Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Anbefalinger til en ny regjeringserklæring

Forskerforbundets anbefalinger til en ny regjeringserklæring.

Arbeiderpartiet
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti

Deres ref:      Vår ref: 219800/1    Vår dato: 22.09.2021

Forskerforbundets anbefalinger til en ny regjeringserklæring

Forskerforbundet representerer 24.000 ansatte innenfor forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, og arbeider for gode rammebetingelser for forskning og forskere, kunnskap og kunnskapsarbeidere.

Hvis Norge skal nå de høye ambisjonene som vises i stortingsprogrammene til de rødgrønne partiene, trengs det en skikkelig satsing på forskning og høyere utdanning. Både det grønne skiftet, utviklingen av offentlig sektor i hele landet, og arbeidet for å redusere sosiale forskjeller og bekjempe utenforskap, krever investeringer i forskning og utdanning.

Vi mener derfor at den kommende stortingsperioden må brukes til et løft for norsk forskning og høyere utdanning. Dette er våre anbefalinger:

1. Trygge karriereveier for forskerne

Kvaliteten på forskning og undervisning henger sammen med rammebetingelsene for dem som jobber på laben og forelesningssalen. Undersøkelser viser at både doktorgradskandidater og masterkandidater ser en forskerkarriere som mindre attraktiv enn før, og bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Dette henger nært sammen med at forskerkarrieren er preget av korte, midlertidige stillinger, og relativt sett lav lønnsutvikling de siste 15 årene (mens statsansatte forskere hadde 4 prosent høyere lønn enn andre høyt utdannede i offentlig sektor i 2004, hadde de 6 prosent lavere lønn i 2019). En ny regjering bør derfor:

  • Stramme inn adgangen til midlertidige ansettelser. Dette gjelder særlig lov og forskrift som regulerer ansatte på ekstern finansiering, jf. kommentarer på side 283 i Aune-utvalgets innstilling.
  • Stramme inn bruken av postdoktorstillingen, som i stor grad anvendes til ordinære, midlertidige forskerstillinger, og ikke som en kvalifiseringsstilling slik loven egentlig krever. Her har vi foreslått følgende lovtekst:
    «Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode som stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat ved samme institusjon. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode som postdoktor uansett institusjon.»
  • Fremme en statlig lønnspolitikk som i bedre grad enn i dag ivaretar de langtidsutdannedes lønnsutvikling.

2. Økte forskningsinvesteringer

Norge ligger godt bak våre naboland Danmark og Sverige når det gjelder andelen FoU av BNP. I den kommende stortingsperioden bør den offentlige forskningsinnsatsen trappes opp mot et nivå på 1,5 prosent.

3. Mer grunnforskning

Å løse store og komplekse samfunnsutfordringer vil aldri lykkes gjennom spissede satsinger alene. Den frie grunnforskningen er viktigere enn noensinne i møte med klimakrisen og omstillingen av norsk økonomi. En ny regjering bør derfor:

  • Øke andelen grunnbevilgninger til universitets- og høyskolesektoren, på bekostning av konkurransebaserte midler. Dette vil også være et viktig skritt i en tillitsreform for kunnskapssektoren.
  • Styrke ordningen med Sentre for fremragende forskning, og de frie forskningsprogrammene i Norsk forskningsråd.
  • Trappe opp grunnbevilgningene til instituttsektoren mot en andel på 25 prosent.

4. Avslutt den mislykkede «ABE-reformen»

ABE-kuttene har redusert det faglige handlingsrommet i hele statlig sektor, og bare i universitets- og høyskolesektoren alene har institusjonene fått nærmere 1,5 milliarder i flate kutt. Dette har særlig gått ut over det viktige administrative støtteapparatet, som har ført til at forskere og undervisere må bruke mindre tid på forskning og oppfølging av studenter. Vi mener «ABE-reformen» må avsluttes, og at midlene gradvis tilbakeføres til sektoren.

5. Tillitsreform

Forskerforbundet er glad for at alle de rødgrønne partiene har signalisert behovet for en tillitsreform i kunnskapssektoren og i hele offentlig sektor. En slik reform bør både handle om institusjonenes autonomi, og om de ansattes faglige frihet. Vi har tidligere foreslått at en tillitsreform i kunnskapssektoren bør bygge på fem punkter:

  • Økt medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen
  • Mindre mål- og resultatstyring
  • Mindre rapportering
  • Økt grunnfinansiering
  • Styrket akademisk frihet

Vi tror ikke en tillitsreform i kunnskapssektoren bør beskrives i detalj i en regjeringserklæring, men at den bør utformes i tett dialog med partene i sektoren. Vi er klare til å bidra.

6. Økt studiekvalitet

Studiekvalitet handler om gode rammebetingelser både for de som underviser, og de som studerer. I dag opplever både underviserne og studentene at tiden ikke strekker til. En ny regjering bør derfor:

  • Fullfinansiere studieplassene. Det bør utarbeides en opptrappingsplan for finansiering av dagens og kommende studenter, herunder etter- og videreutdanningsreformen, som sikrer forskningsbasert undervisning av høy kvalitet.
  • Sikre studentene økt økonomisk handlingsrom gjennom økt stipend og flere studentboliger, og styrke støttetilbudet til studentene (særlig innenfor psykisk helse).
  • Avvikle nasjonal konkurransearena for studiekvalitet og i stedet sikre økte grunnbevilgninger til institusjonene.
  • Fullfinansiere grunnskolelærerutdanningene for å sikre høy kvalitet.
  • Legge bort kravet om arbeidslivsrelevans som faktor i finansieringssystemet.
  • Stanse egenbetalingsforskriften for etter- og videreutdanning.
  • Innføre en langsiktig investeringsplan for bygg og utstyr i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

7. Forskning i andre sektorer

Et løft for forskning må utnytte ressursene i alle forskningsutførende sektorer. Ikke minst skjer det mye viktig forskning innenfor arkiv, bibliotek og museum (ABM). En ny regjering bør derfor:

  • Gjennomføre tiltakene for økt forskning i museumssektoren, slik de er beskrevet i meldingen «Musea i samfunnet».
  • Sørge for nødvendig investering i forskning og utvikling på alle departementsområder.

8. Arbeidsliv

En ny regjering bør legge til rette for at den norske arbeidslivsmodellen kan styrkes og utvikles. En ny regjering bør derfor:

  • Øke fagforeningsfradraget for å bidra til økt organiseringsgrad.
  • Legge til rette for økt medbestemmelse og medvirkning i hele arbeidslivet.
  • Sørge for at de ansattes organisasjoner i større grad tas med i viktige beslutningsprosesser og utredninger. Et konkret eksempel er det såkalte Finansieringsutvalget som ble nedsatt i august 2021, uten representanter fra fagorganisasjonene. Dette utvalget bør gis et utvidet mandat og ny sammensetning.
  • Sørge for at utforming av nye statlige kontorbygg gjøres med utgangspunkt i arbeidets art og de ansattes behov, og i dialog med de ansatte.

 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær

  • Del denne siden: