Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans: Forventer ressurser til gjennomføring

Fredag 12. mars la regjeringen fram stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og mandag 15. mars ble meldingen presentert på et lanseringsseminar. Målet er å «skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv».

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er usikker på om meldingen er forpliktende nok til å sikre dette, og håper stortingsbehandlingen vil bidra.

– Stortingsmeldingen inneholder store forventninger, men presenterer få forslag til hvordan de ansatte skal kunne følge opp de nye oppgavene. Som talsperson for forskere og undervisere som skal gjennomføre denne reformen, sitter jeg igjen med mange spørsmål. Jeg håper stortingsbehandlingen vil gi flere svar, sier Lind.

Ikke minst gjelder det involvering av de ansatte.

– Hvis vi skal lykkes i å skape økt arbeidslivsrelevans og bedre samarbeid mellom akademia og arbeidsliv, er nøkkelen de ansatte og deres erfaringer. Til syvende og sist er det de som skal gjennomføre dette, så god medvirkning er helt sentralt, sier Lind.

Et annet spørsmål er knyttet til finansieringen. Å oppfylle alle forventningene i meldingen vil være ressurskrevende.

– I meldingen heter det at regjeringen «forventer at institusjonene prioriterer egne ressurser for å fremme arbeidslivsrelevans». Det lover ikke godt for finanseringen. Jeg vil minne om at universitetene og høyskolene har vært utsatt for ostehøvelkutt på nærmere halvannen milliard kroner de siste sju årene, og at det administrative støtteapparatet nå er på et minimum. Det er dette apparatet som nå blant annet skal skaffe praksisplasser i arbeidslivet med høy faglig kvalitet til et stort antall studenter, sier Lind.

Hun mener dagens ansatte vanskelig kan oppfylle ambisjonene i meldingen, uten å måtte nedprioritere andre oppgaver.

– Nå forventes det at de ansatte blant annet skal utvikle mer fleksible, digitale, studentaktive undervisningsformer, som skal integrere kunnskap om innovasjon og entreprenørskap, i samarbeid med arbeidslivet. Samtidig viser tidsbruksundersøkelsene at de vitenskapelige ansatte allerede jobber langt ut over normalarbeidsdagen for å rekke både undervisning, forskning og søknadsskriving. Skal vi lykkes i arbeidet med økt arbeidsrelevans, må de ansatte ha tid til dette arbeidet, understreker Lind.

Akademias samfunnsoppdrag

Lind vil minner også om akademias brede samfunnsoppdrag.

– Et underliggende premiss i meldingen synes å være at akademia i dag er lite relevant. Det stemmer ikke. For det første pågår det mye godt samarbeid og utviklingsarbeid allerede. For det andre vet vi at de fleste studenter kommer i jobb, og at arbeidsgiverne er fornøyde med den kompetansen kandidatene har med seg. Vi støtter selvfølgelig målet om mer studentaktive læringsformer og flere felles forsknings- og utviklingsprosjekt med arbeidslivet. Samtidig er vi helt avhengige av forskningsmiljøer som kan drive grunnforskning med et langsiktig perspektiv, sier Lind.

Hun er opptatt av at det ikke er noen motsetning mellom arbeidslivsrelevans og det brede samfunnsoppdraget.

– Det brede mandatet med vektlegging på forskning, dannelse og det å være et kritisk korrektiv, er ikke bare en viktig del av kvaliteten ved selve utdanningene, men også et viktig bidrag til kvaliteten på den enkelte uteksaminerte kandidaten og dennes relevans for arbeidslivet. Vi må ikke komme dit at universitetene og høyskolene skal dreies mot å «produsere» forskning og undervisning som er tilpasset arbeidslivets raskt skiftende behov. Det er ikke veien til økt kvalitet i høyere utdanning, presiserer Lind.

Meldingen er på sitt beste når den diskuterer praksis i utdanningene, mener hun.

– Kravet om mer og bedre praksis støttes helhjertet av oss, og her har også meldingen flere interessante forslag. Våre medlemmer har mange erfaringer å bidra med i det videre arbeidet for praksisnære utdanninger. Vi vil også trekke fram verdien av den kontaktflaten mot arbeidslivet som følger både av samarbeid om praksis og av den økte satsingen på etter- og videreutdanningstilbud. Dette kan fagmiljøene bruke til å videreutvikle grunnutdanningene, avslutter Lind.