Positive signaler om forskningsfinansiering

Hatlen-utvalget ble nedsatt 9. september 2021 og har hatt som oppgave å vurdere og komme med forslag til endring i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Nå foreligger rapporten. Forskerforbundet har gitt innspill til utvalgets arbeid, hvor hovedbudskapet har vært at forskningsfinansieringen må bidra til større langsiktighet, forutsigbarhet og effektiv tidsbruk for både institusjoner og enkeltforskere.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind finner flere spor av innspillene i utvalgets anbefalinger.

– Det er svært positivt at finansieringsutvalget tar til orde for mer overordnet styring og færre indikatorer, og ikke minst at nye satsinger på desentral utdanning og livslang læring må finansieres over rammebevilgningen. Norsk forskning vil styrkes av større grunnbevilgninger og mer langsiktig forskningsfinansiering, sier Lind.

Samtidig er hun skuffet over at utvalget foreslår å videreføre dagens fordeling mellom grunnbevilgning og prosjektfinansiering.

– Her hadde vi ønsket oss et signal om økt grunnfinansiering og mer langsiktighet i finansieringen av sektoren, understreker hun.

Utvalget anbefaler blant annet at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal få en tydeligere plass som regjeringens verktøy for satsing og dimensjonering. Den vil også vektlegge utviklingsavtalene sterkere i styringen av universiteter og høyskoler, også økonomisk.

– Vi er glade for at utvalget presiserer at utviklingsavtalene ikke skal følges av nye kvantitative indikatorer, og særlig at utvalget ikke anbefaler å innføre en indikator for relevant arbeid etter endt studium. Dette er helt i tråd med våre innspill. Men vi har selv foreslått at nye satsinger skal kunne følges opp økonomisk gjennom utviklingsavtalene, og dette har også utvalget anbefalt. Det er også positivt at utvalget foreslår å redusere antallet resultatbaserte indikatorer fra 8 til 2, sier Lind.

Mye av debatten har handlet om forslaget om å fjerne «publiseringsindikatoren». Her er Lind mer delt.

– Publiseringsindikatoren har gitt en voldsom økning i publisering, men har også hatt bieffekter i form av uønskede tilpasninger og publiseringspress. Utfordringen med at denne indikatoren forsvinner samtidig som utdanningsindikatorene beholdes, er at det kan gi en ubalanse i favør utdanning. Vi vet at forskningstiden til de vitenskapelig ansatte allerede er hardt presset, sier Lind.

Hatlen-utvalgets anbefalinger skal nå på høring – også internt i Forskerforbundet.

– Det er delte meninger om enkelte av disse spørsmålene i Forskerforbundet, ikke minst knyttet til publiseringsindikatoren. Nå vil vi ha lokallagenes erfaringer og argumenter på bordet, før vi gir departementet våre innspill, avslutter Lind.