Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Kvalitetsreformen (St.meld.27, 2000-01)

(04.05.01) Forskerforbundets høringsuttalelse til St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning".

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Oslo, 04.05.2001

St.meld. 27 "Gjør din plikt - krev din rett" - høring

Det vises til Stortingsmelding 27 (2000 - 2001).

Forskerforbundet har hatt en omfattende organisasjonsmessig behandling både av Mjøsutvalgets innstilling og stortingsmeldingen. Som medlemsorganisasjon for flertallet av de som vil få i oppgave å gjennomføre de reformer som måtte vedtas, er vi særlig opptatt av hvilke virkemidler som må til for å realisere ambisjonene om høyere kvalitet i undervisning og forskning.

Høyere utdanning har gjennom nittitallet vært gjenstand for store endringer ved økende studenttall, internasjonal konkurranse, ny teknologi og krav fra nye utdanningsgrupper. Disse utfordringene har sektoren håndtert ved å vise evne og vilje til omstilling. Den økte generelle aktiviteten har imidlertid svekket muligheten for bedre individuell oppfølging av den enkelte student og har også svekket forskningsmulighetene. Det er fortjenstfullt at både Forskningsmeldingen og meldingen om høyere utdanning setter fokus på kvalitet og signaliserer forståelse for at det er nødvendig med økt offentlig satsing på sektoren som helhet for å oppnå dette. Som det vil fremgå av uttalelsen, savner vi imidlertid en nærmere konkretisering og kostnadsberegning på sentrale punkter.

Forskerforbundets kommentarer til meldingen følger kapittelinndelingen. Vi viser også til uttalelsen fra Akademikerne.

Kap 5. Studentene skal lykkes

Forskerforbundet støtter meldingens intensjoner om å ta fatt i de muligheter for bedre studieopplegg som ligger i å utvikle og ta i bruk nye undervisningsmetoder, særlig innefor fag som tradisjonelt har basert seg mer på forelesinger til store studentgrupper. Erfaringer med f.eks problembasert læring har imidlertid vist at slike undervisningsformer er tid - og ressurskrevende, og ikke kan gjennomføres uten vesentlige forbedringer i rammebetingelsene.

Forskerforbundet ser at det kan være hensiktsmessig å utvide studieåret, men støtter ikke treterminsordning som generell modell. En slik utvidelse vil imidlertid kreve flere lærerårsverk og økte bevilgninger for å kunne gjennomføres.

Evaluering av studentene må ta utgangspunkt i det enkelte fag og de mål som er satt for studiet. Å pålegge institusjonene mappevurdering i alle fag synes lite hensiktsmessig, og vil også være i strid med de overordnede mål om å gi lærestedene større frihet til å finne egne opplegg. Forskerforbundet vil også minne om at ekstern sensur fyller viktige formål i relasjon til studentenes rettsikkerhet og for å unngå ulike nivå mellom institusjonene. I en finansieringsmodell basert på avlagte vekttall er det av særlig betydning å sikre en uavhengig ekstern vurdering.

Forskerforbundet har ingen innvendinger mot innføring av internasjonale karakterskalaer, men vil peke på at også dette i kombinasjon med nye studieplaner, utvidet undervisningsår og omregning til andre poengverdier representerer et omfattende merarbeid med konsekvenser for både faglig og administrativt personale ved institusjonene.

Kap 6. Gradsstruktur

Forskerforbundet har lenge støttet en omlegging til en 3+2+3 modell for de frie fagene. Vi vil understreke at master/hovedfaget må bygge på et vesentlig fordypningselement (mer enn ett studieår) i lavere grad og gi mulighet for et selvstendig skriftlig arbeid.

Innholdet i lavere grad må kunne bygges opp av elementer av ulik varighet der fagområdene supplerer og ikke overlapper hverandre. Meldingens krav til felles struktur på lavere grad er etter vår oppfatning for detaljert.

Det må ikke vedtas endringer i opplegg eller varighet av profesjonsutdanningene som svekker mulighetene for internasjonal godkjenning.

Opplæring med sikte på yrkessertifisering (pedagogisk seminar, practicum, turnustjeneste etc.) må komme som et tillegg til den akademiske graden.

Forskerforbundet vil understreke at omlegging av studie- og gradsstruktur vil kreve betydelig innsats, og institusjonene må tilføres omstillingsmidler i forkant dersom reformen skal lykkes.

Kap 7. Internasjonalisering

Forskerforbundet har ikke innvendinger til at institusjonen får et større ansvar for å legge til rette for utveksling og studieopphold i utlandet. Men også dette utgjør et merarbeid sammenlignet med nå. Det må også avklares hvordan disse studiene skal regnes inn som del av studentenes grad og i relasjon til vekttallspremiering for moderinstitusjonen.

Kap 8. Arbeidsdeling og profil

Forskerforbundet er enig i at det ikke er rom for flere breddeuniversiteter lik de vi har i dag. Vi har imidlertid støttet forslaget og kriteriene fra Mjøsutvalget om at det på faglig grunnlag skal være mulig for høgskoler å kunne oppnå universitetstatus. Vi finner at forslaget i meldingen gir et for svakt og sårbart grunnlag dersom kun en doktorgrad skal være tilstrekkelig.Vi oppfatter også Mjøsutvalgets forslag om strengere og mer utvidete kriterier slik at det ivaretar hensynet til regionale behov og høgskolenes egenart på en måte som vil gjøre slike nye universiteter til noe annet enn de vi så langt har hatt i Norge. Utviklingen av slike institusjoner må ta tid og baseres på at de dokumenterer en virksomhet både mht forskning og undervisning som har kvalitet og relevans, og gjør at de kan konkurrere om midler til sine fagområder på samme vilkår som andre.

Kap. 9. Økt frihet for bedre kvalitet

Forskerforbundet støtter meldingens forslag når det gjelder tilknytningsform for institusjonene - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det er viktig at de fullmaktene som gis omfatter både økonomiske, organisatoriske, faglige og personalmessige forhold. Vi har ingen innvendinger mot at de institusjoner som ønsker det, eventuelt prøver ut andre tilknytningsformer.

Meldingens fokusering på kvalitet i forskning og undervisning er positiv. Skal en oppnå kvalitet er det imidlertid nødvendig å rekruttere de best kvalifiserte til sektoren og her har meldingen sin største svakhet. Rekrutteringsproblemene er knapt berørt og de personalpolitiske virkemidler som foreslås vil stort sett ha negative følger for rekrutteringen. Forskerforbundet vil be om at det tas initiativ til å utarbeide en egen rekrutteringsmelding eller at dette problemet ivaretas på en annen hensiktsmessig måte.

Forskerforbundet vil motsette seg endringer som svekker den ansattes individuelle rett og plikt til å drive forskning, og er fornøyd med at meldingen fastholder prinsippet om kombinerte forsker - og undervisningsstillinger. Noe annet vil være et brudd på forutsetningen for å drive forskningsbasert undervisning, og det vil svekke den samlede forskningsinnsats i en tid da det er enighet om at denne forskningsinnsatsen må økes. Nye studieformer vil kreve mer av den enkelte vitenskapelig ansatte i form av veiledning og oppfølging. Da er det særlig viktig at forskningen ikke blir salderingsposten. Etter vår oppfatning gir dagens avtaleverk tilstrekkelig rom for differensiering av tid til ulike oppgaver, og det er ikke behov for å endre dette.

Forskerforbundet vil gå mot forslaget om ytterligere bruk av midlertidig ansettelse i sektoren, og vil påpeke at dette vil gjøre en vanskelig rekrutteringssituasjon enda verre.

Knapt noen sak har ført til så mange reaksjoner fra våre medlemmer som meldingens forslag om å fjerne ordningen med professoropprykk etter kompetansevurdering. Denne ordningen har stimulert til kompetansehevning generelt, den har fremmet rekrutteringen til forskning og høyere utdanning, og den har vært spesielt viktig når det gjelder å få flere kvinnelige professorer. Forskerforbundet vil derfor på det sterkeste advare mot at denne ordningen avvikles.

Forskerforbundet ser det som avgjørende at det legges til rette for adekvate kvalitetssikringsrutiner og hadde ønsket at meldingen var mer spesifikk på arbeidsdelingen mellom institusjoner, departement og et eventuelt akkrediteringsorgan. Vi støtter meldingens forslag om mindre detaljregulering av innholdet i studiene gjennom rammeplaner. Samtidig vil vi peke på at meldingen foreslår begrensninger i blant annet høgskolenes muligheter for opprettelse av nye studier og generelt i hvordan lærestedene organiserer sine studier og evaluerer sine studenter. Dette synes inkonsekvent med meldingens budskap for øvrig. Forskerforbundet vil gå inn for at institusjonene på disse områdene gis større reell faglig frihet. Vi vil også gi vår støtte til at prosedyrene for godkjenning av studier ved private høgskoler sikrer en rask saksbehandling slik at eventuell omlegging til ny struktur kan skje parallelt med de statlige høgskolene.

Forbundet har tidligere støttet opprettelsen av et selvstendig og uavhengig faglig akkrediteringsorgan. Både tilsyn med rutiner og faglig nivå på enkelttilbud og miljøer vil i prinsippet kunne legges til et slikt organ. Vi vil imidlertid advare mot at etableres omfattende og byråkratiske ordninger som er så ressurskrevende at det går utover primæraktivitetene lokalt og midler avsatt til disse.

Kap. 10. God styring

Forskerforbundet støtter de fleste av meldingens forslag når det gjelder organisering, styring og ledelse. Dette gjelder forslagene om valgt rektor, et styre med internt flertall, men med flere eksterne medlemmer enn i dag, og en sterkere faglig ledelse på instituttnivået. Vi vil understreke betydningen av at instituttledelsen har faglig legitimitet og gis muligheter og midler til å utøve lederskap. Når det gjelder spørsmålet om valgt eller ansatt instituttledelse, er det delte meninger blant Forskerforbundets medlemmer, men vi aksepterer at det kan være nødvendig med en ansatt leder på åremål. Dette kan også være et bidrag til å gjøre stillingen mer attraktiv slik at en lettere får rekruttert de aller best kvalifiserte til denne viktige posisjonen.

Kap. 11. Finansiering som fremmer kvalitet

Forskerforbundet støtter prinsippet om en tredeling av institusjonenes finansiering, og vil understerke hvor viktig det er at basisfinansieringen utgjør en betydelig andel og får et langsiktig perspektiv. Bare på den måten vil grunnforskningen og annen kjernevirksomhet kunne sikres og bare slik få en forutsigbarhet som er avgjørende for institusjonenes utvikling. De resultatbaserte delene av bevilgningene må få en slik utforming at kvalitet sikres foran kvantitet.

Kap. 12. Bedre studiefinansiering

Forskerforbundet mener det er viktig å få en bedre studiefinansiering dersom heltidsstudenten skal gjenreises. Vi støtter derfor meldingens forslag på dette punktet. Forskerforbundet mener at studielånsrenten bør være politisk styrt og ikke markedsstyrt. Prinsippet om at lån først blir omgjort til stipend etter at eksamen er bestått kan virke innsatsfremmende, men det legger også et stort press på både studentene, og på de som skal evaluere studentenes prestasjoner, i og med at de økonomiske følger av ikke bestått eksamen blir så store for den enkelte student. Ordningen må suppleres med tiltak som i utgangspunktet sikrer de som ønsker å være deltidsstudenter.

Kap. 13. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forskerforbundet er skuffet over at det kun er studiefinansieringen en har forsøkt å kostnadsberegne i meldingen. Vi håper og tror at dette ikke betyr at myndighetene mener de andre kvalitetsforbedringene kan gjennomføres innenfor dagens budsjett. Dette vil, som vi har påpekt flere ganger, ikke være mulig. Uten tilstrekkelige ressurser, spesielt i omstillingsfasen, vil den kvalitetsreformen som meldingen legger opp til bare bli en papirreform og ingen reell kvalitetshevning. Det er ikke tilstrekkelig å bedre finansieringen for brukersiden, studentene, uten at tilbydersiden, lærestedene, gis økonomiske muligheter for å bedre kvaliteten på den varen som skal produseres, undervisning og forskning.

Vi vil også minne om at dersom en skal få til en vellykket reform er det viktig å benytte personalpolitiske virkemidler som gjør at de ansatte i sektoren ser positivt på endringene og ikke betrakter dem som en trussel mot deres rettigheter og arbeidssituasjon.


Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Kolbjørn Hagen
leder


Kari Kjenndalen
generalsekretær