Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Innspill til statsbudsjettet 2022

Forskerforbundets innspill til statsbudsjettet for 2022.

Finansdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Statsministerens kontor

Deres ref:      Vår ref: 212135/1    Vår dato: 15.12.2020

Innspill til statsbudsjettet for 2022

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til statsbudsjettet for 2022.

Målrett ABE-kuttene i tråd med Granavold-plattformen

Forskerforbundet er svært kritisk til at regjeringen i budsjettåret 2021 viderefører det flate effektiviseringskuttet på 0,5 % av driftsutgiftene for syvende år på rad. Korona-pandemien har stilt store krav til virksomheter, ansatte og studenter og Forskerforbundet hadde forventet at reformen som et minimum ble stilt i bero i budsjettåret 2021. Det ville tjent kvaliteten på offentlige tjenester, på forskning og undervisning. Allerede før pandemien viste innspill fra en lang rekke aktører og institusjoner i offentlig sektor med all tydelighet at smertegrensen er nådd. Det samme framgår av Fafos studie av ABE-reformen i staten (Fafo, november 2019). De uheldige konsekvensene forsterkes ytterligere når budsjettavtalen resulterte i at effektiviseringskuttet økes fra 0,5 % til 0,6 % i 2021.

Flate effektiviseringskutt, såkalte ostehøvelkutt, som nå samlet tilsvarer lønnskostnadene til 17 700 årsverk, er politisk ansvarsfraskrivelse som rammer hele statlig sektor og vitner om manglende evne og vilje til å foreta nødvendige prioriteringer. Dette er ikke effektivisering, men kutt som svekker lønns- og arbeidsvilkår, medfører at stillinger står ubesatte, at vi mister verdifull kompetanse og at presset på de ansatte øker. Konsekvensen er redusert kvalitet i kjernevirksomheten.

Effektiviserings- og produktivitetsarbeidet i offentlig sektor er viktig, men det må gjennomføres i samarbeid med de ansatte og bygge på tillit og trygghet.  

Forskerforbundet foreslår:

  • ABE-reformen stilles i bero fra og med budsjettåret 2022 og inntil det foreligger en bred, kunnskapsbasert evaluering av konsekvenser for kvalitet og effektivitet i tjenestene. Kunnskapsgrunnlaget danner grunnlag for målretting i tråd med intensjonene i Granavold-plattformen. 

Styrket forskningssatsing

Realveksten i forslaget til forskningsbevilgninger for 2021 var helt nødvendig sett i lys av siste års realnedgang og ikke minst konsekvensene for forskningsvirksomheten som følge av korona-pandemien. Realveksten bringer forskningsbevilgningene for inneværende år tilbake på om lag 2017-nivå tilsvarende 1,1 % av BNP. Samtidig gikk forskningsbevilgningenes andel av samlet statsbudsjett ned fra 4,26 % i 2018 til anslagsvis 4,12 % i 2021. Forskerforbundet mener dette ikke er ambisiøst nok, og har forventninger om en sterkere forskningsinnsats i statsbudsjett for 2022.

I en undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren svarer over halvparten at de brukte langt mer tid på undervisning og noe mindre eller mye mindre tid på FoU enn planlagt vår og høst 2021. Forskningsvirksomheten er kritisk berørt av pandemien og Forskerforbundet frykter for langsiktige konsekvenser. Vi er følgelig opptatt av hvorvidt økningen i 2021 treffer bredt nok og bidrar til økt handlingsrom, aktivitet og kvalitet i hele forskningssektoren. Dette fordi den største økningen er midler til grønn plattform, midler til norsk deltakelse i Horisont Europa og oppfølging av langtidsplanen. Dette er viktige satsinger, men også i tråd med en utvikling hvor stadig mer av forskningsmidlene bindes opp i spesifikke prioriteringer.

Forskerforbundet mener langsiktig finansiering med høy grunnbevilgning er det beste virkemiddelet for kvalitet i forskning. Vi mener det er bekymringsfullt når Forskningsrådet varsler om at innvilgelsesprosenten samlet sett i 2020 ligger an til å bli på rekordlave 10 prosent. Det illustrerer at vi ikke klarer å utnytte den kapasiteten som ligger i det norske forskningssystemet og at det må avsettes mer midler til blant annet Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Tilsvarende er vi kritiske til tendenser som trekker i retning av en nedprioritering av grunnforskning. Ved siste revisjon av langtidsplanen var fremragende forskning ikke lenger en selvstendig pilar. Forskningsrådets nylig vedtatte strategi er kritisert for å mangle strategiske grep og tiltak som støtter opp om grunnforskningens verdi. I Horisont Europa nedtones fremragende forskning til fordel for samfunnsutfordringer og industrielt lederskap. Fri og uavhengig forskning er en del av vår samfunnsberedskap og vesentlig for innovasjon, omstilling og næringsutvikling.

Fordi antallet publiseringer og antall søknader øker og den enkelte ansatte må jobbe stadig mer, blir det enkelte tilslag stadig mindre verdt når det gir uttelling innenfor en lukket budsjettramme. Forskerforbundet mener derfor at resultatbaserte komponenter (som publiseringspoeng, EU-midler og NFR-midler) på lukket ramme må omgjøres slik at de får åpen budsjettramme.

Gaveforsterkningsordningen har stimulert private pengegaver til forskning. I budsjettåret 2020 ble ordningen kuttet fra 50 til 30 millioner kroner. I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslås ordningen avviklet uten nærmere grunngivelse. Ordningen har fungert godt og etter intensjonen. Den har vært et direkte bidrag til UH-institusjonenes grunnforskning. For mange private givere har ordningen vært en forutsetning for gaven. Forskerforbundet mener ordningen må gjeninnføres fra og med 2022.

Videre er det fortsatt slik at utviklingen i offentlige investeringer i FoU står i sterk kontrast til regjeringens forskningsambisjoner. Vi er fortsatt langt unna målet om tre prosent av BNP innen 2030 og ligger betydelig bak Sverige, Danmark og Finland samt gjennomsnittet for OECD. Til tross for at næringslivet har fått betydelig drahjelp gjennom krisepakkene, må vi forvente reduserte FoU-investeringer i privat sektor i en periode. Det tilsier at det offentlige bidrar med bevilgninger og insentivordninger som sikrer fortsatt høy forskningsaktivitet i så vel statlig som privat sektor.

NIFU-Innsikt nr. 10, 2020.
*Foreløpige 2019-tall for Norge. 2019-tall for Danmark basert på prediksjoner fra 2018-2019

Endelig mener Forskerforbundet at Norges forskningsambisjoner forutsetter en sterkere satsing på forskerrekruttering og forskerkarrieren, og er derfor positive til at statsråd Asheim har iverksatt arbeid med en rekrutteringsstrategi. Det har vært en svakhet at forskerperspektivet har vært nærmest fraværende i helt sentrale styringsdokumenter som Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Forskerne møter stadig nye eller økte krav og forventninger, svært mange jobber langt ut over normal arbeidsdag og altfor mange er midlertidig ansatt. Videre er lønnsnivået i mange tilfeller ikke konkurransedyktig. Forskerforbundet oppfordrer derfor regjeringen til å vie forskerrollen langt større oppmerksomhet når arbeidet med ny revisjon av langtidsplanen starter opp i 2021.

Forskerforbundet foreslår:

  • Etabler en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2022 slik at mål for den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes fra 1 % til 1,5 % av BNP.
  • Styrk bevilgningene til NFR (Post 52) Langsiktig, grunnleggende forskning.
  • En større andel av de resultatbaserte forskningstildelingene skjer over åpen ramme.
  • Gjeninnfør gaveforsterkningsordningen.
  • Vektlegg forskerrolle og forskerkarriere i revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Høyere utdanning – finansiering for kvalitet

Forslag til statsbudsjettet for 2021 innebar en liten realvekst i bevilgningene til universiteter og høyskoler på 2,4 %. Utover prisjusteringen kan veksten først og fremst tilskrives videreføring av covid 19-tiltak i 2020 (4000 nye studieplasser og 250 nye rekrutteringsstillinger), jf. NIFU 11/2020. Veksten må sees i sammenheng med ABE-kuttene i UH-sektoren som nå er akkumulert til i underkant av 1,5 mrd. kroner. Korona-pandemien har stilt store krav til studenter og ansatte innenfor høyere utdanning. En undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer forteller om betydelig merarbeid knyttet til digitalisering av undervisningen og mindre tid til forskning. Vitenskapelig ansatte har rapportert om at det over tid har blitt dårligere støttefunksjoner for forskning og undervisning (APIKS-undersøkelsen 2018). For Forskerforbundet framstår det som paradoksalt at regjeringen opprettholder ABE-kuttene i en periode hvor økte krav og nye oppgaver innebærer stort behov for investeringer i infrastruktur og høyt kompetente teknisk og administrativt ansatte. Her er overgang til åpen forskning og digitalisering av utdanningene opplagte eksempler. Institusjonene må ha handlingsrom til å ivareta bredden av oppgaver, nye krav og for å foreta strategiske prioriteringer. Forskerforbundet mener derfor kravet om maks 5 % avsetningsnivå i UH-sektoren må reverseres. Dette har uheldige konsekvenser for forutsigbarhet og autonomi og hindrer god budsjettstyring.

I 2009 sendte Samordna opptak ut 66 151 tilbud om studieplass, mens 107 999 fikk tilbud i 2020. Det betyr at det tilbys 60 % flere nye studieplasser i 2020 sammenlignet med i 2009. Veldig mye av denne økningen kommer som følge av at institusjonene tar opp studenter som bare finansieres gjennom den åpne resultatbaserte uttellingen, og ikke over den strategiske tildelingen, dvs. kun 40 % av normert studieplasskostnad. I samme periode har antallet årsverk i UH-sektoren steget med om lag 24 %. Dette henger ikke sammen med kvalitetsmeldingen og politiske signaler om økt utdanningskvalitet, mer studentaktiv læring, mer praksis, digitalisering og økt arbeidslivsrelevans. Hvilke effekter korona-pandemien vil ha på institusjonenes resultatbaserte inntekter er foreløpig uvisst. At det denne høsten var en økning i institusjonenes overbooking på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2019, er imidlertid en god indikasjon på hvor viktig de resultatbaserte tildelingene er. Og i tillegg hvilken konkurransesituasjon institusjonene står i. Forskerforbundet er bekymret for så vel merbelastninger for de ansatte og læringsutbytte til studentene.

God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Forskerforbundet mener fullfinansiering av studieplasser må til for å sikre nødvendig kvalitet i all høyere utdanning. I tillegg til fullfinansiering, bør det initieres en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategori. Det vil bidra til bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov.

Forskerforbundet er kritisk til at institusjonene må konkurrere om stadig mer midler. I revidert langtidsplan har opptrappingsplanen for «økt kvalitet i høyere utdanning» et samlet vekstmål på 250 mill. kr. I 2019 og 2020 (i alt 140 mill. kr.) var veksten i all hovedsak knyttet til å styrke nettopp konkurransearenaen for kvalitet i høyere utdanning. Også i 2021 knyttes tildelingen på i alt 47,5 mill. kr til særskilte satsinger, hvorav brorparten er i form av konkurransebaserte tildelinger. DIKU tildelte i 2020 70 mill. kr til totalt 14 prosjekter for utvikling av undervisning- og vurderingspraksis. Stor søkning, med over 80 prosjekter totalt, vitner om tilsvarende store behov i sektoren. God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Forskerforbundet mener det er viktigere enn noen gang å opprettholde kvalitet i hele bredden av studieprogrammer. Det er nødvendig for å ivareta de forpliktelsene man har overfor studentene. Vi foreslår å bevilge 200 mill. kroner i strategisk tildeling til institusjonene for å fullfinansiere studieplasser og styrke undervisningskvaliteten.

Erfaringen vi nå har fra våren 2020 bekrefter det vi også vet fra tidligere undersøkelser; at viljen til å videreutvikle undervisningen er stor blant vitenskapelige ansatte. Samtidig er det blitt tydelig at skal vi sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og studentenes læringsutbytter, må både metoder og læringsmiljø for digital undervisning styrkes betraktelig. I utkast til revidert digitaliseringsstrategi for UH-sektoren viser Unit til at den store omleggingen av undervisning som er ventet å skje framover, med tilhørende behov for kompetansebygging blant ansatte, vil kreve betydelige investeringer over en periode på minimum 3-4 år. Unit framhever at «Det er viktig med forutsigbare rammer og langsiktige perspektiv, og både insentiver og strukturer må underbygge og tilrettelegge for investering i digital undervisning og forskning». Disse behovene kommer i tillegg til forventninger om styrket kompetanse innen UH-pedagogikk som følger av økte krav til formell basis undervisningskompetanse, jf. forskrift om ansettelse og opprykk i utdannings- og forskerstillinger.    

Forskerforbundet foreslår:

  • Reverser krav om maks 5% avsetningsnivå.
  • Avsett 200 mill. kr over kap. 260 til fullfinansiering av studieplasser.
  • Initier en helhetlig gjennomgang av studieprogrammenes innplassering i finansieringskategori, med mål om bedret samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov.
  • Avsett 100 mill. kr i strategisk tildeling til institusjonene for styrking av undervisningskvaliteten, herunder styrket kapasitet innen UH-undervisning og veiledning samt kompetanseheving tilknyttet digitalisering.
  • I revidert langtidsplan etableres en forpliktende opptrapping av investeringer i infrastruktur og kompetanseheving tilknyttet digitale læringsverktøy og undervisningsformer.

Instituttsektoren

Forskningsinstituttene er en sentral del av det norske forskningssystemet og det er bred enighet om deres betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Forskerforbundet viser til OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer som understreker viktigheten av økt grunnfinansiering for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i sektoren, særlig med tanke på det grønne skiftet. Dette behovet er forsterket med korona-pandemien, hvor oppdragstørke har svekket instituttenes inntjeningsevne. Instituttsektoren ble ikke tilstrekkelig tilgodesett i revidert nasjonalbudsjett for 2020 og ikke tilstrekkelig kompensert i de ekstraordinære krisepakkene. Vi må forvente etterdønninger av pandemien og det er en reell fare for at aktiviteten stopper opp, fagmiljø forringes og verdifull kunnskapsutvikling går tapt.

Forskerforbundet er fornøyd med at grunnfinansieringen til de teknisk industrielle forskningsinstituttene og miljøinstituttene ble foreslått styrket i statsbudsjettet for 2021. Samtidig er det svært beklagelig at samfunnsvitenskapelige institutter og primærnæringsinstitutter opplevde en realnedgang i bevilgningene. For å ivareta mangfoldet i instituttsektoren, må hele bredden i sektoren løftes.   

Forskerforbundet holder fast på tidligere forslag om at det må utarbeides en opptrappingsplan for grunnfinansiering til et nivå på 25 % over en femårsperiode. Det vil gjøre at norske forskningsinstitutter kommer mer på linje med forskningsinstitutter internasjonalt som de både skal konkurrere og samarbeide med. Dette er enda viktigere når regjeringen nå har gitt sin tilslutning til norsk deltakelse i Horisont Europa. Mål om høyere gjennomslagsrate og returandel forutsetter en mobilisering av hele den forskningsutførende sektoren. Høyere grunnfinansiering og særskilte stimuleringstiltak er nødvendig dersom instituttsektoren skal ha mulighet til å gå inn i ressurskrevende EU-søknader og prosjekter. EU dekker kun deler av utgiftene med å delta, nettopp fordi institutter i andre land har vesentlig høyere grunnfinansiering. Det er derfor nødvendig å videreføre (STIM-EU) som er den nasjonale finansieringsordningen for norske forskningsinstitutter. Den har vært helt sentral for å gi instituttene forutsigbare rammer for deltakelse i Horisont 2020, og har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse i rammeprogrammet.

Forskerforbundet foreslår:

  • Tilknyttet revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, utarbeides det en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25 % over en femårsperiode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene.
  • STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søkeaktivitet mot Horisont Europa og dekke alle deler av programmet. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet.

Arkiv, bibliotek- og museumssektoren

ABM-sektoren har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning, og det er et uttalt mål at det skal forskes mer i sektoren. Forskerforbundet erfarer at det er et vedvarende problem at de ansatte mangler både tid og ressurser til gjennomføring av FoU-oppgaver. Dette er forsterket under koronapandemien, hvor svikt i inntektsgrunnlaget har fått ringvirkninger for alt arbeid i museene. Forskerforbundet er derfor fornøyd med at det i budsjettbevilgningene for 2021 ble vektlagt å opprettholde fortsatt drift og ivareta nødvendig vedlikehold og oppgradering av bygg. Det er avgjørende for å kunne ivareta kulturarven.

For 2022 forventer vi tydeligere prioritering av og ressurser til forskningsoppdraget i hele ABM-sektoren. Ansvar for forskning er spredt på ulike nivå; kommune, fylkeskommune og departement. Med regionreformen ble spredningen mer markant. Vi ser derfor fram mot at det i 2021 legges frem en ny museumsmelding som skal legge rammer for framtidig politikk og utvikling på feltet. Forskerforbundet er enig i de utfordringene som skisseres i rapporten «Vilje til forskning», hvor særlig mangelen på en aktiv forskningspolitikk trekkes fram som utfordrende.  Museenes forutsetning for å oppfylle kravene som kunnskapsinstitusjoner og de fornyede kravene som forskningsinstitusjoner må avspeiles i budsjettene. Museene må anerkjennes som selvstendige bidragsytere på sine forskningsfelt, og ikke reduseres til henholdsvis samarbeidspartnere eller leverandører til andres forskning. Forskerforbundet støtter forslaget om 15 stipendiatstillinger til tverrinstitusjonell museumsforskning og avsetting av midler til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. Dette må bli en viktig del av museumsmeldingen og følges opp i statsbudsjettet for 2022.  

Forskerforbundet er glade for regjeringens satsing på digitalisering av kulturarven hos Arkivverket, og oppbyggingen av nasjonale fellesløsninger for tilgjengeliggjøring av arkiv. Dette er en nødvendig og viktig satsing. Samtidig er det fremdeles en forsvinnende liten del av Arkivverkets analoge bestand som er digitalisert. Det er også slik at behovet for veiledning og tilrettelegging ikke reduseres selv om deler av arkivmaterialet digitaliseres. Publikum har fremdeles krav på kompetent veiledning slik at mulighetene for partsinnsyn og rettighetsdokumentasjon beholdes. Det er derfor svært alvorlig at Arkivverket år for år tappes for tradisjonell arkivkompetanse. Det reduserer den enkeltes mulighet til å få dokumentert sine rettigheter, det reduserer også forskeres og andres tilgang til vår felles kulturarv og det hindrer en effektiv saksbehandling i forvaltningen når de trenger tilgang til avlevert arkivmateriale. Uten tilstrekkelig fagkompetanse reduseres dessuten Arkivverkets mulighet til å realisere satsingsområdene, som digitalisering av kulturarven, fordi man ikke har tilstrekkelig kompetanse til å tilrettelegge arkivene for digitalisering og heller ikke formidlingen i ettertid.

Det arbeides med ny arkivlov etter anbefalinger fra Arkivlovutvalget (NOU 2019:9). Forskerforbundet mener arkivsektorens forskningsoppdrag må nedfelles i lov, slik tilfelle er i land det er naturlig å sammenligne seg med. I den danske arkivloven heter det eksempelvis «at udøve forskning og udbrede kendskabet til forskningens resultater».

Forskerforbundet foreslår:

  • Avsett midler over Forskningsrådets budsjett til 15 stipendiatstillinger forbeholdt tverrinstitusjonell museumsforskning.
  • Avsett 15 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor.
  • Avsett midler til styrking av den arkivfaglige kompetansen i Arkivverket.

Statsstipendiatordningen

Forskerforbundet er en av få fagforeninger som organiserer statsstipendiatene. I statsbudsjettene for 2020 og 2021 er det ikke foreslått utnevnt nye statsstipendiater. De to siste årene har i alt fem statsstipendiater gått av med pensjon, slik at antallet ved inngangen til 2022 er 15.

Forskerforbundet beklager at det ikke er foreslått nye statsstipendiater. Vi snakker om en liten og dermed sårbar gruppe, ofte uten institusjonstilhørighet. Ordningen har et bredt nedslagsfelt og omfatter ikke bare kunstnere. Mange er også forskere og vil dermed falle utenfor ordningen dersom dette omgjøres til rene kunstnerstipender. Å innlemme disse i kunstnerstipendordningen blir dermed et uegnet alternativ. Statsstipendet ble etablert i 1876, og har en lang tradisjon i norsk samfunns- og kulturliv og i forskningens tjeneste. Statsstipender har vært betraktet som en fri og uavhengig stilling innen samfunn og kulturliv og bidrar til å sikre alternative stemmer innen feltet. Norsk kultur- og samfunnsliv vil bli fattigere og mindre mangfoldig dersom statsstipendiatordningen fases ut for godt.

Forskerforbundet foreslår:

  • Viderefør statsstipendiatordningen og oppnevn nye statsstipendiater

Helsesektoren

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Helseforskning har en sentral og avgjørende rolle for å sikre et kvalitativt godt, effektivt, rettferdig og treffsikkert helsetilbud. Dessverre er forskningsmiljøene ved helseforetakene preget av svært høy bruk av midlertidige ansatte. Dette er til hinder for å bygge opp stabile fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. Oppdaterte tall viser at utviklingen går feil vei, og at i dag er eksempelvis mer enn 55 % av forskerpersonalet (doktorgradsstipendiatene fratrukket) midlertidig ansatt ved OUS. Det er langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig, og er dårlig utnytting av ressurser og kompetanse, både for virksomheten og den enkelte forsker.

Som det fremkommer av Meld. St. 9 (2019-2020) Kvalitet og pasientsikkerhet er kvaliteten i norsk helsevesen gjennomgående god, men det er fortsatt områder hvor vi har utfordringer og må bli bedre. Ernæring er et slikt område. Ernæringsarbeidet i helsetjenestene holder ikke god nok kvalitet, det er stor variasjon og utviklingen går for sakte. Forskerforbundet vil understreke behovet for økt innsats for de mest sårbare gruppene; barn og unge, psykisk syke, mennesker med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre. Dette er alle grupper med høy risiko for, og forekomst av, ernæringsrelaterte helseutfordringer.

Etter samhandlingsreformen forventes det at kommunene tar ansvar for mer avansert ernæringsbehandling. Tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene er helt sentralt for å forebygge, fange opp og behandle ernærings-utfordringer. Selv om det har vært en vekst i tilgang på kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, er vi langt fra å nå Helsedirektoratets anbefaling om minst en klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere.

Forskerforbundet foreslår

  • Det stilles krav om at helseforetakene på samme måte som universitetene og høyskolene må legge inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter. Dette vil bidra til økt bevissthet om temaet og kunne bidra til økt fast ansettelse.
  • Det etableres en opptrappingsplan for kliniske ernæringsfysiologer i kommunene, inkludert en tilskuddsordning med øremerkede midler til stillinger for kliniske ernæringsfysiologer.
  • Klinisk ernæringsfysiolog må bli en del av det lovpålagte kommunale helsetilbudet på linje med andre helsepersonellgrupper.

Klimasatsmidler til statlige virksomheter

Det er et mål at statlige virksomheter skal bli klimanøytrale innen 2030. En slik målsetting vil kreve investeringer som virksomhetene vanskelig kan finne midler til innenfor tildelt budsjettramme. Forskerforbundet mener derfor at det må opprettes et fond tilsvarende klimasatsmidlene i kommunal og fylkeskommunal sektor, hvor statlige virksomheter kan søke om støtte til tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og gjennom det bidrar til en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet.

Forskerforbundet foreslår:

  • Etabler fond for statlige klimasatsmidler tilsvarende ordningen for kommunal og fylkeskommunal sektor. 



Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: