Sparebluss for forskningsinstitutter

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at både miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter får mindre penger å rutte med i 2022.

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Et av Forskerforbundets viktigste krav til budsjettet, har vært at grunnbevilgningene til forskningsinstituttene må økes.

Men med regjeringens forslag til statsbudsjett vil både samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter og miljøinstituttene få en realnedgang i sine bevilgninger. Det vil si at veksten i bevilgninger er lavere enn den forventede prisveksten.

– Det er bra at regjeringen nok en gang øker grunnbevilgningene til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, men det er ikke akseptabelt at andre deler av instituttsektoren får mindre penger å rutte med neste år. Det betyr mindre forskning på viktige områder for samfunnet vårt, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.

Realnedgangen for de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene er på 0,5 prosent, tilsvarende det såkalte «ABE-kuttet» i staten. Primærnæringsinstituttene får videreført sine bevilgninger, mens de teknisk-industrielle får en realøkning på 3,7 prosent i 2022.

Kutt i forskningsaktiviteten vil få konsekvenser, mener Guro Lind.

– Vi er nødt til å få ut forskningspotensialet i instituttsektoren hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet og en krevende omstilling av norsk økonomi. Både samfunnsvitenskapelige institutter, primærnæringsinstitutter og miljøinstitutter har en viktig rolle i denne omstillingen, i tillegg til andre samfunnskritiske oppgaver. De burde fått økning i sine grunnbevilgninger, mener Lind.

Hun minner om at instituttsektoren er avhengig av ressurser til kunnskapsutvikling på områder som oppdragsmarkedet ennå ikke er villig til å betale for.

– Instituttene forventes å drive inn forskningsmidler fra EU, men har rammebetingelser som ikke kan måle seg med tilsvarende institutter i Europa. De har en grunnfinansiering på mellom 20 og 50 prosent, mens de norske i gjennomsnitt lå på ca ti prosent i 2019. Dette rimer dårlig med de ambisjonene regjeringen har for norsk deltakelse i Horisont Europa og målet om økt høyere returandel, sier Lind.

Hun oppfordrer den påtroppende regjeringen til å ta affære.

– Et nytt flertall på Stortinget bør finne sammen og sørge for at hele instituttsektoren får økte grunnbevilgninger i 2022. Det vil være et viktig bidrag i arbeidet for kunnskapsutvikling, velferdsutvikling og bærekraft, oppfordrer Lind.