Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2024

Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2024.

Finansdepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Statsministerens kontor

Deres ref:    Vår ref: 230314/1    Vår dato: 22.12.2022

Innspill til statsbudsjettet 2024

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til statsbudsjettet for 2024.

Statsbudsjettet for 2024 skal utarbeides i kjølvannet av pandemien, i en krevende tid for Europa og i en periode med større økonomisk usikkerhet. Viktigheten av stramme budsjetter har stått sentralt i regjeringens omtale av den finansielle situasjon vi befinner oss i, og det er varslet at det økonomiske handlingsrommet i offentlige budsjetter blir mindre. Forskerforbundet anerkjenner at det er krevende tider og at det er nødvendig med tøffe prioriteringer. Desto viktigere er det å satse på investeringer for framtiden. Norge står midt i en periode med store kunnskaps- og omstillingsbehov. Det tilsier en kraftfull satsing på kunnskap og forskning.

I revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning heter det at kjente samfunnsutfordringer er blitt mer akutte og at forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang. Det er Forskerbundet enig i. Derfor er vi også svært kritiske til at regjeringen med Meld. St. 5 (2023-2032) legger fram en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning helt uten opptrappingsplaner. Det gir ikke en langsiktighet i tråd sektorens behov. Hensikten med en langtidsplan må være å gi retning og økonomiske rammer utover de enkelte budsjettår.

Kvalitet i høyere utdanning

Forslaget til statsbudsjett for 2023 innebar en svak realvekst i rammebevilgningen til høyere utdanning på 0,3 prosent. Det er da tatt utgangspunkt i en pris- og lønnsvekst på 3 prosent. Det er ventet at den blir langt høyere i 2023.

I realiteten innebærer budsjettet for 2023 et kutt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Det er i strid med målsettingene i Hurdalsplattformen, og skyldes ikke minst at regjeringen har lagt inn et flatt kutt til institusjonene kalt «inndekning til satsinger». Dette kuttet på 254,4 millioner, er på et like høyt nivå som de tidligere ABE-kuttene. I tillegg kommer et kutt på 192,9 millioner som følger av reduserte bevilgninger til reiser. Samlet spiser dette av basisbevilgningen og gir institusjonene mindre handlingsrom og autonomi. For institusjoner som ikke omfattes at regjeringens satsinger, fører de flate kuttene til en realnedgang i totalbevilgningen.

Forskerforbundet har vært kritiske til Solberg-regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og er fornøyd med at den synes avviklet i sin opprinnelige form. Samtidig kommer vi ikke utenom at «inndekning til satsinger» i realiteten er et tilsvarende kutt for UH-sektoren. Det kommer på toppen av 7 år med flate effektiviseringskutt, og er nå akkumulert til om lag 2 mrd. kroner. Disse kuttene rammer kvaliteten i kjernevirksomheten. Det svekker lønns- og arbeidsvilkår, presset på de ansatte øker og det medfører i verste fall at vi mister verdifull kompetanse. Statlig UH-sektor fikk i 2022 et historisk høyt kutt. Bevilgningen for 2023 bedret i liten grad situasjonen, og ble i tillegg lagt fram i en periode med generell kostnadsvekst samtidig som institusjonene har ekstraordinært høye energiutgifter. I følge beregninger foretatt av UHR vil strømutgiftene for sektoren være i overkant 600 millioner kroner høyere i 2022 enn i 2021. Dette er utgifter som ikke er kompensert og fører til ytterligere innstramming i budsjettene. I tillegg kommer andre uforutsette utgifter som følge av pandemien, herunder kostnader tilknyttet forlengelse av kontrakter for stipendiater og postdoktorer.

Viktigheten av basisfinansiering og arbeidsvilkår

En forskningsbasert høyere utdanning som ruster studentene for et arbeidsliv med høy endringstakt og med tettere koplinger mellom forskning, utdanning og innovasjon, forutsetter at vitenskapelig ansatte har arbeidsbetingelser som sikrer tid til både forskning og undervisning. Forskerforbundets Forskermelding og medlemsundersøkelse høsten 2022 viser med all tydelighet at dette ikke er tilfelle i dag. Arbeidsoppgavene lar seg ikke løse innenfor normalarbeidsdagen og det avsettes gjennomgående for lite tid til undervisning. Konsekvensene er mindre tid til forskning og at FoU-oppgavene skyves til fritiden. Tidsbruksundersøkelsene viser at det jobbes langs utover normalarbeidsdagen, og merarbeidet kompenseres i liten eller ingen grad. Tvert imot viser Forskermeldingen at de vitenskapelig ansatte utfører et gratis merarbeid i størrelsesorden 2,1 mrd. kroner hvert år. Det er ikke akseptabelt. Forskerforbundet medlemsundersøkelse viser at 1 av 3 fast vitenskapelig ansatte vurderer å forlate akademia. Arbeidsvilkårene er en viktig årsak til det.

Kvalitet i høyere utdanning er avhengig av langsiktighet i finansiering og flere faste, kombinerte stillinger. Sektorens videre utvikling, inkludert ivaretakelse av nye krav og målsettinger, kan ikke baseres på en utstrakt dugnadsinnsats fra de ansatte. Forskerforbundet forventer derfor at regjeringen i 2024 innfrir løftet fra Hurdalsplattformen om å øke basisfinansieringen. Det er nødvendig for å kompensere for uforutsette utgifter, sikre nødvendig handlingsrom, høy kvalitet i kjerneoppgavene og for at sektoren skal ivareta hele bredden av samfunnsoppdraget.

Studieavgift og markedstenkning

Forskerforbundet støtter ikke vedtaket om innføring av studieavgift for utenlandsstudenter. Det bryter med gratisprinsippet og er usolidarisk. Forskerforbundet deler ikke argumentasjonen som anføres og mener nivået på studieavgifter ikke er tilstrekkelig utredet. Det samme gjelder administrative kostnader til drift av ordningen og konsekvenser for internasjonalt samarbeid på utdanningsområdet. Statsråd Borten Moe har i sakens anledning argumentert for at institusjonene må være beredt på å skaffe en større andel av inntektene selv. Å tiltrekke seg utenlandsstudenter blir dermed en del av en strategi hvor det skal skapes et marked for kunnskapstjenester. Forskerforbundet sterkt uenig i den markedstenkningen det her åpnes for og som bryter med grunnleggende verdier for norsk offentlig høyere utdanning.

Internasjonale studenter tilfører læringsmiljøet verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten, og tar selv med seg viktig kompetanse og erfaring tilbake til sitt hjemland. Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver er nødvendig for å håndtere globale samfunnsutfordringer knyttet til klima, teknologi, demografi og demokrati. Basert på erfaringer fra Sverige og Danmark, vil det bli langt færre internasjonale studenter enn i dag når tredjelandstudentene må betale studieavgift [1]. Det gjør læringsmiljøet mindre mangfoldig og fattigere og er uheldig for utdanningskvaliteten.

Studieavgiften må avvikles slik at gratisprinsippet som regjeringen har forpliktet seg på i Hurdalsplattformen kan videreføres: «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar.».

Tillitsreform og dimensjonering av stipendiatstillinger

Forskerforbundet har i lang tid tatt til i ordet for en tillitsreform, og støtter regjeringens ambisjoner på dette området. I statsbudsjettet for 2023 foreslås flere endringer for UH-sektoren som dels begrunnes i tillitsreformen. Forskerforbundet støtter at departementene reduserer omfanget av nasjonale styringsparameter og legger økt vekt på utviklingsavtalene som styringsverktøy. Derimot er vi skeptiske til beslutningen om å fjerne øremerking av rekrutteringsstillinger. Fjerningen av øremerking er begrunnet i tillitsreformen og regjeringen mener dette vil gi institusjonene økt frihet ved at de kan vurdere om ressursene fortsatt skal benyttes til slike stillinger eller til andre formål. Her etterlyser vi en mer helhetlig analyse av behov og dimensjonering. Særlig stipendiatstillingene er viktige for rekruttering til forskning i mange sektorer og det er nødvendig med et nasjonalt perspektiv på både forskerutdanningen og antall stipendiatstillinger totalt sett. Med dette forslaget er det fare for at stipendiatstillingene blir en salderingspost til fordel for mer umiddelbare behov. Dette forsterkes av at institusjonene opplever stramme budsjetter og må kutte i aktivitet. Resultatet kan bli en uintendert svekkelse av arbeidet med forskerutdanning i Norge og svikt i rekrutteringen til norsk forskning. Derfor må øremerkingen videreføres.

Tillitsreform og endringer i finansieringssystemet

Som en oppfølging av Hatlen-utvalget, ba Kunnskapsdepartementet i november universitetene og høyskolene om innspill til endringer av finansieringskategoriene. Institusjonene har her fått svært knapp frist og er bedt om å respondere på alternative modeller hvor det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Ansattes organisasjoner er ikke involvert i prosessen. Spørsmålet om finansieringskategorier er viktig for å sikre best mulig samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov, både på institusjonsnivå og for det enkelte studieprogram. Forskerforbundet viser her til Hatlen-utvalgets anbefaling om at endringer må utredes grundig og i tett dialog med sektoren.

Forskerforbundet er bekymret for at Kunnskapsdepartementet, for ikke å forsinke innfasing av andre endringer i finansieringsmodellen, med denne prosessen tvinger fram løsninger og konklusjoner som man ikke i tilstrekkelig grad overskuer konsekvensene av. Det er svært uheldig, og på ingen måte i tråd med intensjonene i tillitsreformen som regjeringen selv sier endringene skal sees i sammenheng med. Innspillene til Hatlen-utvalget viser dessuten at sektoren stiller spørsmål ved flere av de foreslåtte endringene. Dette understreker behovet for at regjeringen sørger for involverende prosesser og mer utredning der det er nødvendig. Som konsekvens bør nytt finansieringssystem først foreligge høsten 2024.

Forskerforbundet foreslår:

  • Styrk UH-institusjonenes basisbevilgninger i tråd med målsettingene i Hurdalsplattformen.
  • Reverser vedtaket om å innføre studieavgift for tredjelandsstudenter.
  • Viderefør øremerkingen av rekrutteringsstillinger inntil det foreligger en helhetlig behovs- og dimensjoneringsanalyse.
  • Utsett innfasingen av nytt finansieringssystem til 2025. Bruk nødvendig tid på dialog og på å gjennomføre en grundig utredning av finansieringskategoriene i tråd med Hatlen-utvalgets anbefaling.

Styrket forskningssatsing

2022 har vært et krevende år for norsk forskning og situasjonen i forskningsrådet har skapt stor usikkerhet i sektoren og fagmiljøene. Særlig alvorlig var kuttene i FRIPRO og de store konsekvensene det ville få for unge forskere. Forskerforbundet er følgelig veldig fornøyd med at regjeringen i nysalderingen av statsbudsjettet for 2002 valgte, som et engangsgrep, å bevilge 1,64 mrd. kroner til Forskningsrådet for å bringe budsjettet i balanse og sikre fortsatt høy aktivitet i 2023 (jfr. Prop. 21 S). Med det har regjeringen lyttet til en samstemt sektor og tatt ansvar for de såkalte tekniske kuttene fra forrige stortingsperiode.

Det er bred enighet om at forskning er nøkkelen til å løse store samfunnsutfordringer og omstillingsbehov. Det er behov for en langt sterkere forskningsinnsats. NIFUs statsbudsjettanalyse viser at det for 2023 er en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 %. Det skyldes blant annet vesentlig nedgang i forskningsbevilgningene til flere departementer. Over Forskningsrådets budsjett er det kun utlysning og tildeling til unge forskertalenter, samt ivaretakelse av utbetalingsforpliktelser til allerede bevilgede prosjekter, som er sikret gjennom ny-salderingen. Derimot blir det ikke tildeling av midler til banebrytende og nysgjerrighetsdreven forskning i 2023. Det er sterkt beklagelig.

Forskerforbundet er kritiske til at det nå legges fram en langtidsplan uten forpliktende opptrappingsplaner. Forskning er, i motsetning til andre samfunnsområder, langsomme prosesser og trenger langsiktighet og forutsigbarhet utover det enkelte budsjettår. Forskning er vesentlig for det grønne skiftet og legger grunnlag for framtidige næringer og et bærekraftig velferdssamfunn. Det er langtidsplanen ment å skulle bidra til.

Regjeringen signalerer at målene i langtidsplanen i større grad en tidligere skal nås gjennom bruk av eksisterende ressurser og omprioriteringer. Forskerforbundet er redd dette vil øke den politiske styringen, føre til mindre bredde og gå utover ressursene til den nysgjerrighetsdrevne grunnforskning. Vi er videre kritiske til at regjeringen går bort fra målet om at minimum 1 % av BNP skal gå til FoU. I stedet heter det at den offentlig FoU-andelen må ta utgangspunkt i en normalsituasjon og ikke svingninger i BNP. Dette er for lite ambisiøst. De samlede forsknings- og innovasjonsbehovene forutsetter at den offentlige FoU-andelen trappes opp i inneværende stortingsperiode.

Forskerforbundet reagerer også på at regjeringen endrer premissene underveis i prosessen. Sektoren har gitt innspill om mål og prioriteringer i den tro at langtidsplanen fortsatt skal sikre langsiktighet gjennom flerårige opptrappingsplaner for videre investeringer. Forskning og kunnskap prioriteres erfaringsmessig lett ned til fordel for andre områder i de årlige budsjettforhandlingene. Når all oppfølging overlates til de årlige statsbudsjettene mister planen sitt formål og gir ikke den forutsigbarheten som forskning og utdanning av høy kvalitet krever.

Sats på forskerne, de vitenskapelig ansatte og fagstøtte

Norges forskningsambisjoner forutsetter en langt sterkere satsning på forskerrekruttering og forskerkarrieren. Det har over tid vært en svakhet at forskerperspektivet har vært nærmest fraværende i styringsdokumenter som Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Utfordringene som følger av midlertidighet og usikre framtidsutsikter, omtales i revidert langtidsplan. Forskerforbundet savner iverksetting av tiltak som monner og som gjør at vi evner å rekruttere og beholde forskertalenter.

Forskerforbundets forskermelding fra 2021 pekte på utfordringer tilknyttet forskerkarrieren som gjør at Norge risikerer å miste verdifull kompetanse. Forskerne møter stadig nye eller økte krav og forventninger. Svært mange jobber langt ut over normal arbeidsdag og altfor mange er midlertidig ansatt. Videre er lønnsnivået i mange tilfeller ikke konkurransedyktig. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at forskeryrkets attraktivitet taper terreng. Det er sammenlignet med 2018 en stadig større andel forskere som ikke vil anbefale en forskerkarriere. Dersom vi ikke lykkes i å snu denne utviklingen, vil det få store konsekvenser for Norge som kunnskapsnasjon.

I den varslede gjennomgangen av forskningssystemet må regjeringen vektlegge tiltak for å rekruttere og beholde forskere og vitenskapelig ansatte. Det er blant annet nødvendig å sikre at hovedregelen om fast ansettelse også gjelder ved ekstern finansiert aktivitet. Samtidig må det etableres ordninger for brofinansiering som sikrer eksternt finansierte ansatt i påvente av nye prosjekter. Her er det nødvendig å endre reglementet for statlige universiteter og høyskolers oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (jfr. Rundskriv F-05-20). Institusjonene må kunne benytte avsetninger utover 5 % til å investere i de ansatte og ikke bare vedlikehold av bygg. Dette vil gi økt mulighet til å sikre brofinansiering for forskere på ekstern finansiering.

Forskningsrådets driftsbevilgning

I statsbudsjettet for 2023 kuttes driftsbevilgningen til Forskningsrådet med 63 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til et kutt på 35 mill. kr i 2022. Forskningsrådet er av Kunnskapsdepartementet bedt om å effektivisere og vurdere andre kostnadsbesparende tiltak, herunder omfang av rådgivning og dialog med departementene og forskningssektoren. I tillegg endres søknadsprosessene som forventes å bidra til effektivisering. Som konsekvens av dette har forskningsrådet varslet sine ansatte om en nedmanning på mellom 80 og 100 årsverk, noe som tilsvarer hver femte stilling.

Forskningsrådet spiller en nøkkelrolle i det norske forskningssystemet, og Forskerforbundet stiller spørsmål ved hvilke negative konsekvenser nedbemanningen vil ha for rådets evne til å ivareta mangfoldet av oppgaver. Dette vil gå på bekostning av kjerneoppgaver, og sannsynligvis innebære både lengre saksbehandlingstid og dårligere oppfølging av forskningsmiljøene. Både overgangen til åpen forskning og Norges ambisjoner i Horisont Europa forutsetter at Forskningsrådet har kompetanse og kapasitet til å rådgi forskningsinstitusjoner, fagmiljø og enkeltforskere. For Forskerforbundet framstår det som paradoksalt at nedbemanningen kommer i en periode hvor det pågår store endringer og hvor regjeringen har varslet en stortingsmelding med gjennomgang av hele forskningssystemet.

Forskerforbundet er selvsagt opptatt av at offentlige midler forvaltes godt og at hoveddelen av Forskningsrådets rammebevilgning går til forskning. Nedbemanningen vil imidlertid bety at man mister nøkkelkompetanse og at fagmiljø forvitrer. Det er vanskelig å se at kutt av denne størrelsesorden kan gjennomføres uten at det går utover kvaliteten i tjenestene, med de konsekvensene det vil ha for norsk forskning.

Forskerforbundet forutsetter at kunnskapsdepartementet er i tett dialog med Forskningsrådet og sørger for at driftsbevilgningen i 2024 er i tråd med innmeldte behov og faktiske forventninger til oppgaveløsning.  

Forskerforbundet foreslår:

  • At Stortinget i behandlingen av Meld. St. nr. 5 Langtidsplan for høyere utdanning og forskning, inngår en tverrpolisk avtale om en kraftfull, langsiktig satsing på norsk forskning. Avtalen må inkludere en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2024 slik at den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes til 1,5 % av BNP.
  • At den varslede gjennomgangen av forskningssystemet vektlegger tiltak for å rekruttere og beholde forskere og vitenskapelig ansatte.
  • At det reglementet for oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (Rundskriv F-05-20) endres slik at avsettingene kan benyttes til brofinansiering for eksternt finansierte ansatte.
  • At konsekvensene av kuttet i driftsbevilgning til Forskningsrådet må evalueres fortløpende med sikte på en justering av driftsbevilgningen i budsjettet for 2024.

Midlertidighet og beredskap i helsesektoren

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Helse løftes frem som en av de tematiske prioriteringene i langtidsplanen. Det forutsetter en satsning på forskerne. I dag er forskningsmiljøene ved helseforetakene preget av svært høy bruk av midlertidig ansatte. Dette er til hinder for å bygge opp stabile fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei. I 2021 er eksempelvis rundt halvparten av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved Oslo Universitetssykehus. Det er dårlig utnytting av ressurser og kompetanse, både for virksomheten og den enkelte forsker. Målet om at midlertidigheten i akademia skal være på nivå med arbeidslivet for øvrig, må også gjelde for forskerstillinger i helseforetakene.

Ivareta fagmiljø og beredskapsfunksjon ved Folkehelseinstituttet

Koronapandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. Statsbudsjettet for 2023 innebærer en reduksjon på rundt 300 millioner kroner sammenlignet med 2022. Dette kommer i tillegg til en reduksjon på ca. 100 millioner i revidert nasjonalbudsjett i mai 2022. FHI står nå overfor en dramatisk nedbemanning. Det innebærer en svekkelse av vilkårene for forskning og nedbygging av viktige kompetansemiljøer. Dette gir negative ringvirkninger både for beredskapen og annet forebyggende folkehelsearbeid.

FHI ble systematisk nedbygget de siste årene før pandemien. Det innebar et kompetanseunderskudd og store utfordringer med å rekruttere nok fagfolk da pandemien kom. Forskerforbundet er kritisk til at en slik uheldig nedbygging av et viktig kompetansemiljø nå gjentas og at beredskapssituasjonen svekkes.

Budsjettreduksjonen det nå legges opp til er uforsvarlig. Forskerforbundet frykter at dette vil medføre at beredskapsnivået ikke bare går tilbake til nivået da pandemien startet, men lavere enn det.

Budsjettreduksjonen rammer også tjenestene til Helsebiblioteket ved at sentrale databaser og tidsskrift fra 1. januar 2023 ikke lenger inngår i porteføljen. Dermed mister forskere tilgang til å søke i sentrale databaser som PsycInfo og Cochrane. I tillegg vil faglitteratur og kvalitetssikrede kunnskapsoversikter ikke lenger være tilgjengelig for vitenskapelig ansatte, helsefagstudenter eller ansatte i primærhelsetjenesten. Kuttene innebærer også at forskere og vitenskapelig ansatte vil ha ulik tilgang til litteratur og databaser, avhengig av hvor de er ansatt og hvorvidt institusjonen inngår lokale avtaler. Dette svekker grunnlaget for kunnskapsutvikling og rammer kvaliteten i høyere utdanning og i helsetjenesten. Forskerforbundet ber regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet sørge for en styrking av helsebibliotekets budsjett slik at nasjonale tilganger kan reetableres.

Forskerforbundet foreslår:

  • Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
  • Sikre FHI rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas.
  • Helsebibliotekets budsjett styrkes for å sikre brukerne nødvendig forutsigbarhet og slik at nasjonale tilganger kan reetableres.

Styrket grunnfinansiering for hele instituttsektoren

Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Sektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt, og er dermed avgjørende for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder.

Både OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer understreker viktigheten av økt grunnfinansiering for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i sektoren. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent. Tilsvarende for institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

Grunnfinansieringen er nødvendig for å sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Likevel ser man at den direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for har blitt redusert over tid. I perioden 2019-2022 har grunnfinansieringen av de teknisk-industrielle forskningsinstituttene blitt styrket, mens miljøinstituttene, primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene har hatt en nullvekst eller en realnedgang. Forslaget til statsbudsjett for 2023 endret i liten grad dette, ikke minst som følge av at pris- og lønnskompensasjonen som ble lagt til grunn er for lav.

Hurdalsplattformen omtaler instituttsektoren som sentral, men mangler konkret politikk for å styrke forskningsinstituttene. De omstillingene Norge står overfor krever tverrfaglighet og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer. Det betyr at vi må ivareta hele bredden i instituttsektoren og få grunnfinansieringen opp på et konkurransedyktig nivå. Det må utarbeides en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en femårsperiode. Det er i tråd med forslag fra Forskningsinstituttenes fellesarena. Det vil gi nødvendig forutsigbarhet og økt innovasjonskraft, og innebærer at norske forskningsinstitutt kommer mer på linje med forskningsinstitutter internasjonalt som de både konkurrerer og samarbeider med.

Departementene bør så langt som mulig samle sine kunnskapsbehov i utlysninger av flerårige rammeavtaler. Det vil redusere tidsbruken på akkvisisjon og bidra til å skape økt forutsigbarhet og stabilitet.

Rammen med Retur-EU må justeres i takt med faktiske behov

Forskerforbundet er fornøyd med at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 bevilger 500 millioner kr til Retur-EU. Dette viderefører et tiltak som gjør det mulig for forskningsinstituttene å opprettholde og øke sin aktivitet mot Horisont Europa. Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for den økte rammen i tilknytning til statsbudsjettet for 2025, som er året helårseffekten av økt aktivitet slår inn i Retur-EU.

Norske forskningsinstitutter har lykkes godt i rammeprogrammene og står så langt for om lag 37 prosent av forskningsmidler som er tildelt norske institusjoner i Horisont Europa. En styrking av Retur-EU reduserer risikoen og vil motivere flere til å søke. Beregninger gjort av Forskningsrådet viser at dersom suksessraten fortsetter å øke kan rammen bli for liten allerede i 2024. Det kan resultere i en prosentvis avkortning av tildelingene, og dermed en større finansiell belastning for de berørte instituttene. Det er utfordrende gitt instituttenes lave grunnfinansiering. Bevilgningene utbetales etterskuddsvis og i tre like rater. Vi kan heller ikke vite i hvor stor grad norske institutter lykkes i framtidig utlysninger. Derfor er det usikkert hvordan dette slår ut. Forskerforbundet forutsetter at regjeringen følger utviklingen i tett dialog med Forskningsrådet og instituttsektoren, og ved behov øker rammen for Retur-EU allerede i 2024.

Forskerforbundet foreslår:

  • At Stortinget ber om en forpliktende plan for opptrapping av grunnfinansieringen av forskningsinstituttene til 25 % over en femårsperiode, i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2022-2023).  
  • At departementene samler sine kunnskapsbehov i utlysning av flerårige rammeavtaler. 
  • Retur-EU ordningen videreføres i hele programperioden for Horisont Europa. For å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet må den årlige rammen justeres i henhold til faktiske behov. Høy suksessrate må ikke resultere i prosentvis avkortning av tildelingene.

Styrk forskningsvilkårene ved museer, arkiv og bibliotek

Norske museer, bibliotek og arkiv forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale. Dette gir grunnlag for forskning innen brede fagfelt samt formidling til et allment publikum. Virksomhetene må derfor både kunne opprettholde et kompetent fagpersonale, ivareta sitt gjenstands- og tekstmateriale på en god måte og kunne yte god service til brukere og publikum.

Samfunnsoppdraget knyttet til forskning er blitt skjerpet gjennom flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste tiårene. Senest i statsbudsjettet for 2023 presiserer Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) at museene, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket m.fl. skal ha mulighet til å forske på egne samlinger. I budsjettet fastslår KUD også at museene framover skal «ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver». Samtidig erfarer Forskerforbundet at det er et vedvarende og økende problem at de fagansatte mangler tid og ressurser til å gjennomføre forskning og utviklingsoppgaver. Det viser blant annet vår medlemsundersøkelse fra 2021.

Forskerforbundet støtter forslagene i museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020-2021)) om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning samt forslaget fra Brenna-utvalget om at det settes av 15 millioner kroner årlig i fem år til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. Statsbudsjettet for 2023 viderefører satsningen fra 2022 med 5 150 0000 kr. til stipendiatstillinger til museumsforskning, men dette samsvarer ikke med de ambisjonene Kulturdepartementet selv legger opp til i Museumsmeldingen. Forskerforbundet savner også mer forpliktende krav til forskningen ved virksomhetene i sektoren, og en tydeligere innlemmelse av forskningsformidling som en viktig del av formidlingen av samlingene til et allment publikum.

Arbeidet med å digitalisere arkiv og samlinger for bevaring og tilgjengeliggjøring må prioriteres. Dette er et bidrag til Grunnlovens § 100 og en forutsetning for en åpen og opplyst debatt. Arkiv er viktig grunnlag for forskning. Arkiv dannes på andre måter enn før og informasjonsmengden er økende. Det er derfor viktig at virksomheter som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket trekkes inn i arbeidet med å formulere forskningsbehov og langsiktige mål for felles forskningsprogram for sektoren, slik det foreslås i utkastet til ny arkivlov kap. 23.

Forskerforbundet er positive til regjeringens satsing på digitalisering, men vil peke på at behovet for veiledning, kontekstualisering av dokumenter og tolkning ikke forsvinner selv om materialet er digitalisert. Forskerforbundet er kritiske til at institusjoner som Arkivverket tappes for tradisjonell fagkompetanse på arkiv. Det reduserer innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet, offentlig innsyn og effektiv saksbehandling. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres også Arkivverkets muligheter for digitalisering av kulturarven, fordi de vil mangle kompetanse til tilrettelegging av arkiv for digitalisering og formidling av disse. Arkivsektorens forskningsoppdrag må nedfelles i lov, slik tilfelle er i land det er naturlig å sammenligne seg med. I den Danske arkivloven heter det eksempelvis «at udøve forskning og udbrede kenskapet til forskningens resultater”. 

Forskerforbundet foreslår:

  • Viderefør satsningen på stipendiatstillinger i museumssektoren ved å avsette midler over Forskningsrådets budsjett til ytterligere 10 stipendiatstillinger forbeholdt tverrinstitusjonell museumsforskning.
  • Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og andre forskningsinstitusjoner.
  • Nedfell arkivsektorens forskningsoppdrag i ny arkivlov og avsett midler til styrking av den arkivfaglige kompetansen i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.

Bevar statsstipendiatordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Ved inngangen til 2010 var antallet statsstipendiater 36. Statsbudsjettet for 2023 (kap. 320, post 71) viser at det per i dag er 12 statsstipendiater, og én av disse vil gå av med pensjon i løpet av året.

Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Stipendene har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender.

Det har ikke blitt oppnevnt nye statsstipendiater siden 2019. Fra 1947 til 2019 har det aldri gått mer enn to år uten at det har blitt oppnevnt nye statsstipendiater. Forskerforbundet etterlyser signaler fra myndighetene rundt deres plan for ordningen.

Kulturministeren har selv beskrevet statsstipendordningen som en «grunnmur i kunstnerøkonomien», men la ikke inn midler til nye statsstipend i budsjettet for 2023. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen gradvis fases ut for godt. Forskerforbundet ber om at det oppnevnes to nye statsstipendiater for 2024.

Forskerforbundet foreslår:

  • Viderefør statsstipendiatordningen og oppnevn to nye statsstipendiater

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær


[1] Jfr. bl.a. Delmi-rapport 2019:4 Internationella studenter i Sverige. Avgiftsreformens påverkan på inflödet av studenter.

  • Del denne siden: