Stortingsmelding om museene

Forskerforbundets innspill til Stortingsmelding 23 (2020-2021), «Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid».

Forskerforbundet organiserer over 1 400 kunnskapsarbeidere og forskere i museumssektoren, i ulike stillingskategorier innen arkiv, museum og bibliotek. Vi har lenge understreket viktigheten av forskning som satsingsområde i sektoren og er glade for at Kulturdepartementet i denne meldingen ser ut til å prioritere forskning og anerkjenner at det er et stort forskningspotensial i sektoren. Forskerforbundet er også glade for at det i meldingen ikke gis signaler om å gå videre med krevende konsolideringsprosesser i sektoren, slik at virksomhetene nå får konsentrert seg om å konsolidere forskningsinfrastrukturer og utvikle samarbeidsstrukturer.

Gode intensjoner på vegne av forskning i sektoren

Det er positivt at meldingen viser forståelse for at museumsvirksomheter er kunnskapsinstitusjoner som skal forske, i tillegg til å formidle kunnskap og opplevelser til et publikum. Forskerforbundet støttet helhjertet opp om forslag til tiltak lansert i rapporten «Vilje til forskning», og er glade for at forslagene i stor grad ser ut til å være innarbeidet i meldingen. Blant annet følger museumsmeldingen opp forslaget om å styrke forskningssamarbeidet med universitets- og høgskolesektoren. Forskerforbundet støtter dette, men mener en bør være forsiktig med å la de øremerkede midlene til samarbeidsprosjekter, begrenses til kun å gjelde samarbeidsprosjekter mellom museumsvirksomheter og UH-sektor i Norge. Insentivene bør gjelde samarbeidsprosjekter internt i sektoren og UH-sektor utenfor Norge. Grunnbevilgningene gir lite rom for prioritering av større forskningsprosjekter og museene er avhengige av eksterne midler for å få til dette.

Intensjonene i meldingen er gode og tydelige, men kan være utfordrende å implementere. Et titalls stipendiatstillinger for å styrke forskningskompetansen er en god start og Forskerforbundet legger til grunn at dette vil bidra til en styrking av forskning i museene, og berømmer forslaget. Tiltakene vil kreve planer, prioriteringer og ressurser ut over foreslåtte bevilgninger til samarbeidsprosjekter. Stipendiatene må sikres vilkår på linje med stipendiater i UH-sektoren, slik at de er godt rustet for en forskerkarriere i sektoren.

Registrering og tilgang til databaser

Meldingen peker på at arbeidet med at museene skal kunne registrere arbeidet sitt i Cristin skal følges opp. Registreringssystemet må også gjøres relevant for forskerne i sektoren. Å sikre alle museum i det nasjonale museumsnettverket tilgang til databaser for forsknings- og faglitteratur gjennom fellesavtaler eller liknende er et viktig forslag. Kanskje bør en se på om dette er et tilbud som burde gis til alle museer, også de som er utenfor nettverket? Forskningslitteraturen har lenge vært lite tilgjengelig for ansatte i museumssektoren og det er på høy tid å endre på dette. Museene må sikres tilgang til forskningslitteratur og bibliotekressurser.

Tid til FoU

Tid til forsknings- og utviklingsoppgaver er en stor utfordring for ansatte i sektoren. Museumsarbeid tar tid, og det tar tid å bygge kunnskap, forske, eksperimentere og reflektere, slik det står i meldingen. Dette kjenner de som har forskningsoppgaver i museumssektoren godt til. Tid til forskning er en knapp ressurs og sammenhengende tid til forskning enda knappere. Mye tyder på at det er vanskelig for den enkelte å prioritere tid til forskningsarbeid i en travel hverdag, der også andre målsettinger som nevnes i meldingen skal innfris innenfor museenes ordinære drift og organisering. Det må derfor legges til rette for ansattes FoU-arbeid, noe som krever prioritering i arbeidshverdagen og ved den enkelte museumsvirksomhet. Forskerforbundet mener museumsmeldingen i for liten grad adresserer dette problemet, og mener fagansatte må sikres tid og mulighet til forskning gjennom en konkretisering av forskningstid i arbeidsavtaler.

Forskningsinstitusjoner

Akkreditering av museumsvirksomheter som forskningsinstitusjoner for å kunne søke Forskningsrådet om midler er et formålsløst hinder for forskning i museene og for samarbeid med UH-sektoren. Dette bør kunne endres raskt når vi nå har tydelige målsettinger om at museene skal forske og samarbeide med universitetene og universitetsmuseene om forskning. En styrking av forskningens rolle i sektoren krever en ytterligere styrking av forskningsinfrastruktur som publiseringskanaler, fagfellevurderinger og liknende, i museumsvirksomhetene. Museene må finne gode ordninger for å tilrettelegge for mer og bedre forskning. Dette gjøres best i samarbeid med de ansatte og med hverandre.

Karriereutvikling

Dersom det skal være attraktivt for forskere å arbeide i museumsvirksomheter, må virksomhetene ha et tilbud til ansatte om karriereutvikling, også etter doktorgrad, på linje med UH-sektoren. Forskerforbundet erfarer at det er et stort behov for en gjennomgang av stillingsstruktur og stillingskategorier med hovedvekt på forskning. Ansatte som ikke har oppnådd førstestillingskompetanse må gis mulighet til å gjøre det i virksomheten. Slik det er nå, står mange stille i karriereløpet etter oppnådd førstestillingskompetanse. Gode utviklingsmuligheter og muligheter til faglig utvikling må være en sentral del av arbeidet med prioritering av forskning. Det er slik vi får fart på forskningen i sektoren.

Gode rammevilkår, finansierings- og søknadsmuligheter, tilgjengelighet til relevant forskningslitteratur, karriere- og utviklingsmuligheter for fagansatte i sektoren. Dette mener Forskerforbundet er de viktigste forutsetningene for å få fart på forskningen i museene.

Lykke til!

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær