Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2023

Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2023.

Finansdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Statsministerens kontor

Deres ref: Vår ref: 221871/1 Vår dato: 09.12.2021

Innspill til statsbudsjettet for 2023

Forskerforbundet oversender med dette innspill til statsbudsjettet for 2023.

Styrket forskningssatsing

Forskningsbevilgningen for 2022 er for lav til å utgjøre det taktskiftet vi trenger for å møte store kunnskaps- og omstillingsbehov. Etter en periode med god realvekst til og med 2017, fulgte en treårsperiode med tilnærmet nullvekst. I 2021 og 2022 var det en beskjeden realvekst i forskningsbevilgningen. I 2022 preges FoU-bevilgningen av satsninger finansiert ved gjenbruk av tidligere års avsetninger (jfr. NIFUs budsjettanalyser). Andelen av BNP ligger på 1, 06 prosent og regjeringen når dermed målsettingen om at FoU-bevilgningen skal ligge på én prosent av BNP. Den beskjedne veksten og de budsjett-tekniske grepene som tas er uheldig i en tid for det er større behov for forskning og innovasjon enn noen gang. EU-kommisjonen anerkjenner dette og anbefaler at en offentlig investering tilsvarende 1,25 prosent av BN. For Norges del tilsvarer det et samlet budsjett til forskning, utvikling og innovasjon på i overkant av 50 mrd. Til sammenligning er regjeringens anslåtte bevilgning til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) på 42,7 mrd.

Forskerforbundet har forventninger om en sterkere forskningsinnsats i statsbudsjett for 2023, og hadde også forventet et høyere ambisjonsnivå i Hurdalsplattformen. Forskning og kunnskap koples i for liten grad på arbeidet med å løse samfunnsutfordringene. I plattformen varsles ingen opptrapping av forskningsbevilgningene, utover å utvikle en strategi for å få næringslivet opp på 2 prosent av BNP. Det kan være målet på sikt. Forskerforbundet minner imidlertid om at utviklingen i offentlige investeringer i FoU over tid har stått i sterk kontrast til uttalte forskningsambisjoner. Vi er fortsatt langt unna målet om tre prosent av BNP innen 2030 og ligger betydelig bak Sverige, Danmark og Finland samt gjennomsnittet for OECD. Den kraftfulle omstillingen Norge trenger for å nå klimamålene og utvikle nye arbeidsplasser, forutsetter at den offentlige FoU-andelen trappes opp i inneværende stortingsperiode. Det offentlige må bidra med bevilgninger og insentivordninger som sikrer høy forskningsaktivitet i så vel statlig som privat sektor. Veksten må bidra til å styrke basisfinansieringen framfor konkurransearenaer.

Figur fra NIFU Innsikt nr. 10, 2020

NIFU-Innsikt nr. 10, 2020.
*Foreløpige 2019-tall for Norge. 2019-tall for Danmark basert på prediksjoner fra 2018-2019

En forsterket forskningsinnsats må rettes inn mot prioriterte satsinger i langtidsplanen, og samtidig bidra til å styrke så vel grunnforskning som anvendt forskning. En sterkere satsing på forskning og utvikling vil gi et kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for å nå bærekraftsmålene. Det satses mye på teknisk og naturvitenskapelig forskning, men det er viktig å se helheten. Vi mangler forskning på implementering av tiltak og på konsekvenser av en annen næringspolitikk. Klimaendringene innebærer kulturelle, helsemessige, politiske, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer. Da trenger vi økt kunnskap om hvordan vi som mennesker og samfunn skal møte klimakrisen. Tilsvarende må teknologi handle om mer enn muliggjørende teknologier, og inkludere en faglig bredde som også omfatter teknologiens konsekvenser for framtidens samfunns- og arbeidsliv. Dette som eksempel på at humaniora og samfunnsvitenskap må tillegges sterkere vekt.

Forskerforbundet mener langsiktig finansiering med høy grunnbevilgning er det beste virkemiddelet for å sikre kvalitet i forskning. At innvilgelsesprosenten i Forskningsrådet i 2020 lå på rekordlave 10 %, viser at vi ikke klarer å utnytte den kapasiteten som ligger i det norske forskningssystemet. Forskerforbundet er også kritiske til tendenser som trekker i retning av en nedprioritering av grunnforskning og for sterk politisk styring. Ved siste revisjon av langtidsplanen var fremragende forskning ikke lenger en selvstendig pilar. Forskningsrådets nylig vedtatte strategi er kritisert for å mangle strategiske grep og tiltak som støtter opp om grunnforskningens verdi. I Horisont Europa nedtones fremragende forskning til fordel for samfunnsutfordringer og industrielt lederskap. Fri og uavhengig forskning er en del av vår samfunnsberedskap og vesentlig for innovasjon, omstilling og næringsutvikling. Norge må ha et forskningssystem som ivaretar både behovet for tematiske satsinger på identifiserte områder, og for forskerinitiert forskning langs hele forskningsfronten. Mange forskere har ikke ressurser til forskning utover det de henter fra ekstern finansiering. Det gjelder også i universitets- og høyskolesektoren. Dette svekker muligheten til nytenkning og gjennombruddsforskning. Vi må også styrke muligheten for forskerinitierte risikoprosjekter.

Forskerforbundet mener resultatbaserte komponenter (som publiseringspoeng, EU-midler og NFR-midler) på lukket ramme må omgjøres slik at de får åpen budsjettramme. Når antallet publiseringer og antall søknader øker og den enkelte ansatte må jobbe stadig mer, blir det enkelte tilslag stadig mindre verdt.

Gaveforsterkningsordningen har stimulert private pengegaver til forskning. I budsjettåret 2020 ble ordningen kuttet fra 50 til 30 millioner kroner. Med statsbudsjett for 2021 ble ordningen avviklet uten nærmere grunngivelse. Ordningen har fungert godt og etter intensjonen. Den har vært et direkte bidrag til UH-institusjonenes grunnforskning. For mange private givere har ordningen vært en forutsetning for gaven. Forskerforbundet mener ordningen må gjeninnføres fra og med 2023.

Norges forskningsambisjoner forutsetter en langt sterkere satsning på forskerrekruttering og forskerkarrieren. Det har over tid vært en svakhet at forskerperspektivet har vært nærmest fraværende i styringsdokumenter som Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Forskerforbundets forskermelding peker på utfordringer tilknyttet forskerkarrieren som gjør at Norge risikerer å miste verdifull kompetanse. Forskerne møter stadig nye eller økte krav og forventninger, svært mange jobber langt ut over normal arbeidsdag og altfor mange er midlertidig ansatt. Videre er lønnsnivået i mange tilfeller ikke konkurransedyktig. Forskerforbundet oppfordrer regjeringen til å vie forskernes arbeidsvilkår langt større oppmerksomhet, i statsbudsjettet for 2023 og i revidert langtidsplan.

Forskerforbundet foreslår:

  • Etabler en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2023 slik at den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes til 1,5 % av BNP. En forholdsvis større del av veksten foretas i form av økt grunnbevilgning til virksomhetene for å styrke grunnforskningen.
  • Styrk bevilgningene til Forskningsrådet (Post 52) Langsiktig, grunnleggende forskning.
  • En større andel av de resultatbaserte forskningstildelingene skjer over åpen ramme.
  • Gjeninnfør gaveforsterkningsordningen.
  • Vektlegg forskerrekruttering, forskerkarriere og rammebetingelser for forskning i revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Avvikle ABE-kuttene i tråd med Hurdalsplattformen

Forskerforbundet har vært svært kritisk til Solberg-regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Med statsbudsjettet for 2022 videreføres det flate effektiviseringskuttet på 0,5 % av driftsutgiftene for syvende år på rad. Flate effektiviseringskutt, såkalte ostehøvelkutt, som samlet tilsvarer lønnskostnadene til om lag 18 000 årsverk, er politisk ansvarsfraskrivelse som rammer hele statlig sektor og vitner om manglende evne og vilje til å foreta nødvendige prioriteringer. Dette er ikke effektivisering, men kutt som svekker lønns- og arbeidsvilkår, medfører at stillinger står ubesatte, at vi mister verdifull kompetanse og at presset på de ansatte øker. Konsekvensen er redusert kvalitet i kjernevirksomheten. En lang rekke aktører og institusjoner i offentlig sektor har understreket at smertegrensen er nådd. Det samme framgår av en studie av ABE-reformen i staten (Fafo, november 2019).

Forskerforbundet er følgelig glad for at Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen varsler å fjerne ordningen. Forbundet har uttrykt forståelse for at dette vanskelig kunne effektueres fra og med budsjettåret 2022, men er samtidig utålmodige. Vi foreslår derfor at ABE-kuttene for 2022 tilbakeføres virksomheten i 2023. Dersom regjeringen i tråd med Hurdalsplattformen tar initiativ til å utvikle mer målrettete effektiviseringstiltak, forutsetter vi at det skjer i samarbeid med virksomhetene og partene i arbeidslivet. Effektiviserings- og produktivitetsarbeidet i offentlig sektor er viktig, men det må involvere de ansatte og bygge på tillit, trygghet og et godt kunnskapsgrunnlag.

Forskerforbundet foreslår:

  • ABE-reformen avvikles i sin helhet fra og med budsjettåret 2023.
  • ABE-kuttene for 2022 tilbakeføres virksomhetene.
  • Eventuelle effektiviseringstiltak må gjennomføres i tett dialog med virksomhetene og partene i arbeidslivet.

Høyere basisfinansiering en forutsetning for kvalitet i høyere utdanning

Med statsbudsjettet for 2022 har statlige UH-sektor fått et akkumulert ABE-kutt i basisbevilgningene på til sammen 1,7 milliarder kroner. Kuttene for 2022 er beregnet til totalt 1 mrd. kr, hvorav et pensjonskutt på minst 615 millioner i 2022 og 450 millioner i øvrige kutt. Det er historisk høyt og står i sterk kontrast til den betydning forskning og høyere utdanning har i møte med store kunnskaps- og omstillingsbehov.

Forskerforbundet er fornøyd med at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil øke basisfinansieringen til universiteter og høgskoler, men kritisk til at regjeringen ikke følger opp dette. Støre-regjeringens tilleggsproposisjon og budsjettavtalen med SV er tvert imot et skritt i feil retning og forsterker et allerede svakt budsjett for 2022. Forskerforbundet forventer at regjeringen fra og med 2023 sørger for at bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren styrkes.

Økt basisfinansiering er viktigste virkemidlet for å sikre kvalitet i hele bredden av høyere utdanning. Hurdalsplattformen innebærer en tydelig dreining i retning desentralisering av utdanningstilbud, mens den generelle politikken for høyere utdanning mangler. Søkelyset rettes mot enkelt profesjonsutdanninger og på kortere etter- og videreutdanning tilpasset arbeidslivets behov, ikke minst i distriktene. Dette er viktige mål, men hoveddelen av norsk høyere utdanning er ordinær gradsutdanning. Det må gjenspeiles i statsbudsjettet. For Forskerforbundet er det en forutsetning at reetablering av et høyere utdanningstilbud på Nesna finansieres ved hjelp av friske midler slik at det ikke svekker rammebetingelsene for kvaliteten i høyere utdanning for øvrig.

Forskerforbundet mener fullfinansiering av studieplasser må til for å sikre nødvendig kvalitet i all høyere utdanning. Dette er nødvendig for å sikre en forskningsbasert høyere utdanning som ruster studentene for et arbeidsliv med høy endringstakt og med tettere koplinger mellom forskning, utdanning og innovasjon. Mål om studentaktiv forskning og bruk av varierte undervisnings- og læringsformer forutsetter at vitenskapelig ansatte har arbeidsbetingelser som sikrer tid til både forskning og undervisning. Forskerforbundets Forskermelding viser at med all tydelighet at dette ikke er tilfelle i dag. God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Det handler om langsiktighet i finansiering og flere faste, kombinerte stillinger med god mulighet for å styrke og videreutvikle forskningsbaserte utdanninger. Det handler også om et bedre forholdstall mellom vitenskapelig ansatte og studenter.

I perioden 2009 til 2020 har antall studieplasser økt med 60 %. Veldig mye av denne økningen kommer som følge av at institusjonene tar opp studenter som bare finansieres gjennom den åpne resultatbaserte tildelingen 2009, og ikke over den strategiske tildelingen, dvs. kun 40 % av normert studieplasskostnad. I samme periode har antallet årsverk i UH-sektoren steget med om lag 24 %. Dette går utover vilkårene for å gi god undervisning og henger ikke sammen med kvalitetsmeldingen og politiske signaler om økt utdanningskvalitet, mer studentaktiv læring, mer praksis, økt digitalisering, internasjonalisering og arbeidslivsrelevans. At institusjonene overbooker og gir flere tilbud om studieplass en det i realiteten er ressurser til, er en god indikasjon på hvor viktig de resultatbaserte tildelingene er.

Det er grunn til å forvente fortsatt høy tilstrømmingen til høyere utdanning, både av nye studenter og innen etter- og videre utdanning. Det må sektoren dimensjoneres for. I tillegg til fullfinansiering, bør det i tilknytning til Hatlen-utvalgets gjennomgang av finansieringssystemet foretas en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategori. Dette for å sikre bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov.

Dersom vi skal sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og studentenes læringsutbytter, må både metoder og læringsmiljø for digital undervisning styrkes betraktelig. Tilknyttet revidert digitaliseringsstrategi for UH-sektoren har Unit pekt på at den store omleggingen av undervisning som er ventet å skje framover, med tilhørende behov for kompetansebygging blant ansatte, vil kreve betydelige investeringer over en periode på minimum 3-4 år. Unit framhever at «Det er viktig med forutsigbare rammer og langsiktige perspektiv, og både insentiver og strukturer må underbygge og tilrettelegge for investering i digital undervisning og forskning». Disse behovene kommer i tillegg til forventninger om styrket kompetanse innen UH-pedagogikk som følger av økte krav til formell basis undervisningskompetanse, jf. forskrift om ansettelse og opprykk i utdannings- og forskerstillinger. Dette må langtidsplanen prioritere.

Forskerforbundet foreslår:

  • Tilbakefør ABE-kuttene for 2022.
  • Styrk UH-institusjonenes basisbevilgninger og reduser antallet styringssignaler og rapporteringskrav.
  • Initier en dimensjonerings- og opptrappingsplan med sikte på bedre forholdstall mellom ansatte og studenter.
  • Avsett 200 mill. kr over kap. 260 til fullfinansiering av studieplasser og foreta en helhetlig gjennomgang av studieprogrammenes innplassering i finansieringskategori.
  • Inkluder en forpliktende opptrapping av investering i infrastruktur, støttetjenester og kompetanseheving tilknyttet digitale læringsverktøy og undervisningsformer i langtidsplanen for forsking og høyere utdanning.

Midlertidighet, beredskap og kompetanse i helsesektoren

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Dessverre er forskningsmiljøene ved helseforetakene preget av høy bruk av midlertidige ansatte. Dette er til hinder for å bygge opp stabile fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei. Midlertidigheten er særlig høy ved Oslo Universitetssykehus, hvor om lag halvparten av forskerpersonalet var midlertidig ansatt (doktorgradsstipendiatene fratrukket) i 2021. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetanse, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Korona-pandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. FHI ble systematisk nedbygget de siste årene før pandemien, også innenfor smittevern. Forskerforbundet er kritiske til at ekstrabevilgninger som ble tilført FHI i forbindelse med pandemien, ikke ble videreført i statsbudsjettet for 2022. Det er nødvendig å sikre FHI rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten, som ble betydelig styrket under korona-pandemien, kan videreføres og ivaretas i et lengre perspektiv.

Meld. St. 9 (2019-2020) Kvalitet og pasientsikkerhet viser at kvaliteten i norsk helsevesen er gjennomgående god, men det er fortsatt områder hvor vi har utfordringer. Ernæring er et slikt område. Ernæringsarbeidet i helsetjenestene holder ikke god nok kvalitet, det er stor variasjon og utviklingen går for sakte. Forskerforbundet vil understreke behovet for økt innsats for de mest sårbare gruppene; barn og unge, psykisk syke, mennesker med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre. Dette er grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer som må fanges opp. Ernæringsutfordringer må forebygges og behandles også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helsestasjon og hos fastlege.

Forskerforbundet foreslår:

  • Helseforetakene må på samme måte som universitetene og høyskolene, legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
  • Sikre FHI rammebetingelser slik at beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten kan ivaretas.
  • Modellutviklingsprogrammet klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes til 20 millioner per år, og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunal helse- og omsorgstjenesten.

Styrket grunnfinansiering for hele instituttsektoren

Hurdalplattformen omtaler instituttsektoren som sentral, men mangler konkret politikk for å styrke forskningsinstituttene. Sektoren er en viktig del av det norske forskningssystemet og det er bred enighet om dens betydning for kunnskapsutvikling og omstillingsevne. Den leverer FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt, og er dermed avgjørende for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder. Forskerforbundet viser til OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer som understreker viktigheten av økt grunnbevilgning for å kunne sikre langsiktig kunnskapsbygging og samtidig utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i sektoren, ikke minst med tanke på det grønne skiftet.

Solberg-regjeringen bidro til å styrke grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene. Det er en satsing Forskerbundet har støttet. Det samme gjelder ambisjoner og virkemidler for økt samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv. For miljøinstituttene, primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelig instituttene er situasjonen en annen. Her har bevilgningene de siste årene resultert i nullvekst eller realnedgang. For de statlige forskningsinstituttene skyldes dette ikke minst kutt som følger av ABE-reformen. Basisbevilgningen er ikke en driftsbevilgning, men finansierer spesifikke fagutviklingsoppgaver etter kriterier gitt av Forskningsrådet, som vitenskapelig publisering eller egenandel i PhD-stipend eller i internasjonale forskningsprosjekter. ABE-kuttene rammer derfor kjerneaktivitetene. Det svekker instituttene evne til langsiktig kunnskapsoppbygging og gjør instituttsektoren mindre konkurranse- og leveringsdyktig både nasjonalt og internasjonalt. Det er svært uheldig.

De omstillingene Norge står overfor krever tverrfaglighet og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer. Derfor må vi ivareta hele bredden i instituttsektoren. Forskerforbundet mener det må utarbeides en opptrappingsplan for grunnfinansiering til et nivå på 25 % over en femårsperiode. Det er i tråd med forslag fra Forskningsinstituttenes Fellesarena, og innebærer at norske forskningsinstitutter kommer mer på linje med forskningsinstitutter internasjonalt som de både konkurrerer og samarbeider med. Instituttsektoren i Norge har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent, mens det tilsvarende for institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

For å nå målene for norsk deltakelse i Horisont Europa er det også nødvendig med særskilte stimuleringstiltak dersom instituttsektoren skal ha mulighet til å gå inn i ressurskrevende EU-søknader og prosjekter. EU dekker kun deler av utgiftene med å delta, nettopp fordi institutter i andre land har vesentlig høyere grunnfinansiering. Det er derfor helt nødvendig å videreføre STIM-EU som er den nasjonale finansieringsordningen for norske forskningsinstitutter. Den har vært helt sentral for å gi instituttene forutsigbare rammer for deltakelse i Horisont 2020, og har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse i rammeprogrammet.

Forskerforbundet foreslår:

  • Tilknyttet revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, utarbeides det en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Grunnfinansiering utover 15 % bør rettes mot bærekraftsmålene og langtidsplanens strategier, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene.
  • STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søke-aktivitet mot Horisont Europa og dekke alle deler av programmet. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap.920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet.

Styrk forskningsvilkårene i arkiv, bibliotek- og museumssektoren

Arkiv, bibliotek og museumsvirksomheter er viktige kunnskapsarenaer og forvaltere av vår fortid. Sektoren har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning, men Forskerforbundet erfarer at det er et vedvarende problem at de fagansatte mangler tid og ressurser til å gjennomføre forskning og utviklingsoppgaver. Brenna-utvalgets rapport «Vilje til forskning» presenterte flere forslag til hvordan forskning i museumssektoren kan styrkes. Forslagene ble inkludert i Museumsmeldingen, som vektla at forskning er en hovedoppgave for muséene og at alle museer skal forske.

Forskerforbundet støttet forslagene i museumsmeldingen om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning og stilte seg videre bak forslaget om at det settes av 15 millioner kroner årlig i fem år til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. Statsbudsjettet for 2022 innfridde ikke disse ambisjonene, og Forskerforbundet oppfordrer regjeringen til å følge opp tiltakene og ambisjonsnivået i Museumsmeldingen. Samtidig bør det legges opp til at museumsvirksomhetene står fritt til å samarbeide med hvilke FoU-institusjoner de vil, og at dette ikke begrenses til samarbeid med universitets- og høyskolesektoren i Norge. Det er også viktig å få på plass ordninger for akkreditering av museumsvirksomhetene tilpasset sektoren. Uten dette på plass, kan ikke virksomheten søke forskningsmidler eller samarbeide med andre forskningsutførende institusjoner.

Arbeidet med å digitalisere arkiv og samlinger for bevaring og tilgjengeliggjøring må prioriteres. Dette er et bidrag til Grunnlovens § 100 og en forutsetning for en åpen og opplyst debatt. Arkiv er viktig grunnlag for forskning. Arkiv dannes på andre måter enn før og informasjonsmengden er økende. Det er derfor viktig at virksomheter som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket trekkes inn i arbeidet med å formulere forskningsbehov og langsiktige mål for felles forskningsprogram for sektoren, slik det foreslås i utkastet til ny arkivlov kap 23.

Forskerforbundet er positive til regjeringens satsing på digitalisering, men vil peke på at behovet for veiledning, kontekstualisering av dokumenter og tolkning ikke forsvinner selv om materialet er digitalisert. En nedbygging av fagkompetansen reduserer innbyggernes rettigheter og rettssikkerhet, offentlig innsyn og effektiv saksbehandling. Forskerforbundet ser med bekymring på at institusjoner som Arkivverket tappes for tradisjonell fagkompetanse på arkiv. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres også Arkivverkets muligheter for digitalisering av kulturarven, fordi de vil mangle kompetanse til tilrettelegging av arkiv for digitalisering og formidling av disse. Det arbeides med ny arkivlov etter anbefalinger fra Arkivlovutvalget (NOU 2019:9). Forskerforbundet mener arkivsektorens forskningsoppdrag må nedfelles i lov, slik tilfelle er i land det er naturlig å sammenligne seg med. I den Danske arkivloven heter det eksempelvis «at udøve forskning og udbrede kenskapet til forskningens resultater».

Forskerforbundet foreslår:

  • Følg opp museumsmeldingen og avsett midler over Forskningsrådets budsjett til ytterligere 10 stipendiatstillinger forbeholdt tverrinstitusjonell museumsforskning.
  • Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og andre forskningsinstitusjoner.
  • Nedfell arkivsektorens forskningsoppdrag i ny arkivlov og avsett midler til styrking av den arkivfaglige kompetansen i Arkivverket.

Bevar statsstipendiatordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. Statsbudsjettet for 2020 viste at Norge hadde 21 statsstipendiater og at tre skulle gå av med pensjon samme år. Det ble ikke utnevnt nye statsstipendiater. Statsbudsjettet for 2022 (post 71 i kap. 320) viser at det pr i dag er 15 statsstipendiater. Det er heller ikke i dette budsjettet foreslått å utnevne nye statsstipendiater. Dette mener Forskerforbundet er feil prioritering.

Forskerforbundet snakker om en liten og dermed sårbar gruppe statsstipendiater, ofte uten institusjonstilhørighet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Å innlemme disse i Kunstnerstipendordningen blir dermed et uegnet alternativ. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt.

Forskerforbundet ber om at statsstipendiatordningen videreføres og at det oppnevnes to nye statsstipendiater for 2023.

Forskerforbundet foreslår:

  • Viderefør statsstipendiatordningen og oppnevn to nye statsstipendiater.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær

  • Del denne siden: