Innspill til gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen

Innspill til gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen

Forskerforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til denne gjennomgangen. Forskerforbundets innspill til HOD og prosjektet, er basert på innspill fra våre tillitsvalgte ved de berørte forvaltningsorganene.

Prosjektet skal gjøre en gjennomgang av organiseringen i den sentrale helseforvaltningen. Hovedmålet er å bidra til effektiv ressursbruk og avklaring av roller og ansvar.

Forskerforbundet mener det kan være klokt å se nærmere på rollefordeling og ansvar med tanke på å avdekke uklare ansvarsforhold, ulik rolleforståelse eller andre organisatoriske forhold som kan medføre at ressursene ikke brukes godt nok eller er til hinder for gode og sterke fagmiljøer. Samtidig vil Forskerforbundet understreke at en tydeligere rolleavklaring ikke nødvendigvis må innebære omorganiseringer.

Ivareta fagmiljøene

Forskerforbundet mener at en eventuell endring i oppgavefordeling mellom etatene, må ha en faglig begrunnelse. Målet om en effektiv ressursbruk må ikke gå på bekostning av behovet for sterke fagmiljøer. Reell risiko knyttet til måloppnåelse ved store endringer, bør vurderes før store endringer med konsekvenser for mange ansatte, foreslås. At eventuelle endringer i rollefordeling mellom etater og eventuelt opprettelse av nye virksomheter skal løses innenfor de budsjettene som etatene har i dag, oppfattes som en begrensende faktor. Det er store kostnader ved omstilling. Endringer i og overføring av oppgaver mellom etater medfører omstillingskostnader, og ikke bare økonomiske kostnader, men også omstillingskostnader for den enkelte og for organisasjonen. Det tar tid å jobbe seg inn i ny «kultur» og produktiviteten kan i en overgangsfase også bli redusert.

Følgelig bør endringer i oppgavefordeling mellom etatene være godt underbygget og faglig begrunnet. Tillitsvalgte i Forskerforbundet har tidligere erfart at det faglige grunnlaget for endringer har vært svært tynt, og opplever at det delvis har blitt brukt vikarierende motiv. Slike oppfatninger vil bidra til at det blir vanskeligere å få oppslutning om endringene. Eksempelvis var et av argumentene for innlemmelsen av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i FHI i 2016 at det skulle legge til rette for et tettere samarbeid mellom SIRUS og rettsmedisinske fag (divisjon for rettstoksikologi). Da rettsmedisinske fag ble overført fra FHI til Oslo Universitetssykehus i 2017, var det imidlertid lite som tydet på at styrket samarbeid mellom de to miljøene var den egentlige begrunnelsen for innlemmelsen av SIRUS.

Viktig med nærhet mellom fag- / forskningsmiljøer og infrastruktur

Forskerforbundet vil også understreke viktigheten av nærheten mellom fagmiljø/forskere og infrastruktur som for eksempel helseregistre, laboratorier, bibliotektjenester, vaksineforsyning og kodeverk. En slik nærhet vil bidra til å ivareta kvalitet både i infrastruktur og forskning.  

I avsnittet om rolleavklaring mellom Helsedataservice (HDS) og registerforvalterne vil de samme betraktninger også gjelde helseundersøkelser, hjemlet enten i forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser eller forskrift om oversikt over folkehelsen. Slik det er for registrene, er tilgang til “egne” data fra helseundersøkelsene viktig for statistikkproduksjon, kvalitetsarbeid m.m. Forskerforbundet er enig i at det er et svært viktig poeng at analyse- og forskningsmiljøer har nærhet til registre og helseundersøkelser.

FHI som kunnskapsleverandør

FHI skiller seg fra de øvrige etatene ved å ha en viktig rolle som kunnskapsleverandør. Dette fremgår blant annet av det store antallet forskerstillinger ved instituttet samt rekrutterings- og kvalifiseringsstillinger som stipendiater og postdoktorer. Forskerforbundet er enig i FHI sitt innspill om at instituttets rolle som kunnskapsprodusent må tydeliggjøres ytterligere i avgrensning mot Hdir, SLV og andre etater. Av det følger også behovet for en tilstrekkelig faglig bemanning for nettopp dette formålet, og at vesentlig for kunnskapsproduksjon er at FHI har egen forskning innen de ulike felter FHI skal levere kunnskap om. En tydeliggjøring av rollen som kunnskapsprodusent vil også bidra til å sikre uavhengighet i forskning, produksjon av statistikk og faglige råd.  

Prinsipper for struktur i helseforvaltningen

Ved den forrige store omstruktureringen i helseforvaltningen gikk departementet inn for en tredeling – tilsynsrolle (Helsetilsynet), myndighetsrolle (Helsedirektoratet) og kunnskapsrolle (FHI). Hvorvidt dette prinsippet vil bli videreført etter denne gjennomgangen er ikke klart. Rolle- og ansvarsfordelingen som ble gjort i forbindelse med gjennomgangen av den sentrale helseforvaltningen i 2001, og med justeringer i 2015 og 2016, har bidratt til å skape tillit, og at fordelingen har vært avgjørende for å sikre gode og helhetlig begrunnede vurderinger og beslutninger.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har både myndighetsrolle, tilsynsrolle og har også noe FoU-virksomhet. Med unntak av DSA, der kunnskapsarbeidet som utføres ved DSA er en forutsetting for faglig forankring av et samfunnsoppdrag langt bredere enn helsesektoren, er Forskerforbundet kritiske til å åpne for en slik modell for flere fagområder, eksempelvis for smittevern. Vi har ovenfor argumentert for å tydeliggjøre FHIs rolle som kunnskapsleverandør og ser mulige utfordringer med å samle tilsyn, myndighet og kunnskapsrolle i samme etat. Det ene går på uavhengighet i forsking, som bør veie tungt, og det andre går på at for snever faginndeling innen etater vil kunne begrense kunnskapsleverandørrollen, spesielt i en krisesituasjon som for eksempel en pandemi. Det siste kan illustreres med at under pandemien var det ikke bare forskere på smittevern, men vel så mange forskere i andre deler av instituttet som la fra seg sine ordinære oppgaver og bidro til å øke beredskapsanalyse-kapasiteten raskt. Med den nødvendige analyse- og forskningskompetansen som allerede var tilgjengelig på instituttet, og med fagpersoner som har en solid forståelse av hva man gjør, så var det mulig å arbeide raskere enn uten den kompetansen. Siden dette ble gjort veldig raskt ble mye av det nyttig i instituttets rådgivning og også i internasjonale anbefalinger. Det ble utført store mengder forskning for å bidra til grunnforståelsen, rapporter, anbefalinger etc. i løpet av pandemien. Eksempler på viktig bidrag er: svangerskap og evt. risiko ved vaksine og/eller smitte, råd om bruken av AstraZeneca, fordelingsnøkler for vaksinefordelingen mellom kommuner. Dette ble mulig på grunn av tilgang på forskere innen annet fagfelt enn smittevern. Vi stiller spørsmål ved om en slik rask kunnskapsrespons ville vært mulig om forskerne var spredt på flere etater i mindre forskningsmiljø.

Selv om rolle- og ansvarsfordeling mellom etatene i den sentrale helseforvaltningen er klar på et overordnet nivå, pekes det på at det finnes gråsoner på lavere nivåer. Dette er kanskje uunngåelig når flere etater arbeider på de samme fagområdene og overfor de samme målgruppene. Gråsoner kan også sees på som områder som krever samarbeid for å lykkes, snarere enn at de skyldes uklar rolle- og ansvarsfordeling, eller at det bør skje en omorganisering.

Involvere og ivareta de ansatte

Avslutningsvis vil Forskerforbundet minne om at ved omorganiseringer er det viktig med åpenhet og at det legges til rette for god involvering av de ansatte og deres organisasjoner på alle nivå gjennom hele prosessen. Dette er avgjørende for vellykkede omstillingsprosesser, et fortsatt godt arbeidsmiljø og for ivaretakelse av fagmiljøene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær