Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Grunnfinansiering for forskningsinstitutter

Forskerforbundets kommentarer til rapport om grunnfinansiering for forskningsinstitutter og forskningskonsern.

Til Kunnskapsdepartementet

Deres ref:      Vår ref: 211044/1    Vår dato: 13.11.2020

Forskerforbundets innspill til rapport om grunnfinansiering for forskningsinstitutter og forskningskonsern

Forskerforbundet vil med dette komme med innspill til Forskningsrådets rapport til Kunnskapsdepartementet: «Statlig tildeling av grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Gjennomgang av grunnfinansieringsordningen og råd om endringer.».

Hovedkonklusjonen i rapporten er at dagens grunnfinanseringsmodell fungerer tilfredsstillende og bør videreføres, med noen justeringer.

Økt grunnfinansiering

En av anbefalingene i rapporten er at den konkurranseutsatte andelen av grunnfinansieringen fra 2021 bør være 10 % for alle institutter. Etter 3 år bør andelen økes til 20 %.

Forskerforbundet har ved flere anledninger og sammen med andre sentrale aktører, pekt på at instituttsektoren trenger et løft i grunnfinansieringen. En omfordeling av grunnfinansiering til mer konkurranseutsatt andel vil ikke føre til en økning av den samlede grunnfinansieringen. Dette vil føre til et nullsumspill og økt konkurranse i en sektor der konkurransen allerede er høy. Skal grunnfinansieringen brukes slik den er tenkt, til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging, er det ikke mer konkurranse mellom instituttene som er løsningen, men en generell økning. Sektoren skal, som Forskningsrådet påpeker, produsere kunnskapsbaserte løsninger for både dagens og morgendagens utfordringer. Instituttene bør få en større fast basiskomponent, som en del av en gradvis økning av grunnfinansieringen. Det er det som i størst grad sikrer langsiktighet, kompetansebygging og faglig uavhengighet for forskningsinstituttene. Forskerforbundet ønsker en økning i samlet grunnfinansiering (med utgangspunkt i 2020) opp til 25 % i løpet av fem år, i tråd med anbefalingene fra Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Forskerforbundet har i en årrekke tatt til orde for dette i sine innspill til statsbudsjettet og mener økt grunnfinansiering vil gi økt kvalitet. Grunnfinansieringen bør derfor på sikt løftes til samme nivå som våre europeiske konkurrenter, som ifølge FFA har en grunnfinansiering mellom 30 og 60 %, avhengig av samfunnsoppdrag. Forskerforbundet har fått inntrykk av at Forskningsrådet kan benytte begrepet grunnfinansiering svært snevert, dvs. utelukkende på midler til helt fri disposisjon for mottakerne. Vi ønsker derfor å presisere at Forskerforbundet først og fremst er opptatt av en stabil og internasjonalt konkurransedyktig basiskomponent i finansieringen av instituttene, uavhengig av om midlene tildeles helt fritt eller til dels med faglige føringer. I begge tilfeller vil midlene gi instituttsektoren mulighet til å fokusere mer på kvalitet og kvantitet i publisering, formidling og forskning, som er avgjørende for å kunne levere resultater av høy kvalitet og relevans, i tråd med samfunnsoppdraget.

Indikatorer

Finansieringsordningene må være basert på indikatorer som er relevante, bidra til kvalitet og stimulere til innsats på ønskede områder. I rapporten sidestilles relevans med etterspørsel. Det pekes på at en svakhet med dagens modell, som er anbefalt videreført, er at ikke all verdifull aktivitet gir uttelling i økt grunnfinansiering. Det er en forutsetning at det etableres et indikatorsett som treffer mangfoldet i sektoren og ikke virker konkurransevridende.

Publikasjonspoeng

Forskerforbundet er enige i vurderingen av publikasjonspoeng, men understreker at krav til økt publisering må ses i sammenheng med økt grunnfinansiering. Dersom dette ikke ses i sammenheng vil et slikt krav virke konkurransevridende.

For forskningsinstitutter med betydelige forvaltningsoppgaver som opptar en stor del av ressursgrunnlaget, er mulighetene for publisering begrenset.

Doktorgrader

Avlagte doktorgrader betraktes som en indikator på vitenskapelig kvalitet. Forskningsrådet mener dette ikke er en robust indikator og vil endre denne til å gjelde ansatte med doktorgrad.

Forskerforbundet støtter vurderingen om at indikatoren antall avlagte doktorgrader er mer tilpasset UH-sektoren. At bruk av indikatoren så langt tyder på stor variasjon og har utløst usikkerhet med hensyn til tolkning av kriterier og skaper uklarhet i arbeidsdelingen med UH-sektoren, viser hvor sammensatte og ulike forskningsinstituttene er. En forenkling er på sin plass.

At antall ansatte med doktorgrad vurderes med tanke på grunnfinansiering er positivt og kan bidra til å stimulere instituttene til videre ansettelse av sine stipendiater. Det gir også en bedre indikator som viser samlet kompetanse i sektoren, og styrking av forskningskvalifikasjoner i virksomhetene bør belønnes. Ved store institutter som oppfyller en del direktoratsliknende oppgaver for sine departementer, vil imidlertid andelen ansatte med doktorgrad nødvendigvis være lavere enn ved rene forskningsinstitutter. Det vil derfor være viktig at en slik ny indikator relateres til antall forskerårsverk og ikke til antall ansatte totalt.  

Nasjonale brukerrettede bidragsinntekter

Dette er vurdert som indikator for sektoren. Både forskningsprosjekter fra Forskningsrådet og oppdragsinntekter fra næringsliv og offentlig forvaltning, er nødvendig for at sektoren kan levere anvendt forskning av kvalitet og relevans. Forskerforbundet mener det er riktig å dele dette inn i ulike indikatorer som gjenspeiler ulikhetene i arbeidsoppgaver på en bedre måte. Indikatoren bør inkludere bidragsinntekter fra departementer og underliggende enheter, da dette gjenspeiler behov for kunnskapsgrunnlag og løsninger på samfunnsutfordringer.

Forskerforbundet er imidlertid ikke enig i Forskningsrådets forslag om å endre indikatoren slik at inntekter fra handlingsrettede programmer ikke lenger skal inngå i kvalifiseringsindikatoren, jf. punkt 5.2. Dette anser vi som problematisk da institutter som ellers er godt kvalifisert til å inngå i grunnfinansieringsordningen, kan risikere å falle ut, dersom de får for mye av sin inntekt fra Forskningsrådet og tilsvarende lite fra andre oppdrag. Det er videre ulik praksis fra departementenes side når det gjelder hvordan ressurser til forskning anvendes. Noen kanaliserer det meste gjennom forskningsrådsprogram, mens andre utlyser oppdrag selv. Et eksempel er «Lokalvalgsundersøkelsene», som tidligere ble lyst ut som oppdragsprosjekt fra KMD, men som nå inngår i Forskningsrådets DEMOS-program. Det er urimelig dersom denne type forskningsoppdrag ikke kan inngå i kvalifiseringsindikatoren for relevans.

Uavhengig av hvordan forskningsressurser tildeles, ser Forskerforbundet det som avgjørende å ivareta forskernes faglige uavhengighet og tillit til forskningen.

Kommersialisering

Kommersialisering er viktig, og vil fungere som en relevant indikator for økt grunnfinansiering. Her er det imidlertid store ulikheter mellom forskjellige fagområder, og indikatoren begrenses til å gjelde deler av sektoren, særlig de teknisk-industrielle. Andre institutter med flest oppdrag for offentlig forvaltning eller liknende, vil falle utenom eller i begrenset grad benytte patentering og kommersialisering. Indikatoren for kommersialisering bør utfylle muligheter til manglende publisering som et resultat av ulikhet i arbeidstematikk og metoder, mellom instituttarenaene. Midler til å finansiere denne indikatoren må ikke ende i nok et nullsumspill, slik at de forskningsinstitutter som ikke arbeider med patentering og kommersialisering, da må publisere enda mer for å oppnå samme score på resultatindikatoren for å unngå redusert grunnfinansiering.

Oppfølging av institutter utenfor grunnfinansieringssystemet

Forskningsrådet mener forvaltningsoppgaver som indikator, knyttet til oppfølgingsansvar for 12 institutter utenfor grunnfinansieringsordningen, trenger en nærmere gjennomgang. Forskerforbundet er enig i dette, og vil peke på at flere av disse instituttene må sikres mulighet og ressurser til forskningsaktiviteter.

Formidling

Forskningsrådet anbefaler å ikke innføre formidling som indikator. Formidling, ut over rapportering og publisering er en viktig del av instituttenes samfunnsoppdrag, og Forskerforbundet mener det bør gis insentiver for forskerne i sektoren til å delta i samfunnsdebatten på ulike arenaer. Formidling er også en arbeidsoppgave som instituttene selv erfarer er etterspurt. Det understreker relevansen av denne oppgaven og bør derfor også inngå som en indikator. Forskerforbundet mener at det bør gis insentiver for instituttforskerne til å delta i samfunnsdebatten på ulike arenaer. Vi er kjent med at det medfører utfordringer å finne riktige kategorier og avgrensninger som dekker denne type aktivitet på en relevant måte. Forskerforbundet mener det bør undersøkes nærmere om Cristin bør utvikles til å være et enda mer velegnet nasjonalt verktøy for registrering av alle typer formidlingsaktiviteter som egner seg som indikator for formidling.

Det er stilt spørsmål ved om indikatorene burde være ulik på de ulike finansieringsarenaene, da både primærnæringsinstituttene, miljøinstituttene og de samfunnsfaglige instituttene peker på behov for mer tilpassede definisjoner av inntekter og finansieringsordninger. Ordningene må ha legitimitet og gjenspeile faktisk og ønsket aktivitet. Forskerforbundet mener indikatorene må gjenspeile aktivitet og mangfold og at det derfor bør ses nærmere på dette.

Arenainndeling

I forbindelse med Forskningsrådets synteserapport (2018) ble dagens arenainndeling kritisert for å ikke gjenspeile instituttenes aktivitet og dermed ikke ha lik relevans for alle. Det pekes i denne rapporten på at når det gjelder score på resultatindikatorer, er det like store forskjeller mellom instituttene på ulike resultatarenaer, som innenfor en resultatarena. Sammensetningen av forskningsinstitutter er i endring som følge av fusjoner og omorganiseringer. Forskerforbundet ønsker en videre drøfting av og begrunnelse for dagens arenainndeling. Det er viktig at endringer ikke fører til ytterligere komplisering av finansieringsordningene, men at de er forenlig med målsettingene om forenkling og transparens.

Primærnæringsarenaen

Det er foreslått to separate fordelingsarenaer for primærnæringssektoren. Når det vises til at evalueringer av denne arenaen tyder på at tildeling dimensjonert ut fra resultatindikatorer er uegnet, kan dette være en bedre måte å finansiere primærnæringsinstituttene på. Forskningsrådet peker også på at dagens grunnfinansieringsordning ikke har fungert på denne arenaen. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har øremerket sin bevilgning til sine institutter. Veterinærinstituttet og NIBIO er direkte underlagt LMD og har dermed en spesiell rolle. Forskerforbundet mener en direkte bevilgning for å svare på primærnæringenes utfordringer og utarbeide kunnskapsgrunnlag, ikke gir forskningsaktivitetene redusert kvalitet og relevans. Det oppleves også som det mest kostnadseffektive sett fra instituttenes side. Primærnæringsinstituttene har viktige samfunnsoppdrag, og det er viktig å sikre fri forskning og forskernes faglige uavhengighet.

Forenkling og transparens

I rapporten foreslår Forskningsrådet å samle grunnfinansieringsansvaret i ett departement, og å forenkle grunnfinansieringsordningene. Forskerforbundet forutsetter at dette ikke gjelder for primærnæringsinstituttene. Forskerforbundet mener forslaget til forenkling er svært kjærkomment, og det er på høy tid at ordningene blir mer transparente, forutsigbare og forståelige. Å samle ansvaret for grunnfinansieringen kan være et godt forslag, men det forutsetter at det tas høyde for ulike forskningsprofiler og for hele mangfoldet i instituttsektoren.

Regelmessige møteplasser mellom instituttene og ansvarlig departement er en selvfølge og selv om dialogmodellen i rapporten forkastes, bør relevansen og nytten av tettere gjensidig dialog vurderes. Forskerforbundet ber om at de positive elementene fra dialogmodellen utvikles videre, selv om konklusjonen i rapporten er å videreføre dagens ordning. Vi støtter vurderingen av å etablere regelmessige møteplasser mellom institutter innen en finansieringsarena og deres ansvarlige departement. Instituttene må imidlertid sikres faglig frihet og uavhengighet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet                             

Guro Elisabeth Lind
Leder                      

Birgitte Olafsen
Fungerende generalsekretær

  • Del denne siden: