Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Vil ha mer diskusjon rundt akademisk frihet

Over hundre medlemmer deltok da Forskerforbundet inviterte til webinar om akademisk frihet. - Interessen kan tyde på for lite informasjon og diskusjon om temaet ved institusjonene, sier spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng.

04.05.2021

Spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng

(Spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng)

Hvilke rammer og vilkår har akademisk frihet og ytringsfrihet i akademia? Det var spørsmålet da Forskerforbundet inviterte til webinar om akademisk frihet og ytringsfrihet i akademia. Advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas, forsker Marte Mangset, professor Hans Petter Graver, professor Stig Strandli Gezelius og forsker Kathrin Pabst innledet om ytringsfrihetens vilkår i akademia, instituttsektoren og museumssektoren.

Spesialrådgiver og kursansvarlig Jon Wikene Iddeng forteller at det er første gang på lenge at Forskerforbundet arrangerer et slikt seminar.

- Ytringsfrihet for forskere er et aktuelt tema, og ikke bare på grunn av en negativ utvikling internasjonalt. Også her hjemme har det dukket opp saker de siste årene som viser hvor viktig det er å informere om og forsvare den akademiske friheten, sier han.

I sin innledning trakk Jon Wessel-Aas blant annet frem tidligere fiskeriminister Per Sandbergs forventning om at forskerne på Havforskningsinstituttet skal være næringsvennlige, og NTNUs refs av forsker Øyvind Eikrem for å skade instituttets omdømme.

- Vi ser slike saker med jevne mellomrom, ikke minst knyttet til spørsmål der forskerne står i krysspress mellom fri forskning og politiske eller økonomiske hensyn. Oppdrettslaks, ulv og innvandringspolitikk er noen eksempler. For oss som fagforening er det viktig at medlemmene våre kjenner sine rettigheter, og at de vet at vi alltid støtter deres lovbeskyttede rett til frie ytringer, sier Iddeng.

I sitt foredrag trakk Hans Petter Graver fram at akademisk frihet er under press, og at den omfatter mer enn det som er lovfestet i Universitets- og høyskoleloven. Graver mener derfor det ville være en fordel om vitenskapens frihet mer overordnet var grunnlovfestet.  

Iddeng mener temaet bør diskuteres mer.

- Interessen for webinaret tyder på at mange savner informasjon og diskusjon rundt akademisk frihet og ytringsfrihet. Hvor går grensene og hva er forskerens eget ansvar? Her tror jeg flere institusjoner kunne gjort mer, noe en survey fra 2015 også tyder på. Der sier bare 18 prosent at deres egen institusjon har bidratt med en god introduksjon til akademisk frihet, og 4 av 5 forskere sier de ønsker mer informasjon, sier Iddeng.

Han minnner om hva som står på spill.

- Akademisk frihet er en forutsetning for at vitenskapelig ansatte i alle fagområder kan og vil utfordre etablerte sannheter og flytte grensene for vår kunnskap. Derfor er det så viktig at forskningsresultater formidles fritt og blir gjenstand for kritisk prøving fra andre forskere, avslutter Iddeng.

Les mer om akademisk frihet i Forskerforbundets skriftserie:
2017-1_Akademisk_frihet.pdf (forskerforbundet.no)

  • Del denne siden: