Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Arkiv, bibliotek, museum (St.meld.22, 1999-00)

(13.06.00) Forskerforbundets høringsuttalelse til St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet.

Til:
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, Stortinget

13.06.00

HØRINGSNOTAT - ST MELD NR 22 (1999-2000) KJELDER TIL KUNNSKAP OG OPPLEVING

Det vises til St meld nr 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.

Forskerforbundet synes meldingen gir et godt bilde av arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM-sektoren) under Kulturdepartementet, og de utfordringer og oppgaver som sektoren står ovenfor de kommende årene. Det er viktig å se ABM-området i sammenheng særlig når det gjelder institusjonenes rolle som formidlingsinstitusjoner, selv om det er forskjeller innenfor de enkelte områdene, både når det gjelder dokumentasjon, bevaring og formidling.

Dessverre gir ikke meldingen et helhetlig bilde av hele ABM-sektoren siden den bare omhandler institusjoner under Kulturdepartementet. Dette er svært beklagelig fordi sentrale deler, særlig av bibliotek- og museumssektoren, dermed faller utenfor og bare omtales summarisk. Dette gjelder blant annet bibliotek og museer knyttet til høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er svært viktig å se hele sektoren i sammenheng på grunn av det samvirke og kontakter det er mellom institusjoner underlagt ulike departement. Eventuelle tiltak vil derfor bare få full effekt hvis de gjennomføres for en samlet sektor. Forskerforbundet kommer tilbake til dette i sine kommentarer til de enkelte områdene.

OPPSUMMERING AV FORSKERFORBUNDETS SYNSPUNKT

Arkivområdet

  • Forskerforbundet foreslår at det utarbeides retningslinjer for arkivdanning og bevaring av elektroniske arkiver i privat sektor.
  • Forskerforbundet støtter forslaget om å opprette en statlig støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiver.
  • Forskerforbundet går inn for at utdanning og etterutdanning for det arkivvitenskapelige personalet styrkes.
  • Forskerforbundet savner omtale av store institusjoner utenfor Arkivverket og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, som har viktige oppgaver i forhold til arkiver som skapes i kommunal og privat sektor.

  

Bibliotekområdet

  • Forskerforbundet mener at nasjonale tiltak som "Det saumløse bibliotek" må finansieres sentralt og ikke belastes institusjoner som kun indirekte mottar støtte til å opprettholde slike oppgaver.
  • Forskerforbundet mener at effektivisering av fjernlånsfunksjoner og omlegging av lånesamarbeidet nasjonalt ikke kan skje uten å ta hensyn til de institusjonene som bruker betydelige ressurser på å velge ut, kjøpe inn og gjøre tilgjengelig utenlandsk vitenskapelig litteratur for så å låne den ut til andre bibliotek.
  • Forskerforbundet støtter forslaget om å gi ekstra midler til utviklingsprosjekt for utdanningstilbud i IKT for personalet i folkebiblioteksektoren.
  • Forskerforbundet støtter prinsipielt at gratisprinsippet skal gjelde for allmenne tjenester, men har ikke innvendinger til at ekstraordinære tjenester for eksempel for næringslivet, kan avgiftsbelegges.
  • Forskerforbundet går mot at folkebibliotek skal kunne sende fjernlån direkte.
  • Forskerforbundet anmoder om at det settes fortgang i arbeidet med oppgradering av Nasjonalbibliotekets bygning på Drammensveien.

 

Museumsområdet

  • Forskerforbundet foreslår at det vedtas en egen lov for museumsområdet.
  • Forskerforbundet mener at museumsforskningen må styrkes. Det bør derfor arbeides for å finne frem til modeller som bidrar til dette, gjerne på nordisk basis.
  • Forskerforbundet går inn for at det arbeides videre med rapporten som peker på nasjonale problemer i forholdet mellom forskningen og museene. Det bør utarbeides en strategi for rapportens anbefalinger slik at den kan få gjennomslagskraft hos myndighetene.
  • Forskerforbundet mener at behovet for en museumsvitenskapelig utdanning i Norge er stort.
  • Forskerforbundet støtter forslaget om å gi museer som sorterer under Kulturdepartementet et økonomisk løft på 412 mill kr. Samtidig minner forbundet om at behovet for et løft for de museer som sorterer under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, relativt sett er enda større.

 

Samarbeidsorgan

  • Forskerforbundet støtter forslaget om å etablere et samordningsorgan, ABM-utvikling; Kulturdepartementets samordningsorgan for arkiv, bibliotek og museum.

 

Bygningsmessige rammevilkår

  • Forskerforbundet er tilfreds med at meldingen går inn for at bevilgningene til kulturbygg økes betydelig i det kommende tiåret, og forventer at Stortinget følger dette opp både i behandlingen av meldingen og i kommende års budsjettbehandlinger.
  • Forskerforbundet anmoder Stortinget på det sterkeste om å øke bevilgningene til kulturbygg underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i kommende års budsjettbehandlinger.

 

ARKIVOMRÅDET

Hovedutfordringer både for Arkivverket og for arkivinstitusjonene utenfor, vil i årene fremover være å ta vare på og gjøre tilgjengelig bevaringsverdige arkiver. Dette vil blant annet omfatte oppgaver som bevaring og tilgjengeliggjøring av elektroniske arkiver både i offentlig og privat sektor, bevaring av papirkopier i privat sektor og rekruttering av kvalifisert arkivfaglig personale for å møte disse oppgavene.

Stortingsmeldingen setter søkelyset på disse oppgavene og drøfter dem grundig. Forskerforbundet er tilfreds med at meldingen forutsetter at det skal bevilges midler til å løse disse oppgavene. Forbundet synes videre at meldingen på det arkivfaglige området inneholder mye bra selv om den på enkelte områder er lite konkret og på andre områder gir en noe ensidig beskrivelse av virkeligheten.

Elektroniske arkiv
Meldingen retter særlig oppmerksomheten mot bevaring av elektronisk arkivmateriale og er opptatt av problemer i forhold til offentlige elektroniske arkiv. Dette er på sin plass, men det er minst like alvorlig at det ikke finnes retningslinjer for arkivdanning og bevaring av den store mengden elektroniske arkiver som skapes i privat sektor. Verdifulle kilder til fremtidig forskning står dermed i fare for å forsvinne. Det er en økende tendens til at privat sektor overtar samfunnsoppgaver som det offentlige tidligere tok seg av, og det er viktig at sporene etter denne virksomheten ikke blir borte. Forskerforbundet mener derfor at slike retningslinjer må utarbeides.

Privatarkiv
Det er også viktig å gjøre en innsats når det gjelder bevaring av privatarkiver, spesielt bedriftsarkiver. I meldingen legges det opp til å opprette en statlig støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiver. Forskerforbundet mener at forslaget er et godt og nødvendig tiltak og støtter det. Forvaltningen av støtteordningen vil trolig best skje i et samarbeid mellom Riksarkivaren, Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) og det foreslåtte samarbeidsorganet AMB-utvikling.

Utdanning
Arbeidet med å ta vare på og gjøre tilgjengelig arkiver som kan legges til grunn for fremtidig forskning, krever satsing på et kvalifisert arkivvitenskapelig personale. Forskerforbundet er derfor opptatt av at personalet må få sin kompetanse styrket gjennom utdanning og etterutdanning, slik at arkivinstitusjonene er i stand til å ta seg av disse oppgavene. Det ligger en særlig stor utfordring i å utvikle nødvendig spesialkompetanse til å ta vare på elektroniske arkiv.

Regionale arkiv
Meldingen refererer ofte til det statlige Arkivverket (Riksarkivet og de åtte statsarkivene) som de viktigste arkivinstitusjonene i Norge. Forskerforbundet finner det underlig at store institusjoner utenfor Arkivverket og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek som har viktige oppgaver i forhold til arkiver som skapes i kommunal og privat sektor, omtales i liten grad. For eksempel arbeider betydningsfulle regionale institusjoner utenfor Arkivverket (byarkivene i Oslo og Bergen, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordande, Aust-Agder-Arkivet, for bare å nevne noen) meget godt både med bevaring og formidling av fylkeskommunale, kommunale og private arkiver, og disse trenger tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver.

BIBLIOTEKOMRÅDET

Utfordringene som biblioteksektoren står overfor, er i vesentlig grad knyttet til utvikling og bruk av IKT blant annet i forbindelse med desentralisert utdanning, fjernlånstjenester, innhenting og bearbeiding av informasjon og tilgang til databaser.

Et samlet biblioteknettverk
Økt bruk av IKT gjør det nødvendig med en sterkere samhandling mellom alle delene i et samlet biblioteknettverk, hvor både folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek inngår. Forskerforbundet synes det er beklagelig at stortingsmeldingen ikke gir et helhetlig bilde av hele biblioteksektoren og utfordringene sektoren står overfor. Viktige deler av sektoren som fag- og forskningsbibliotek under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, er bare summarisk nevnt. Dette er særlig beklagelig fordi det understrekes i meldingen flere ganger hvor viktig det er med samhandling.

Fag- og forskningsbiblioteks rolle i biblioteknettverket
I meldingen introduseres begrepet "Det saumløse bibliotek". Begrepet beskriver en situasjon der en bruker skal kunne kreve de samme typer tjenester fra et hvilket som helst bibliotek, uavhengig av bibliotekets finansieringskilde eller organisering. Etter Forskerforbundets mening forutsetter dette at nasjonale tiltak må finansieres sentralt og ikke belastes institusjoner som kun indirekte mottar støtte til å opprettholde slike oppgaver. De store fag- og forskningsbibliotekene vil måtte være pilarer i biblioteknettverket samtidig som de skal oppfylle krav fra sine eierinstitusjoner og ivareta posisjoner som kulturbærere av mer generell karakter. Det er høyst urimelig at prisen for dette i så stor grad skal betales av de store forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Institusjonene må derfor tilføres ressurser til dekning av slike kostnader.

Forskerforbundet mener at en heller ikke kan snakke om effektivisering av fjernlånsfunksjoner og omlegging av lånesamarbeidet nasjonalt uten å ta hensyn til disse institusjonene som bruker betydelige ressurser på å velge ut, kjøpe inn og gjøre tilgjengelig utenlandsk vitenskapelig litteratur for så å låne den ut til andre bibliotek.

Utdanning
Økt bruk av IKT skaper et betydelig behov for etter- og videreutdanning av personalet i hele biblioteksektoren. Forskerforbundet er positivt til at Kulturdepartementet legger opp til å gi ekstra midler til et utviklingsprosjekt for utdanningstilbud i IKT for personalet i folkebiblioteksektoren. Denne sektoren vil få et spesielt ansvar for bibliotektjenester i tilknytning til desentralisert utdanning. En satsing på oppdatering av IKT-kunnskap i folkebibliotekene vil derfor kunne bidra til å heve kvaliteten på tilbudet til studenter som står uten et direkte bibliotektilbud. Forbundet vil i denne forbindelse presisere at fortsatt skal utdanningsinstitusjonenes egne bibliotek være studentenes primære bibliotektjeneste.

Gratisprinsippet
Forskerforbundet støtter prinsipielt at gratisprinsippet skal gjelde for allmenne tjenester, men har ikke innvendinger til at ekstraordinære tjenester for eksempel for næringslivet, kan avgiftsbelegges. Dette er for øvrig ikke nytt, for eksempel har fagbibliotekene i mange år tilbudt næringslivet informasjonstjenester mot betaling.

Fjernlån
Dagens sektorovergripende fjernlånssamarbeid forutsetter at fjernlånet ivaretas av institusjoner med høy kompetanse. Forskerforbundet vil derfor advare mot at det åpnes for at folkebibliotek kan sende fjernlån direkte. Forbundet vil i den forbindelse vise til at Statens bibliotektilsyn (SB) og Riksbibliotektjenesten (RBT) nettopp har laget felles retningslinjer for fjernlån mellom bibliotek i folkebibliotek- og fagbiblioteksektoren, og kan ikke se noen grunner til å revidere disse alt nå.

Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket har en helt spesiell rolle innen biblioteknettverket. Det er derfor viktig at det settes fortgang i arbeidet med oppgradering av bygningen på Drammensveien. Nasjonalbiblioteket med sin kompetanse innen dokumentasjon (katalogisering/registrering), databasestruktur, gjenfinning og elektronisk tilrettelegging av bibliografisk informasjon, bør ha en sentral rolle som kompetansebase og kvalitetssikrer av databasestruktur og beskrivelse (katalogisering). Nasjonalbiblioteket kan også være samordnings- og tilretteleggingsinstans for hele ABM-områdets mangfold av databaser og nasjonale digitaliseringsoppgaver.

MUSEUMSOMRÅDET

Museumslov
I stortingsmeldingen diskuteres behovet for en museumslov, men meldingen konkluderer med at de behov som en egen lov på området skulle dekke, i stedet kan sikres gjennom årlige resultatkrav til museene og bruk av økonomiske virkemidler. Forskerforbundet er ikke enig i dette. I museenes hverdag, spesielt i kommuner og fylker, er situasjonen mer komplisert, ikke minst i senere år med reduserte statlige overføringer til kommunene og som følge av det, en dramatisk forverret kommuneøkonomi. I en slik situasjon prioriteres lovpålagte oppgaver. Uten en egen lov vil museumsfeltet skille seg fra bibliotek- og arkivsektoren, noe som er lite gunstig når det gjelder sektorenes ulikheter i rammebetingelser.

Forskning
Både stortingsmeldingen og senere tids signaler fra Kulturdepartementet legger opp til strengere krav til museenes faglige virksomhet. Museumsforskning er en oppgave som ligger innenfor museenes arbeidsområde og som tar utgangspunkt i museenes samlinger. Samtidig er de virkemidler som tas i bruk for å stimulere denne forskningen begrenset, dette gjelder både med hensyn til økonomi og til tilrettelegging for samarbeid mellom universitet og museum.

Forskningen ved museene blir ofte marginalisert i forhold til museenes andre og mer synlige og påtrengende arbeidsoppgaver som innsamling, bevaring, konservering og ikke minst formidling. Spesielt på de mange mindre museer krever kommuner og stiftelser synliggjøring og økt besøk. Det blir sjelden avsatt tid til forskning, og det er ingen tradisjon for rene forskerstillinger ved museene.

Forskerforbundet mener derfor at det bør arbeides for å finne frem til modeller som bidrar til å styrke museumsforskningen, gjerne på nordisk basis. Det er spesielt viktig å integrere forskning i museenes daglige drift og i driftsbudsjettene slik at de økonomiske rammene sikres. Likeledes er det viktig å etablere nettverk. Tallet på museumsforskere i Norge og for den saks skyld i de enkelte nordiske land, er for lite til at det er mulig å få igangsatt større prosjekter. Forskningsmiljøet som kreves, eksisterer ikke i dag, men gjennom et forskernettverk kan det være en mulighet for å stimulere forskningen ved museene, muligens ved å etablere et felles nordisk forskermiljø.

Forskerforbundet vil foreslå at det innen museumssektoren blant annet arbeides videre med en rapport som peker på nasjonale problemer i forholdet mellom forskningen og museene. Det bør videre lages en strategi for rapportens anbefalinger slik at den kan få gjennomslagskraft hos myndighetene.

Utdanning
Utdanning og museene er ikke drøftet i meldingen. Bakgrunnen ligger i at utdanningsspørsmålet ivaretas av KUF. På den annen side er behovet for en bedre museumsutdanning i Norge stort, og fraværet av et museumsvitenskapelig utdanningstilbud i Norge er bekymringsfullt. Når det gjelder grunnutdanning tas det imidlertid enkeltvise initiativ fra universitetene og Norsk Museumsutviklings side. Miljøet for å etablere en forskerutdanning innenfor faget i Norge er sannsynligvis for lite til å få et godt fungerende nasjonalt tilbud, men bør vurderes som et felles nordisk tiltak.

Økonomi
Museene får en stadig viktigere funksjon som formidlere av kunnskap mellom de vitenskapelige institusjonene og samfunnet - og som levende samlings- og bevaringsinstitusjoner (kunnskap og gjenstander). Forståelse for viktigheten av disse funksjonene ligger i meldingens forslag om å gi museer som sorterer under Kulturdepartementet et økonomisk løft på 412 mill kr. Forskerforbundet støtter forslaget, men vil samtidig peke på at behovet for et løft for de museer om sorterer under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er relativt sett enda større. Årsaken til dette er at disse museene er formidlere av og kunnskapsbank for komplisert forskningsbasert naturhistorisk og kulturhistorisk innsikt i tid og rom.

Utvikling av disse funksjonene krever et direkte engasjement fra de sentrale myndigheter og samfunnet for øvrig ut over det som i dag ligger implisitt i grunnbevilgningen til universitetene. Midlene som i dag benyttes til museene i universitetssektoren er isolert sett betydelige, men dekker stort sett bare lønn for de tilsatte ved museene. Behovet for betydelige drifts-, utstyrs- og byggebevilgninger for å oppgradere sektoren er åpenbart.

SAMORDNINGSORGAN

Meldingen legger opp til at det skal utvikles større samordning mellom de tre ABM-sektorene, blant annet ved å etablere et samordningsorgan, ABM-utvikling; Kulturdepartementets samordningsorgan for arkiv, bibliotek og museum. Forskerforbundet er positiv til dette, forutsatt at det nye organet tilføres likeverdig kompetanse for alle sektorene.

BYGNINGSMESSIGE RAMMEVILKÅR

I stortingsmeldingen gjøres det rede for en lang rekke uløste oppgaver innen sektoren når det gjelder statlige, nasjonale og andre kulturbygg. Investeringsbehovene som i dag er kjent, gjelder blant annet restaurering og ombygging av eksisterende bygg, oppgradering av tekniske installasjoner, tilbygg og nybygg. Forskerforbundet er tilfreds med at meldingen går inn for at bevilgningene til kulturbygg økes betydelig i det kommende tiåret, og forventer at Stortinget følger dette opp både i behandlingen av meldingen og i kommende års budsjettbehandlinger.

Forskerforbundet vil for øvrig igjen understreke alle de uløste behovene for investeringer i kulturbygg som er underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Forbundet anmoder derfor Stortinget på det sterkeste om å øke bevilgningene også til disse institusjonene i kommende års budsjettbehandlinger.

Gjenpart til:
Kulturdepartementet
Akademikerne
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet