Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2021: Notat til Helse- og omsorgskomiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Helse- og omsorgskomité om forslaget til statsbudsjett for 2021.

Stortingets helse- og omsorgskomité

Deres ref:      Vår ref: 210125/1    Vår dato: 21.10.2020

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjettet 2021

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til Prop 1 S (2020-2021) Statsbudsjett 2021.

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Forslaget til statsbudsjett for 2021 innebærer en liten realøkning i forskningsbevilgningene over budsjettet til helse- og omsorgsdepartementet.

Forskerforbundet er positiv til styrkingen på 35 millioner kroner til Helseanalyseplattformen som skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Det er også positivt at det foreslås 10 millioner kroner til forskning på kvinnehelse, og 30 millioner kroner til etablering og drift av NorTrials som partnerskapsmodell for kliniske studier. Samtidig mener Forskerforbundet at for å kunne opprettholde aktivitetsvolum, kompensere for konsekvenser av korona-pandemien og møte nye kunnskapsbehov, er det nødvendig å øke forskningsbevilgningene ut over regjeringens forslag for 2021.

ABE-reformen må opphøre

Forskerforbundet er svært kritisk til at det flate effektiviseringskuttet (ABE-reformen), videreføres for syvende år på rad. Vi er opptatt av at det etableres rammevilkår som sikrer langsiktighet for forskningsvirksomheten innenfor helsesektoren, inkludert ved sykehusene og ved Folkehelseinstituttet (FHI). ABE-reformen er lite målrettet, og effektiviseringskuttene rammer kjerneaktivitetene. Forskerforbundet foreslår å stille ABE-reformen i bero, og at de foreslåtte kuttene i 2021 tilbakeføres slik at budsjettene til UH-sektoren, sykehusene og Folkehelseinstituttet styrkes.

Tiltak mot midlertidighet

En rapport utarbeidet på oppdrag for Forskerforbundets lokallag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Folkehelseinstituttet i 2018, viste at andelen midlertidige ansettelser blant kjerneforskningspersonalet ved OUS var på over 30 prosent. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei, og at i dag er eksempelvis mer enn 55 % av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved OUS. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetanse, både for virksomheten og den enkelte forsker. Dette er til hinder for å bygge opp et stabilt fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. Høy utskifting av de ansatte bidrar også til å uthule den kompetanse som virksomheten har brukt ressurser på å bygge opp.

Forskerforbundet foreslår at det stilles krav om at helseforetakene på samme måte som universitetene og høyskolene må legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.

Korona-tiltak

Korona-pandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. Folkehelseinstituttet er systematisk nedbygget de siste årene, også innenfor smittevern. Forskerforbundet mener det er behov for en betydelig satsing utover de 94,1 millionene som er foreslått i statsbudsjettet og som begrunnes i behov for beredskapskostnader første halvår 2021 knyttet til korona-pandemien. Forskerforbundet mener at instituttet med styrkes for å ivareta beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten i et lengre perspektiv.

Økt forutsigbarhet, stopp reduksjon i avsetninger

For andre år på rad kutter Helse- og omsorgsdepartementet stort i bevilgingen til Norges forskningsråd for å redusere avsetningene til prosjektforpliktelser innenfor helseforskning. Forskningsrådet har selv påpekt at en slik omdisponering av Forskningsrådets avsetninger til andre formål enn forskning, er uheldig og gir redusert forutsigbarhet for forskningsinnsatsen. Forskerforbundet foreslår å reversere kuttet slik at bevilgningene videreføres på samme nivå som i 2020.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: