen bli gjort gjeldende for de første høgskolene i 2004 og resten i 2005. Dette vil i virkeligheten ramme institusjonene som et vilkårlig ”ostehøvelkutt” uten sammenheng med de prioriteringer staten som arbeidsgiver foretar i forbindelse med lønnsforhandlingene.

Reduksjonen i universitetenes bevilgninger på grunn av manglende kompensasjon er beregnet til 140 mill kr. Dette setter universitetene i en svært vanskelig økonomisk situasjon som også vil gjøre det svært vanskelig å iverksette kvalitetsreformen. Forskerforbundet forutsetter derfor at høyere utdanningsinstitusjoner med nettobudsjettering får lønns- og priskompensasjon som dekker de reelle utgiftene lønnsoppgjøret medfører. I samsvar med dette foreslår Forskerforbundet at bevilgningene til de fire universitetene samlet økes med 140 mill kr i 2003.

Regjeringen uttrykker i andre dokumenter store forventninger til verdien av økt handlefrihet blant annet med hensyn til lokal lønns- og personalpolitikk. Denne friheten lar seg ikke realisere når institusjonene utsettes for store og ikke forutsigbare budsjettkutt av en slik størrelse.

Som nevnt innledningsvis skal de høyere utdanningsinstitusjonene etter planen innføre kvalitetsreformen i full bredde fra høsten 2003. Meget nøkterne beregninger viser at dette vil kreve minst 400 mill kr i 2003 blant annet til gruppeundervisning og individuell veiledning. I budsjettforslaget er det avsatt bare 200 mill kr til dette formålet. Dette vil gjøre det mulig å starte opp endret studieopplegg for første semester i første årskull, men videreføring av endringene til hele bachelor-studiet vil kreve bevilgninger av en helt annen størrelsesorden de kommende år.

I budsjettproposisjonen uttaler regjeringen at bevilgningene til kvalitetsreformen må ses i sammenheng med bevilgningene til forskning. Forskerforbundet er tilfreds med at om lag 1/3 av avkastningen fra forskningsfondet går direkte til institusjonene, blant annet i form av stipendiatstillinger og strategiske forskningsmidler. Disse midlene har imidlertid et annet formål og skal ikke styres av en undervisningsreform. De kan derfor ikke betraktes som midler til kvalitetsreformen.

For at institusjonene skal starte opp kvalitetsreformen høsten 2003 med de foreslåtte bevilgningene, forutsetter Forskerforbundet at Stortinget fatter et forpliktende romertallsvedtak som sikrer universitetene og høgskolene 800 mill kr til kvalitetsreformen i 2004.

Budsjettforslaget for 2001 inneholdt oversikt over en rekke planlagte prosjekter uten startbevilgning. I budsjettet for 2002 var det avsatt prosjekteringsmidler til ett nybygg slik at behovet for nybygg er fortsatt minst like stort. Forskerforbundet finner det derfor meget beklagelig at det ikke er foreslått igangsatt noe nybygg for universitetene og høgskolene i budsjettforslaget for 2003.

PROGRAMKATEGORI 07.60 - REKRUTTERING

Regjeringen foreslår å opprette 200 stipendiatstillinger i 2003 finansiert av avkastningen fra forskningsfondet. Forslaget er i tråd med Stortingets opptrappingsplan for nye stipendiatstillinger, og Forskerforbundet er tilfreds med dette. Det er imidlertid fortsatt et udekket behov for post doktorstillinger. Slike stillinger er særlig viktige for arbeidet både med styrket rekruttering til vitenskapelige stillinger i sektoren og økning av kvinneandelen blant ansatte i forskning og høyere utdanning. Forbundet foreslår derfor at det opprettes 40 nye post doktorstillinger. Disse må fullfinansieres.

PROGRAMKATEGORI 07.60 OG 07.70 – VITENSKAPELIG UTSTYR

Regjeringen foreslår å avsette 120 mill kr av avkastningen av fondet til vitenskapelig utstyr. Av disse blir 93 mill kr fordelt av Norges forskningsråd. Samlet satsing på utstyr over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er på 265 mill kr.

