Vil slå et slag for dosenten

Landets dosenter har samlet seg for å danne en egen interesseforening. Forskerforbundets leder Guro Lind hilser den nye foreningen velkommen.

– Det er på tide å ruste opp karriereløpet for profesjonsfagene. Dette er særlig profesjonsfagenes karriereløp, hvor dyktige folk fra praksisfeltet rekrutteres inn til utdanningen og i hovedsak vier seg til profesjonsutvikling og undervisning. Mange av de som starter i en universitets- eller høyskolelektorstilling, opplever imidlertid at det eneste som ser ut til å telle for en videre karriere er å ta en doktorgrad og gå inn i et akademisk forskningsspor, sier Lind.

Hun mener flere institusjoner, i jakten på universitetsstatus og akkreditering, har behandlet kvalifisering til førstelektor og videre til dosent stemoderlig. Men på tross av at dagens ordning er lite i bruk, velger heldigvis noen å vie seg til dette viktige løpet.

– Nå må vi få slutt på den stemoderlige behandlingen av dosentene. Vi trenger mangfold og vi trenger en god og anerkjent karrierestige for dyktige undervisere og profesjonsutøvere. Vi kan starte med å lage en bedre og mer institusjonalisert opprykksordning til førstelektor, kall det gjerne en «lektorgrad», og gi det en tilsvarende høytidelig ramme som doktorgraden, foreslår Lind.

Hun vil også få på plass nasjonale felleskriterier med rom for mangfold og egenart i bedømmingen videre til dosentkompetanse.

– Dette vil på den ene siden gi en mulighet til meritterte undervisere som ønsker å vie seg mest til undervisningsgjerningen, men vil også være profesjonsveien til en toppstilling. Dosentløpet er dermed profesjonsutdanningenes mulighet til å utforme et tilpasset karriereløp med sine særpreg, hvor erfaring fra praksisfeltet og utviklingsarbeid kan tillegges stor vekt. Dosenten er på mange måter den «praksisprofessoren» noen har etterlyst, mener Lind.

Forskerforbundet ønsker ikke å gi avkall på de forskningsmessige kravene til en professorstilling.

– Dosentstillingen er viktig for akademia og bør revitaliseres og dyrkes fram som en attraktiv og alternativ karrierevei til professorat. Det er mange kvinner i undervisningsintensive utdanninger, og ved å styrke dette karriereløpet vil vi også kunne få flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger. Mitt viktigste budskap er at dette lektorløpet på ingen måte er annenrangs, avslutter Lind.