Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Organisering av lærerutdanningene

(04.01.02) Forskerforbundets høringsuttalelse til høringsnotat om organisering av lærerutdanningene.

Utdannings- og forskningsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo

Deres ref:01/7691/fh/lia
Vår ref:12/02 SL
Oslo, 04.01.02

HØRINGSNOTAT OM ORGANISERING AV LÆRERUTDANNINGENE

Det vises til høringsnotat datert 16.11.01 vedrørende organisering av lærerutdanningene.

Generelle kommentarer

Kunnskap og utdanning er det viktigste grunnlaget for verdiskapningen i samfunnet, et viktig middel for å ta vare på de demokratiske og kulturelle verdier og et viktig velferdsgode for det enkelte menneske. I et slikt kunnskapssamfunn blir lærerutdanningen en av samfunnets viktigste yrkesutdanninger. Innholdet og kvaliteten i lærerutdanningen vil være avgjørende for hvordan barnehagen og skoleverket skal fungere i framtiden og for hvilken status læreryrket vil ha i samfunnet.

Lærerutdanningen kan organiseres som fagbaserte og yrkesrettede studier på universitets- og høgskolenivå. Grunnutdanningen for læreryrket må holde høy faglig kvalitet og må følges opp med systematisk etter- og videreutdanning. Lærerutdanningen må være forskningsbasert ved at undervisningens innhold skal være à jour med aktuell forskning og ha kontakt med forskningen ved at lærerutdannerne selv har erfaring med og er aktive i forskning og utviklingsarbeid.

Forskerforbundet har med tilfredshet merket seg at det synes å være en stor grad av enighet om styrking av lærerutdanningene. Forskerforbundet har derfor forventninger til at de foreslåtte omleggingene i lærerutdanningene vil føre til en nødvendig faglig styrking av utdanningene. Forbundet har også forventninger til at de foreslåtte omleggingene vil gjøre det mulig å rekruttere dyktige og motiverte studenter til lærerutdanningene og å gjøre læreryrket attraktivt for høyt kompetente lærere slik at de beholdes i skoleverket.

Kap 4 - Tilsettingskrav
Spørsmål 1
Det er viktig å sikre at personer som tilsettes som lærere har den kompetanse som er nødvendig for å undervise på de ulike klassetrinnene. Etter Forskerforbundets mening sikres dette best gjennom en kompetanseforskrift. Kompetanseforskriften må blant annet fastsette minimumskrav til faglig dybde i sentrale skolefag.

Lærere på ungdomstrinnet bør ha minst 60 studiepoeng for å undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk. I andre fag bør en minst ha 30 studiepoeng. Lærere som har begynnerundervisning i sentrale skolefag i 1.-3.klasse, må ha faglig fordypning på 60 studiepoeng i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring. (Jfr også spørsmål 11).

Kap 5 - Yrkesretting av lærerutdanningene
Spørsmål 2
Veiledet praksis bør ha samme omfang som i dag. Kvaliteten på praksisopplæringen bør imidlertid styrkes blant annet ved å stille strengere krav til øvingslærerne og bedre opplæringen av disse. Det overordnede ansvaret for praksisopplæringen bør ligge hos skolene/skoleeierne og ikke hos den enkelte øvingslærer.

Spørsmål 3
Praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen bør som i dag være lagt opp med veksling mellom skole og praksis integrert i utdanningen. Samtidig bør det skje en systematisk oppfølging av nyutdannede lærere i deres første lærerstilling.

Hvis dagens modell for universitetenes lærerutdanning opprettholdes, bør det skilles mellom fagutdanning og yrkessertifisering. Det bør vurderes om deler av yrkessertifiseringen, dvs praktisk pedagogisk utdanning, skal kunne inngå i et praksisår ("turnusordning").

Innføring av praksisår med oppfølging av nyutdannede lærere fører imidlertid med seg flere utfordringer blant annet når det gjelder organisering av oppfølgingen, plassering av faglig ansvar og øremerking av stillinger for dette. Dette må avklares før en ordning med praksisår eventuelt iverksettes.

Spørsmål 4
Det kan legges inn et felleselement i de organiserte lærerutdanningene dersom det er rom for dette i tillegg til pedagogikk og det ikke går på bekostning av tiden avsatt til fagstudier. I så fall kan omfanget som foreslått være på 15 studiepoeng.

Når det gjelder universitetenes lærerutdanning kan det være vanskeligere å få plass til et felleselement. Det kan imidlertid være mulig å legge felleselementet inn i praktisk-pedagogisk utdanning, eller, hvis lærerutdanningen organiseres som et integrert studieløp, kan det innpasses i studieløpet eller erstatte ex.fac.

Kap 6 - Førskolelærerutdanningen
Spørsmål 5
Førskolelærerutdanningen bør være 3-årig og ha faglig bredde som i modell 1. Denne modellen egner seg best for arbeid i barnehage.

Spørsmål 6
Forskerforbundet kan ikke se at det er behov for en linjedelt førskolelærerutdanning. I de fleste barnehager er det bare tilsatt en førskolelærer per avdeling, og det er derfor viktig at vedkommende har en utdanning med faglig bredde.

Spørsmål 7
Førskolelærerutdanningen må tilpasses barnehagens behov. Den skal gi samme kvalifikasjoner som i dag.

Dagens tilleggsutdanning i form av ettårig videreutdanning som kvalifiserer for arbeid i skoleverket, bør vurderes på nytt i lys av de endringer som gjøres med allmennlærerutdanningen.

Kap 7 - Allmennlærerutdanningen
Spørsmål 8
Det bør være spesielle krav til faglig dybde avhengig av klassetrinn. Lærere på ungdomstrinnet bør ha minst 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk. I andre fag bør en minst ha 30 studiepoeng. Lærere som har begynnerundervisning i sentrale skolefag i 1.-3.klasse må ha faglig fordypning på 60 studiepoeng i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring.

Spørsmål 9
Allmennlærerutdanningen bør omfatte et varierende antall fag. Den enkelte lærer bør som et minimum ha tre undervisningsfag.

Spørsmål 10
Allmennlærerutdanningen bør ha obligatoriske fag avhengig av hvilke klassetrinn utdanningen kvalifiserer for. På ungdomstrinnet bør to av fagene norsk, matematikk og engelsk være obligatorisk. På småskoletrinnet bør begynneropplæring i norsk (lesing og skriving) og matematikk være obligatorisk.

Spørsmål 11
Allmennlærerutdanningen bør organiseres med to adskilte løp (modell 5). Det bør være mulig med overgang fra det ene løpet til det andre. Begge løpene bør kvalifisere for undervisning på mellomtrinnet. Kompetanseforskriften bør fastslå at undervisningskompetansen er knyttet til de fag/fagområder læreren har utdanning i.

Kap 8 - Praktisk-pedagogisk utdanning
Spørsmål 12
Forskerforbundet mener at endringer i omfanget av praktisk-pedagogisk utdanning burde vært basert på vurderinger av hvilken effekt overgang til ettårig praktisk-pedagogisk utdanning har hatt for kvaliteten på universitetsutdannede lærere. Uten en slik undersøkelse synes forbundet det er vanskelig å ta stilling til om praktisk-pedagogisk utdanning bør være på 60 studiepoeng eller færre, og etterlyser derfor en slik undersøkelse.

Det er til dels få søkere til praktisk-pedagogisk utdanning ved universitetene, noe som kan ha sammenheng med at utdanningen er ettårig. Forbundet ser derfor ikke bort fra at nedkorting av den praktisk-pedagogiske utdanningen ville gjøre rekrutteringen til universitetenes lærerutdanning bedre.

Spørsmål 13
Forskerforbundet mener at hovedmodellen for universitetenes lærerutdanning fortsatt bør være fagutdanning (bachelor-/master-grad) med tillegg av et yrkessertifiserende element (praktisk-pedagogisk utdanning). I en slik modell vil det være lite aktuelt å legge inn deler av praktisk-pedagogisk utdanning i et innføringsstudium fordi få studenter har bestemt seg for valg av yrke på et så tidlig stadium.

Hvis innføringsstudiet (ex.phil./ex.fac.) skal omfatte elementer som kan inngå i praktisk-pedagogisk utdanning, kan dette lettere tilpasses en ordning der universitetene organiserer lærerutdanningen som strukturerte og integrerte studieløp hvor studentene blir tatt opp til lærerutdanning i første studieår. Slike studieløp kan eventuelt være et supplement til hovedmodellen.

Spørsmål 14
Et eventuelt felleselement på 15 studiepoeng kan inngå i praktisk-pedagogisk utdanning, men da på bekostning av andre deler av det faglige innholdet.

Spørsmål 15
Praktisk-pedagogisk utdanning bør normalt komme i tillegg til universitetsutdanninger på bachelor- og master-nivå. Adjunktkompetanse oppnås dermed etter 4 år og lektorkompetanse etter 6 år. Det kan også være mulig å oppnå skolerettede/profesjonsrettede mastergrader etter 5 år.

Praktisk-pedagogisk utdanning kan imidlertid organiseres på ulike måter. Spesielt bør en vurdere et kombinert studium og veiledning i stilling ("turnusår"). Det kombinerte studiet kan for eksempel være et teoretisk studium av ½ års varighet som tas på heltid, på deltid eller som nettundervisning, supplert med veiledning og oppfølging i det (de) første år som lærer. Sertifisering/godkjenning som lærer oppnås etter godkjent praksisperiode.

Det kan også lages integrerte studieløp på 4, 5 eller 6 år. Dette forutsetter imidlertid at studentene fra første studieår har valgt å bli lærer, noe som etter Forskerforbundets mening kan gjøre det vanskelig å rekruttere studenter til disse utdanningene.

Kap 9 - Tilpassing til ny gradsstruktur
Spørsmål 16
Allmennlærerutdanningen bør fortsatt være 4 år. Denne bør kunne påbygges til 5- og 6-årige mastergrader (skolerettede og teoretiske).

Universitetenes lærerutdanning bør normalt bestå av fagutdanning i form av 3 årig bachelor- grad og 5 årig mastergrad samt praktisk-pedagogisk utdanning på 1 år. Det kan og lages integrerte studieløp som i løpet av 4 år gir adjunktkompetanse og etter 5 eller 6 år lektorkompetanse.

Forskerforbundet har lenge sett behovet for å styrke det faglige innholdet i lærerutdanningene. De foreslåtte endringene vil kunne heve det faglige nivået på lærerutdanningene, men det forutsetter at utdanningenes lengde beholdes.

Spørsmål 17
Lærerstudenter som midlertidig avslutter de fireårige lærerutdanningene etter tre år, bør kunne tilsettes i skoleverket under forutsetning av at det 4. studieåret blir tatt i løpet av 3-5 år.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kari Kjenndalen
Generalsekretær


Sigrid Lem
Ass.generalsekretær

Gjenpart til: Norgesnettrådet