Forskerforbundet er glad for at departementet følger opp inneværende års budsjett med fortsatt avsetning til vitenskapelig utstyr også i budsjettforslaget for 2003. Forbundet vil samtidig minne om det store veldokumenterte behovet ikke bare universitetene, men også høgskolene og forskningsinstituttene har på dette området. Utskiftingsbehovet er stort, og flere fag er avhengige av teknologisk utstyr. Levetiden for vitenskapelig utstyr er kort, og den teknologiske utviklingen går svært raskt slik at institusjonene må ha moderne utstyr for å kunne drive forskning på internasjonalt nivå. Institusjonene trenger også nytt vitenskapelig utstyr for at undervisningen skal holde høy kvalitet og møte arbeidslivets behov, og for at studentene skal få en utdanning som er på et anerkjent nivå.

PROGRAMKATEGORI 07.70 - FORSKNING

De foreslåtte samlede bevilgningene til forskning viser en nominell vekst på om lag 5.5%. Korrigert for tekniske endringer er veksten på 9.2%. Det er ikke korrigert for lønns- og prisvekst. Investeringer i bygg og fartøy går ned i 2003 slik at det er en reell økning i bevilgninger til forskningsformål.

Det er positivt at forskningsfondet foreslås å styrkes med 3 mrd kr. Dermed kommer den ordinære delen av fondet opp i 16 mrd kr samtidig som den del av fondet som erstatter tippemidlene er på 14 mrd kr. Avkastningen fra den ordinære delen vil i 2003 være på 793 mill kr. Selv om avkastningen er økende, er ikke dette tilstrekkelig for å nå Stortingets målsetting om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i 2005.

Det er også foreslått at ordningen med skattefradrag for bedriftenes FoU-inntekter endres slik at ordningen nå omfatter alle virksomheter uansett størrelse. Dette er et skritt i riktig retning, men vil likevel ikke være tilstrekkelig for å få den totale norske forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittlig OECD-nivå så lenge den privatfinansierte forskningsinnsatsen skal utgjøre 60% av den totale. Forbundet etterlyser derfor en større ramme for skatteincentivene.

Ordningen med tilskudd til forskningsprosjekter i næringslivet, FUNN, hadde en positiv effekt den korte tiden ordningen fungerte. Forskerforbundet mener derfor det er behov for en tilsvarende tilskuddsordning og foreslår å gjeninnføre en tilsvarende ordning.

FORSKNINGSINSTITUTTENES ORGANISASJONSFORM

Forskerforbundet har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å fristille og privatisere flere statlige forskningsinstitutter og gjøre dem om til aksjeselskap. Dette gjelder blant annet NSD, den markedsrettede delen av virksomheten ved Meteorologisk institutt, STAMI og Skogforsk. Tidligere er AFI vedtatt gjort om til aksjeselskap. Forskerforbundet mener organiseringen av instituttsektoren bør skje etter en samlet forskningspolitisk vurdering og etter en strategisk plan, og etterlyser en samlet vurdering av instituttsektorens rolle og behovene for eventuelle omlegginger, samt hvilke konsekvenser nye rammebetingelser fører til.

PROGRAMKATEGORI 07.80 – UTDANNINGSFINANSIERING

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med avskrivning av deler av studielånet for avsluttet hovedfag eller andre lange studier med virkning fra 01.08.2003. Forskerforbundet mener dette er en god ordning som har stimulert studenter til å velge lange studier/hovedfagsstudier og mener at ordningen vil også ha betydning for å stimulere studenter til å ta en mastergrad. Forbundet foreslår derfor at ordningen videreføres.

Forskerforbundet foreslår videre at det innføres en tilsvarende ordning med avskrivning av 50.000 kr av studielånet ved avlagt doktorgrad for å bedre rekruttering til stipendiatstillinger og få flere til å fullføre doktorgraden.


Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
Leder

Kari Kjenndalen
Generalsekretær

Gjenpart til:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Norges forskningsråd
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne
NSU
Studentenes landsforbund