Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Lanserer ny modell for postdoktorordningen

Postdoktorordningen bør forbeholdes reell kvalifisering til en vitenskapelig toppstilling, og vare i fire år. Det foreslår Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere. Slik vil de hindre at postdoktorene brukes som midlertidig prosjektarbeidskraft.

11.03.2021

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Nylig la NIFU fram en rapport om postdoktorordningen på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. 

Undersøkelsen viste at mange ledere bruker postdoktorer fordi de trenger midlertidig arbeidskraft på forskningsprosjekter, og ikke som en kvalifiseringsstilling slik lovverket krever. I kjølvannet av rapporten har flere postdoktorer fortalt om sin hverdag:
Postdoktorer blir utnyttet (forskerforum.no)
Postdoktor: én sjanse – stor risiko (forskerforum.no)
«Mange sliter seg ut på veien mot en fast jobb og gir opp akademia» (khrono.no)
Hva vil OsloMet og Curt Rice med sånne som meg? (khrono.no)

Nå har Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere sammen lagt fram et forslag til en ny modell for postdoktorordningen. Målet er tryggere og mer attraktive karriereveier for de unge forskerne. 

– Problemet i dag er at postdoktorordningen brukes som en anledning til å fylle løpende kompetansebehov med midlertidig prosjektarbeidskraft. Dermed har bruken av ordningen eksplodert. Men det var ikke slik postdoktorordningen var ment, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

I loven er nemlig ordningen definert som en «kvalifisering for vitenskapelig toppstilling».

– Meningen er at postdoktoren i sitt åremål skal få kvalifisering innen forskning og undervisning, og at det skal legges en plan for dette. Derfor foreslår vi at forskriften må tydeliggjøre disse kravene, og institusjonenes ansvar for å følge dem opp.

I Forskerforbundets modell ligger følgende elementer:

  • Tre år av postdoktorperioden øremerkes til FoU-virksomhet, med hovedvekt på selvstendig forskning.
  • Ett år av perioden avsettes til utvikling av undervisnings- og veiledningskompetanse. Dette inkluderer kurs/program (minimum 200 timer) som sikrer grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning, tilsvarende kravene til førsteamanuensisstilling.
  • Stillingen bør inneholde et element som fordrer opphold ved, eller samarbeid med andre utenfor egen institusjon.
  • Institusjonen skal utarbeide en utviklingsplan i forkant av ansettelse som ledd i den individuelle oppfølgingen av postdoktoren

Med en slik modell mener Lind at diskusjonen om én eller flere postdoktorperioder, i forbindelse med en ny universitets- og høgskolelov som legges fram denne våren, vil falle bort. 

– Det gir lite mening å gjennomføre et omfattende kvalifiseringsarbeid flere ganger, verken for institusjonen eller forskeren. Med vår modell vil ordningen bare brukes ved et gjensidig ønske om å kvalifisere postdoktoren til en fast stilling, sier Lind.

Behovet for løpende arbeidskraft bør løses på andre måter, mener hun.

– Det bør dekkes gjennom vanlige ansettelser i tråd med de alminnelige reglene i norsk arbeidsliv. Det er slik man løser kompetansebehovet i alle andre deler av arbeidslivet, og det er ingen grunn til at det skal være annerledes innenfor forskning og høyere utdanning. Det innebærer selvfølgelig også muligheten for oppsigelser dersom det blir nødvendig, understreker hun.

Se også felleskronikk i Khrono - en ny modell for postdoktorordningen

  • Del denne siden: