Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Fornyelse av sosial- og helseforvaltningen

(05.04.01) Forskerforbundets høringsuttalelse til forslag til fremtidig organisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen.

Sosial- og helsedepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 OSLO

Oslo, 05.04.01

FORNYELSE AV DEN SENTRALE SOSIAL- OG HELSEFORVALTNINGEN - HØRING

Det vises til høringsbrev av 08.03.01 og til telefonsamtale med avdelingsdirektør Elin Anglevik hvor Forskerforbundet ble innvilget utsettelse på svar til 6. april 2001.

Forskerforbundet synes forslaget om fornyelse av sosial- og helseforvaltningen har flere interessante aspekter. Ikke minst tror vi at et Nasjonalt folkehelseinstitutt som gis gode rammebetingelser, kan bidra til å styrke viktige sider av helseforskningen og forskningsformidlingen innenfor sine områder.

Forskerforbundets høringsuttalelse inneholder derfor først og fremst våre generelle betraktninger om etableringen av dette instituttet, og hvilke betingelser vi mener er nødvendige for at instituttet skal kunne ta vare på og videreutvikle kvalitetene fra dagens institusjoner. Vi har foreløpig få synspunkter på instituttets ansvarsområder og organisering. Forskerforbundet vil også ta opp forholdet til arbeidstakernes rettigheter og organisasjonenes plass i omorganiseringsprosessen i dette høringssvaret.

Departementets høringsbrev gir ikke et helt klart bilde av hvilke oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha i grenselandet mellom forskning og forvaltning, spesielt gjelder dette epidemiologi og registerfunksjoner. På side 18 refereres til det spesielle og overordnede ansvaret instituttet vil få for deler av helseforskningen. På side 19 understrekes det imidlertid at etableringen av instituttet ikke innebærer noen målsetning av at mer forskning skal foregå i forvaltningen. Her presiseres det videre at omorganiseringen skal stimulere og legge til rette for mer og bedre forskning totalt sett. Dette gir inntrykk av at instituttet først og fremst skal fungere som en kunnskapsbase og en pådriver for forskningen ved andre institusjoner.

Selv om instituttet også tillegges viktige forvaltningsoppgaver som rådgivningsvirksomhet og koordinator for helseforskningen, mener vi at instituttet først og fremst bør profileres som en forskningsinstitusjon. Det er viktig å videreutvikle den aktiviteten og kompetansen som allerede finnes ved dagens institusjoner. Vi ser det også som en fordel å beholde nære relasjoner mellom registre, databaser og forskningen, slik blant annet Kreftregisteret har gitt uttrykk for i sin høringsuttalelse. Vi mener imidlertid ikke at Kreftregisteret bør holdes utenfor dette instituttet, men at det innen "stordriften" nettopp må gis rom og vekstvilkår for de kvalitetene Kreftregisteret og andre enheter i dag har. I denne sammenheng tror vi at rådgivningsvirksomheten og de andre forvaltningsoppgavene som er tiltenkt helseinstituttet, nettopp styrkes ved at instituttet selv får gode vilkår for sin egen forskning.

Forskerforbundet mener at etableringen av Nasjonalt folkehelseinstitutt må ses i sammenheng med de utfordringene forskning og høyere utdanning står overfor. Forskningsmeldingens målsetning om å øke forskningsinnsatsen til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode tilsier at en snarere bør styrke forskningsinnsatsen i de miljøene som omfattes av omorganiseringen, enn å overføre deler av forskningen til eksterne virksomheter med fare for å splitte opp den kompetansen og de samarbeidsrelasjoner som er bygget opp over en årrekke. Stortingsmelding nr. 27 (2000 - 2001) forutsetter en betydelig styrkning av undervisningsinnsatsen ved de høyere lærestedene, noe som blant annet kan avhjelpes gjennom økt bruk av vitenskapelige bistillinger. Behovet for slike bistillinger vil også forsterkes som følge av den store aldersavgangen høyere utdanning står overfor de nærmeste 10 årene. Som kjent har en rekke av de forskerne ved virksomheter som omfattes av omorganiseringen, bistillinger ved universitetet, og etter det vi erfarer har de berørte institusjonene stor nytte og glede av denne ordningen. Erfaringsmessig vil det altså ikke bli noen motsetning mellom forskningen som drives ved universitetet og forskningen ved det nye instituttet.

Når det gjelder rammevilkårene for det nye instituttet, er selvfølgelig økonomien av største betydning. I tillegg til nødvendige midler til lønn og utstyr, etc. må det avsettes betydelige midler til egeninitiert forskning og til annen faglig egenutvikling. I etableringsfasen kreves det dessuten erfaringsmessig stor økonomisk innsats for å få organisasjonen på plass. Manglende bevilgninger og anstrengt økonomi kan lett føre til konflikter og kamp om pengene mellom de ulike miljøene i instituttet. I denne sammenheng må det også påpekes at en rekke av de statlige (og private) forskningsinstituttene har slitt med store økonomiske problemer de siste årene som følge av reduserte basisbevilgninger og økende krav til egeninntjening. Disse problemene rammer i første rekke ressursene til kompetanseoppbygging og faglig egenutvikling, og etter hvert kvaliteten på institusjonenes forskning. Forskerforbundet er derfor uenig i det som sies under pkt. 5.4. at "omorganiseringen skal gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer". I lys av Forskningsmeldingens nevnte målsetning bør det her være rom for ytterligere økning av den økonomiske innsatsen.

***

Med hensyn til de ansattes rettigheter og organisasjonenes plass i prosessen, jfr. pkt. 5.1 og 5.2, har vi følgende synspunkter.

Pkt. 5.1. kan gi inntrykk av at omorganiseringen overhodet ikke gir adgang til lønnsendringer. Selv om det henvises til Hovedtariffavtalens pkt.2.3.3 og 2.3.4 bør det presiseres at vesentlige endringer i arbeids- og ansvarsområder som følge av omorganiseringen selvsagt gir adgang til forhandlinger etter 2.3.4.

I fjerde avsnitt er det sagt at omorganiseringen i seg selv ikke er saklig grunn til å si opp arbeidstakere. Det bør imidlertid understrekes at ingen skal sies opp som følge av omorganiseringen, og den enkelte, så langt som råd er, skal beholde sine nåværende arbeidsoppgaver, men mindre man da blir enig om annet.

Under pkt. 5.2., tredje avsnitt er vi uenig i formuleringen om at "det skal etableres et prosjekt for gjennomføringen av omorganiseringen" og videre at "sammensetningen og mandat for prosjektet besluttes av politisk ledelse." Etter vår oppfatning representerer dette en unødvendig innskrenkning av organisasjonenes rettigheter etter Hovedavtalen, og som vi savner en begrunnelse for. Spørsmålet om den praktiske gjennomføringen og hvorvidt det skal etableres et prosjekt, samt mandatet til prosjektet, bør overlates til de lokale partene med rettigheter etter Hovedavtalen.

Med vennlig hilsen
NORSK FORSKERFORBUND

Frank O. Anthun
Forhandlingssjef

Kopi: Berørte tillitsvalgte.