Statsbudsjettet for 2023: Notat til Næringskomiteen

Statsbudsjettet 2023: Notat til Næringskomiteen

Forskerforbundet viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring, og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2023, med særlig vekt på Nærings- og fiskeridepartementet (programkategori 17.20 Forskning og innovasjon) og Landbruks- og matdepartementet (programkategori 15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling).

Forskerforbundet organiserer forskere og kunnskapsarbeidere i instituttsektoren, inkludert de virksomhetene i instituttsektoren som ligger under næringskomitéens ansvarsområde. Vi er opptatt av hvordan vi best kan realisere det potensialet Norge har for mer og bedre forskning til beste for nærings- og samfunnsutvikling.

Behov for en langt kraftigere forskningsinnsats

Statsbudsjettet innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent. Når den underliggende veksten i statsbudsjettet samtidig er anslått til 1,3 prosent viser det at forskning er nedprioritert i budsjettforslaget. Dette står i skarp kontrast til den kraftfulle satsningen et Norge i omstilling trenger.

Forskerforbundet mener Norge bør investere en større andel av de samlede inntektene i forskning og innovasjon. EU-kommisjonen anbefaler en offentlig investering tilsvarende 1,25 prosent av BNP. Det er begrunnet nettopp i at utdanning, forskning og innovasjon er avgjørende for å møte store globale samfunnsutfordringer. Forskerforbundet stiller her spørsmål ved regjeringens forskningsambisjoner.

Realnedgangen i den totale forskningsbevilgningen skyldes at flere av fagdepartementene kutter i sine forskningsinvesteringer. I nærings- og fiskeridepartementet og landbruks- og matdepartementet er det en solid realnedgang i FoU-bevilgningen på henholdsvis 5,4 og 4,5 prosent. Det er også kutt i forskningsbevilgningene til klima- og miljødepartementet og olje- og energidepartementet. Departementenes sektoransvar er avgjørende for en forskningsbasert politikkutforming og for nærings- og samfunnsutvikling. Disse kuttene vil svekke arbeidet med grønn omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser og Forskerforbundet ber komiteen om å øke bevilgninger til forskning på sitt ansvarsområde.

Positivt med styrking av Retur-EU

Forskerforbundet støtter at regjeringen setter av 500 mill. kroner i året som ramme for Retur-EU. Dette viderefører et tiltak som gjør det mulig for forskningsinstituttene å opprettholde og øke sin aktivitet mot Horisont Europa. Det er videre positivt at regjeringen varsler at den vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for den økte rammen i tilknytning til statsbudsjettet for 2025, som er det året helårseffekten av økt aktivitet slår inn i Retur-EU.

Norske forskningsinstitutter har lykkes godt i rammeprogrammene og står så langt for om lag 37 prosent av forskningsmidler som er tildelt norske institusjoner i Horisont Europa. En styrking av Retur-EU reduserer risikoen og vil motivere flere til å søke. Med den nye tildelingsmodellen vil midlene overføres i form av tre årlige rater. Det er foreløpig usikkert hvordan det vil slå ut. Dersom suksessraten fortsetter å øke og det skal bevilges midler både til nye prosjekter og til prosjekter som allerede har fått innvilget støtte, kan det bli nødvendig med ytterligere styrking av rammen. Forskerforbundet forutsetter at regjeringen følger utviklingen i tett dialog med Forskningsrådet.

Fortsatt nødvendig å styrke forskningsinstituttenes grunnfinansiering

Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Sektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt, og er dermed avgjørende for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder.

Forskerforbundet viser til OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer som understreker viktigheten av økt grunnfinansiering for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i sektoren. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent. Mens det tilsvarende for institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

Grunnfinansieringen er nødvendig for å sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Likevel ser man at den direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for har blitt redusert over tid. De siste årene har grunnfinansieringen av de teknisk-industrielle forskningsinstituttene blitt styrket, mens miljøinstituttene, primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene har hatt en nullvekst eller en realnedgang. Forslaget til statsbudsjett for 2023 endrer i liten grad dette. Forskerforbundet ber derfor om at instituttene som faller inn under Næringskomiteens ansvarsområde som et minimum får en lønns- og priskompensasjon som sikrer at nivået på tildelingen opprettholdes.

Neste skritt må være å få grunnfinansieringen opp på et konkurransedyktig nivå. Forskerforbundet har i innspill til revidert langtidsplan bedt om at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en fem-års periode og at grunnfinansiering utover 15 % rettes mot bærekraftsmålene og langtidsplanens prioriterte satsinger. Det vil gi nødvendig forutsigbarhet og økt innovasjonskraft.

Så langt viser erfaringen at langtidsplanen har fungert best der den har vært konkret og med forpliktende opptrappingsplaner innrettet mot særlige satsinger og kunnskapsbehov. Det gjelder også for instituttsektoren. Forskerforbundet er derfor kritiske til at regjeringen nå legger fram en langtidsplan helt uten økonomisk opptrapping, men heller legger opp til at den økonomiske opptrappingen skal håndteres i de årlige statsbudsjettene. Mangelen på bevilgninger svekker den langsiktigheten som sektoren etterlyser og er særlig alvorlig dersom forskning fortsetter å tape terreng også i kommende statsbudsjetter i inneværende storingsperiode.

Forskerforbundet foreslår:

• Reverser kuttene i nærings- og fiskeridepartementet og landbruks- og matdepartementet med hhv. 242 og 42 mill. kr.
• At Stortinget i budsjettbehandlingen slutter opp om at det avsettes kr. 500 mill. i årlig ramme til Retur-EU.
• At forskningsinstituttene som et minimum sikres lønns- og priskompensasjon i tildelingen for 2023.
• At Stortinget ber om en forpliktende plan for opptrapping av grunnfinansieringen av forskningsinstituttene, i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.    

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær