Innspill til museumsmeldingen

Forskerforbundets innspill til museumsmelding

Forskerforbundet viser til Kulturdepartementets invitasjon til å komme med innspill til arbeidet med den nye museumsmeldinga med frist 1. mars, og vil med dette komme med ønsker og råd til hva som bør vektlegges i den nye museumsmeldingen. Forskerforbundet er glad for at det settes i gang et arbeid som skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren og blant annet drøfte framtidige utfordringer og handlingsrom for museene. Forskerforbundet har 1180 medlemmer i museumssektoren, fordelt på 56 lokallag over hele landet. Vi har også en fagpolitisk forening for ansatte i museum og kulturminnevern. En betydelig andel av Forskerforbundets medlemmer i sektoren har forskning som en av sine arbeidsoppgaver.

Forskerforbundet mener det er viktig at meldingen synliggjør museenes potensiale som viktige læringsarenaer for hele befolkningen, fra barnehagebarn til pensjonister, og for realisering av FNs bærekraftsmål som omhandler inkluderende samfunn og livslang læring. Museumsdefinisjonen til FNs verdensorganisasjon for museer (International Council of Museums):

«Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum, som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.» (ICOMs statutter, artikkel 3, paragraf 1).

Meldingen bør videreføre dette som utgangspunkt for museenes samfunnsoppdrag, videre konsolideringsprosesser og strategier i Norge. Samfunnsoppdraget til museene er at de skal være sentrale kunnskaps- og samfunnsinstitusjoner som skal ta vare på og forvalte vår kulturarv, bidra til demokrati- og kulturbygging og legge til rette for at alle bedre kan forstå sin fortid, samtid og framtid. Museene skal legge til rette for kritisk refleksjon og innsikt i historiske og kulturelle dimensjoner, menneskenes samhandling med omgivelsene og betydning av endringer som en følge av ny innsikt og nye utfordringer.

Forskning i museene

For å lykkes med å innfri dette krevende samfunnsmandatet, må fagkunnskapen i museene blir verdsatt, ivaretatt, styrket og videreutviklet. I gjeldende museumsmelding St. meld. nr 49 (2008–2009) Framtidas museum, ble det lagt vekt på at forskning skal være en del av kjernevirksomheten i museene. Kulturmeldingen (Meld.St.8 2018-2019), la også vekt på at det skal legges til rette for forskning og kunnskapsutvikling og at dette anses som en forutsetning for god oppgaveløsning og å nå kulturpolitiske mål.

Forskerforbundet mener derfor at det er viktig at forskning som satsingsområde videreføres og styrkes gjennom en ny museumsmelding. Det er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget til museene. Det har skjedd mye positivt når det gjelder arbeidet med å styrke og synliggjøre museenes faglige arbeid og øke kompetansen. Utviklingsprogrammer i regi av Norsk kulturråd, flere studietilbud, deriblant forskningsrettede etter- og videreutdanningskurs ved UiB, og ordninger som offentlig ph.d., har bidratt til å bygge opp forskerkompetanse i sektoren. Økt fokus på forskning i museene er definert som et sentralt utviklingstrekk i Kulturrådets museumsstatistikk for 2018, men er likevel den delen av museenes kjernevirksomhet som kommer dårligst ut. Den kommende museumsmeldingen bør vektlegge forskningens funksjon og rolle og bidra til en fortsatt positiv utvikling på dette området.

Forskning henger sammen med museenes andre satsingsområder.  En ny museumsmelding og videre konsolideringsprosesser i sektoren, må legge vekt på at fagkunnskapen i museene styrkes og forskningsaktiviteten økes. Dette kan blant annet gjøres gjennom å stille krav til mer og bedre museumsforskning. Det er også viktig å ivareta den kunnskap og kompetanse som museumsvirksomhetene allerede har. Forskerforbundets medlemmer i sektoren erfarer ofte at fagkunnskapen blir nedprioritert til fordel for mer markedsføring, kommunikasjon og merkantile oppgaver. Museene må også ivareta sitt samfunnsoppdrag som kompetanse- og kunnskapssenter, som kan bistå både Riksantikvaren og det regionale kulturminnenivå i arbeidet med forvaltning av våre kulturminner.

Museene skal drive med formidling og utadrettet virksomhet. Museumsformidling skal være forskningsbasert og krav til fornying henger sammen med kunnskapsutvikling og forskning. Flere forskningsprosjekter med utgangspunkt i museumssamlinger vil bidra til økt måloppnåelse for både forskning og formidling.

En forutsetning for å realisere styrking av forskning og fagkompetanse i museene, er at det etableres en forskningsinfrastruktur i virksomhetene og at det utarbeides forskningsplaner, som sier noe om hvordan forskningsoppgaver skal gjennomføres i virksomheten. Forskningsplanene bør rulleres hvert tredje år. Her har en kommet et godt stykke på vei de siste årene, men det gjenstår enda noe før alle museene har dette på plass. Det er viktig at planen er forankret i hele organisasjonene.

Tid til FoU

En av grunnene til at forankring av forskningsplaner er så viktig, er at de bidrar til å skape legitimitet og forståelse for at de ansatte må kunne prioritere tid til forskningsarbeid. Det er mye som tyder på at det er vanskelig å prioritere FoU-oppgaver innenfor museets ordinære drift og organisering. Forskerforbundet erfarer at fagpersonale opplever det som problematisk å prioritere skriving og forskning i løpet av en hektisk arbeidsdag. FoU-arbeidet skyves ut av rammene for normalarbeidsdagen og gjøres i stor grad på fritiden. Dette bidrar ikke til gode rammebetingelser for forskning og akademisk frihet. Forskningsoppgaver er også den enkelte ansattes mulighet til faglig utvikling og mulighet til å kvalifisere seg til videre opprykk. Forskerforbundet mener museumsmeldingen må signalisere at fagansatte må sikres både driftsmidler og tid til FoU, som avtalefestes i den enkeltes arbeidskontrakt.

Karriereveier for de ansatte

Det er en forutsetning for å bevare og tiltrekke seg fagkompetanse at de ansatte har utviklingsmuligheter og muligheter til karriereutvikling. Bedre karriereveier for forskere i hele arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM-sektoren) har lenge vært et tema, der tydeligere strukturer og mer transparens er etterspurt. Dette er viktig for å skape gode museer med relevante utstillinger og samlinger. At forskning er en kjernevirksomhet i sektoren, må tas på alvor. Forskerforbundet erfarer at det er et stort behov for stillingskategorier med hovedvekt på forskning. Fagansatte med doktorgrad, må kunne forvente et karriereløp på linje med et karriereløp i universitets- og høyskolesektoren. Økt forskningsfokus vil bidra til å gjøre museene til mer attraktive arbeidsplasser og tiltrekke seg flere søkere fra UH-sektoren, som igjen vil være viktig for forskningssamarbeid på tvers av sektorer.

Forskningsmidler til sektoren.

En styrking av forskning i sektoren betyr også en styrking av finansieringsordninger for forskningsprosjekter. I Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge (Humaniorameldingen) gis det også uttrykk for at regjeringen vil stimulere til mer forskningssamarbeid mellom UH-sektoren og ABM-sektoren. Dette gjelder særlig samarbeid mellom forskningsbaserte kunnskapsforvaltere som universitetsmuseene og øvrige museer i sektoren. Det er likevel et behov for forskningsmidler tilpasset ABM-sektorens egenart og kapasitet, særlig når det gjelder museer utenfor UH-sektoren.

Forskerforbundet mener det er positivt med programmer i regi av Norges Forskningsråd, der kulturvirksomheter er målgruppe og museene er med som samarbeidspartnere. Et viktig hinder er Forskningsrådets endring av kriterier for å akkrediteres som forskningsvirksomhet og dermed ha mulighet til å søke Forskningsrådet om midler. Endringen, som innebærer å skille ut forskningsvirksomhet fra økonomisk virksomhet, er dårlig tilpasset virkeligheten til de fleste museer utenfor UH-sektor. For mindre regionale enkeltstående museumsvirksomheter og spesialmuseer, er det lite aktuelt å bruke ressurser på å skille driftsorganisasjonen fra museumsvirksomhet. Det er også uklart hvor dette skillet går. Museer som ikke er akkrediterte kan heller ikke inngå som partnere i forskningsprosjekter med akkrediterte institusjoner. Dette er forskningspolitiske føringer som i stor grad utfordrer den positive utviklingen med prioritering av FoU i museumsvirksomhetene.

Hvordan museene skal forholde seg til krav til egeninntjening og kommersiell virksomhet er uklart. De ansatte opplever at de ofte står i krysspress mellom kommersialitet på den ene siden og faglig integritet på den andre. Skal det straffe seg å utvikle gode attraksjoner og god formidling, for dermed å miste muligheten til å søke støtte hos Kulturrådet eller mulighet til å delta i forskningsprosjekter? Dette spennet bør belyses og klargjøres i arbeidet med ny museumsmelding.

Registrering av FoU-arbeid

Det har lenge vært et krav fra Forskerforbundet at det forskning- og utviklingsarbeid som foregår ved virksomheter i ABM-sektoren må kunne registreres i forskningsinformasjonssystemet CRIStin. Det er viktig at museene begynner å bruke CRIStin slik at en får bedre oversikt over museenes forskningsarbeid og økt synliggjøring av forskerkompetansen i sektoren. Mye av forskningen i disse virksomhetene er humanioraforskning,  og blir med nåværende registreringssystem ikke registrert. Dette mener vi kan være en årsak til at humanioraforskningen utgjør en relativt liten del av registrerte forskningsaktiviteter i CRIStin, og som dermed gir et feilaktig bilde av forskningsaktiviteten innen dette forskningsfeltet. Arbeidet med å innlemme forskere i ABM-sektoren i CRIStin ble tatt til følge i Humaniorameldingen. Her ble det signalisert at det skulle jobbes med å legge til rette for at FoU-aktiviteter i ABM skulle registreres. Det ble videre signalisert i revidert statsbudsjett i 2018 at arbeidet med å innlemme ABM-sektoren i CRIStin skulle iverksettes. Til nå har det imidlertid skjedd lite, og vi etterlyser fortgang i dette arbeidet.

Armlengdes avstand-prinsippet

I samfunnsoppdraget til museene ligger det store utfordringer og stor faglig frihet. Prinsippet om «armlengdes avstand» er gjeldende i kultursektoren, som en slags ekvivalent til akademisk frihet i UH-sektor. Prinsippet innebærer at statlige myndigheter ikke skal detaljstyre eller uttrykke meninger om formidling ved kulturinstitusjoner som museumsvirksomheter.

Prinsippet om faglig frihet er nedfelt i gjeldende Museumsmelding (St.meld. nr. 49, 2008–2009). Det knyttes til institusjonenes utvikling og formidling av kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser:

«I dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for museene i å definere og avgrense hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv. Dette er et faglig kjernespørsmål i museene som krever kontinuerlig analyse og refleksjon» (s. 145).

Prinsippet om armlengdes avstand henviser også til institusjonsnivået, og tilsvarer den akademiske institusjonelle autonomi:

«Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Dette forutsetter armlengdes avstand til eiere og offentlige myndigheter.»

Forskerforbundet ønsker en styrking av «armlengdes avstand prinsippet» for å sikre museenes faglige uavhengighet. Museene opplever mindre faste tildelingsmidler, og må dermed søke om prosjektmidler over museumsprogrammene. Programmene er rettet inn mot områder og tema som er politisk bestemt. Forskerforbundet vil peke på faren for nedprioritering av viktige tema, som ikke kan prioriteres på grunn av manglende finansiering og begrensede finansieringsmuligheter. Det er viktig å bevare bredde og mangfold i forskningsoppgavene i en sektor som er så variert med tanke på lokalisering og arbeidsoppgaver. En del av forskningsmidlene må være frie midler, som museene kan søke på. De faste tildelingene må ta høyde for at det ikke bare skal vedlikeholdes materielle strukturer, men også ta hensyn til resten av samfunnsmandatet.

Regionreform

Den nasjonale kulturpolitikken er summen av det som skjer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Gjennom regionreformen er det foreslått å desentralisere oppgaver, som tidligere ble nasjonalt styrt, til det regionale nivået. Forskerforbundet er positive til maktspredning i sektoren og at avgjørelser som har betydning for lokalt og regionalt kulturliv, tas på et lokalt og regionalt nivå. Forskerforbundet mener det likevel er viktig å bevare nasjonalt koordinerende institusjoner og oppgaver, og mener derfor at museumsmeldingen må vurdere hvordan en best kan sikre nasjonal koordinering av museumsvirksomheten. Videre vil det med en presset kommuneøkonomi være viktig at midler til kulturforvaltning og formidling er øremerket.

Museumsutvalget

Kulturdepartementet har sektoransvar for museer, og dermed et helhetlig ansvar for forskning og kunnskapsutvikling i sektoren. Departementet har nedsatt et utvalg som skal gi råd til departementet om forskning i museumssektoren. At museumsforskning nå utredes er positivt, men vi vil peke på viktigheten av at perspektivet til regionmuseer og mindre museer tas med i en utredning. Museumslandskapet er svært variert og ulike behov trenger ulike løsninger. Dette gjelder også med tanke på forskning. Det er viktig å vie oppmerksomhet til enkeltstående og mindre museer, som ligger under Kulturdepartementets sektoransvar, og deres vilkår for samlinger og utviklingsmuligheter. Den nye museumsmeldingen må utrede hvordan dette kan styrkes. 

Vi ønsker utvalget og departementet lykke til med arbeidet!

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet 

Guro Elisabeth Lind
Leder 

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær