Arbeidsforhold under koronakrisen

Arbeidsforhold for vitenskapelig ansatte og forskerpersonale under koronakrisen

Nasjonale retningslinjer for forlengelse av stipendiat- og postdoktorperioder

Forskerforbundet mottar et stort antall henvendelser fra stipendiater og postdoktorer som forsinkes i arbeidet med doktorgradsarbeidet og forskningsprosjektet sitt. Forsinkelsene skyldes flere forhold. Mange har hjemmekontor samtidig som de har omsorg for barn, mange mister tilgang til utstyr og ressurser som er nødvendig for forskningen, flere opplever at utenlandsopphold stanses og/eller kanselleres, og noen er også selv blitt syke.

«Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat» gir postdoktorer og stipendiater rett på forlengelse av ansettelsesforholdet for sykefravær for egen del eller for barn og nær familie man har omsorg for. For at fravær skal gi grunnlag for forlengelse, må det utgjøre minst to sammenhengende uker. Dagens forsinkelser skyldes imidlertid i stor grad at man får jobbet mindre hver dag enn normalt, enn sammenhengende fravær. Regelverket er derfor ikke tilpasset utfordringene stipendiatene og postdoktorene står overfor nå.

Vi foreslår at det etableres en midlertidig, nasjonal ubyråkratisk ordning for å gi forlengelse til alle stipendiater og postdoktorer som ikke har kunnet opprettholde normal progresjon med henholdsvis doktoroppgaven og kvalifiseringsarbeidet.

Dagpenger for stipendiater

Fullføringsgraden blant alle under forskerutdanning har bedret seg noe de siste årene, men fremdeles er det slik at bare omtrent to av tre har disputert 6 år etter opptak på doktorgradsprogrammet (tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019) og en god del fullfører aldri. Mange doktorgradskandidater opplever altså å ikke bli ferdige i løpet av stipendiatperioden. Disse kan ikke ferdigstille doktorgraden på sin egen fritid mens de mottar dagpenger. Dette fordi arbeid med doktorgrad regnes som utdanning, og dessuten en form for utdanning som ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene i dagpengeforskriften.

LO og NHO har sammen tatt til orde for at reglene for dagpenger endres slik at arbeidsløse nå gis adgang til å ta utdanning. I tråd med dette mener vi stipendiater nå må gis adgang til arbeide med doktorgraden, også når de mottar dagpenger.

Adgangen til permitteringer i staten og videre drift

Forskerforbundet minner om at det i staten verken er anledning, lov eller sedvane for permitteringer. Vi er imidlertid kjent med at dette er tatt opp som tema ved enkelte universiteter. Vi ber derfor Kunnskapsdepartementet om å tydeliggjøre at det ikke er adgang til å permittere ansatte i statlige virksomheter.

Videre har universitets- og høyskolesektoren som kjent en mye høyere andel midlertidig ansatte enn arbeidslivet for øvrig. Særlig gjelder dette vitenskapelig ansatte. Mange av disse går nå spesielt usikre tider i møte, blant annet fordi de i større grad er avhengige av ekstern finansiering. Forskerforbundet ber departementet tydeliggjøre virksomhetenes ansvar for å bidra i den nasjonale dugnaden ved å opprettholde driften selv om eksterne inntekter uteblir i en periode.

Digitaliseringsstrategien for Universitets- og høyskolesektoren

Digitaliseringsstrategien for Universitets- og høyskolesektoren skal nå revideres. Det er høye ambisjoner og sterkt ønske om høyere omstillingstakt. Korona-utbruddet har gjort at institusjonene de siste ukene har tatt i bruk digitale verktøy og løsninger svært raskt og i stor skala. Forskerforbundet slutter seg til den rosen ledelse og ansatte har høstet for å ivareta kjerneoppgaver og for sikre at særlig studentene i minst mulig grad blir skadelidende. Denne perioden har satt eksisterende infrastruktur og løsninger på prøve, gitt verdifulle erfaringer og avdekket nye problemstillinger. Selv om sektoren på sikt skal tilbake til mer ordinær drift, er det all grunn til å tro at digitaliseringen vil skyte fart i kjølvannet av koronautbruddet.

Forskerforbundet mener det er viktig at institusjonsledelse, ansatte og studenter får tilstrekkelig tid til erfaringsutveksling og at kunnskapen denne perioden har gitt legges til grunn i videre arbeidet med ny digitaliseringsstrategi. Særlig viktig er det at ansatte får mulighet til å dele sin kunnskap med hverandre og god anledning til videreutvikle sin kompetanse.

Permitteringer i instituttsektoren

En rekke ansatte i instituttsektoren er permittert, og det er grunn til å tro at flere vil motta permitteringsvarsel i tiden fremover. Vi er opptatt av at det må treffes tiltak som sikrer at forskningsinstituttene kan bevare sin kompetanse og utnytte sine ressurser til samfunnets beste også i tiden fremover. Nå er det viktig at hjulene holdes i gang der det er mulig. Forskningsinstituttene kan levere viktige bidrag til utviklingen av offentlig sektor, kommuner og fylkeskommuner, lokalt og regionalt næringsliv. En statlig krisebevilgning til instituttsektoren er en bedre samfunnsmessig investering enn at en stor andel forskere i instituttsektoren permitteres.

Vi viser til Unios forslag til finanspolitiske tiltak, der det foreslås at instituttsektorens basisbevilgninger økes med 50 millioner kroner. En styrket basisbevilgning vil bidra til at instituttene blir mer robuste og kan arbeide med egeninitierte forskningsprosjektet, blant annet med sikte på framtidig prosjektakkvisisjon.

Trepartssamarbeidet

Partene i staten har i en felles uttalelse oppfordret de lokale partene til å utnytte det lokale trepartssamarbeidet for å finne gode lokale løsninger i en vanskelig tid. Ved en del virksomheter opplever våre tillitsvalgte at ledelsen setter medbestemmelsesapparatet «på vent» under koronakrisen. Vi håper Kunnskapsdepartementet kan støtte Statens personaldirektør, og gi et tydelig signal til kunnskapsinstitusjonene om at partssamarbeidet må aktiveres fremover.

Pågående prosesser

Vi har full forståelse for at situasjonen rundt koronaviruset og ekstraordinære tiltak knyttet til dette har øverste prioritet hos departementet fremover. Dette vil selvfølgelig også påvirke og forsinke andre arbeidsoppgaver. Samtidig er det satt i gang tunge og viktige prosesser av stor betydning for sektoren; blant annet oppfølging av UH-lov-utvalget og styringsgjennomgangen. Av viktige prosesser utenfor KDs område vil vi også nevne den såkalte områdegjennomgangen som skal se på en eventuell overføring av forvaltningsansvaret for flere av universitetenes eiendommer til Statsbygg.

Er det mulig å få en kort orientering om prosessen knyttet til disse sakene og hvordan man vil involvere sektoren?

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet