Langtidsplan uten penger

Stortingsbehandlingen har ikke gjort Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning mer økonomisk forpliktende.
– Mye ambisjoner og lite penger. Det er ikke det norsk forskning trenger, sier Guro Lind.

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

Stortingets Utdannings- og forskningskomité la 7. februar fram sin innstilling til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Målet med langtidsplanen er å koordinere forskningspolitikken på tvers av sektorer og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet. 

Men Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind savner nettopp langsiktighet og forutsigbarhet i Stortingets innstilling.

– Til tross for en helt entydig tilbakemelding fra en samlet sektor, mangler det fortsatt en forpliktende plan for finansiering. Dette kan bli en tiårsplan med mye ambisjoner og lite penger. Det er ikke det norsk forskning trenger, sier Lind.

Antall samfunnsoppdrag utvides og enda et oppdrag (sirkulær økonomi) skal inn i planen.

– Det er et viktig samfunnsoppdrag som er tatt inn, men behandlingen i Stortinget illustrerer dessverre problemet med planen. Forskerne skal løse stadig flere samfunnsoppgaver, men politikerne evner ikke å sikre dem langsiktig og forutsigbar finansiering. Det er ikke slik vi bygger sterke forskningsmiljøer, mener Lind.

Høyre og Venstre har foreslått at regjeringen må «legge fram en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for finansiering av langtidsplanen med tydelige prioriteringer i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 2023.». Dette forslaget har ikke flertall i komiteen.

Positivt om rekruttering og arbeidsvilkår

Komiteen understreker i sin innstilling forskernes betydning for å nå målene i planen, og er bekymret for forskeryrkets attraktivitet. Komiteen siterer også Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022, som viste at bare en av tre unge forskere og bare en av fem postdoktorer vil anbefale andre unge en forskerkarriere.

– Det er positivt at komiteen ser utfordringene med rekruttering til forskeryrket, og at de vil følge opp dette i forbindelse med behandlingen av både UH-loven og gjennomgangen av forskningssystemet. Samtidig ville nettopp mer forutsigbar finansiering vært et utrolig viktig bidrag for å bekjempe midlertidighet og gjøre forskeryrket mer attraktivt, avslutter Lind.